Ekspertsvar samboer med depresjon

[Gjest Rådvill samboer]

Jeg bor ilag med en mann som viser veldig tydelige tegn på depresjoner. Han nekter selv for at han er syk, og nekter å prate med noen (inkludert meg) om det. Men samtidig så går han med selvmordstanker, er bestandig negativ, setter seg uoppnåelige mål, for så å bli skuffet over å ikke klare dem. Forholdet vårs skranter veldig, vi har ikke sex, og han klarer å vri alt jeg sier om til å bli kritikk mot han.han endrer meninger i løpet av få dager. Han mistrives med seg selv og det livet han lever.Han mener nå at vi skal gå fra hverandre, men jeg ser ikke hvordan det skal gjøre ting bedre?Han vil jo fortstt slite med tankene sine. Jeg tror han skyver meg unna nå fordi jeg er begynt å kjenne han "litt for" godt. Dette er veldig vanskelig å forholde seg til. Jeg vil veldig gjerne at forholdet skal vare, men jeg mener han bør få hjelp. Hvordan skal jeg da gå frem for å snakke med han om dette, for å ikke gjøre alt verre? Han er utrolig sensitiv for alt jeg sier, og jeg vet han blir å reagere med sinne...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan var hans funksjon (arbeid/utdanning) før han fikk denne depresjonen, og hvordan er den nå?

[Gjest Rådvill samboer]

Hvordan var hans funksjon (arbeid/utdanning) før han fikk denne depresjonen, og hvordan er den nå?

Han er 32 år og har 3 jobber. Det er som om han er oppsatt på penger. Han mener vi ikke kan få barn fordi han har ikke råd til det. Men vi har begge gode jobber, tjener godt og lider ingen økonomisk nød. Vi har nettopp kjøpt oss hus også. Disse problemene hans går veldig opp og ned, og etter som jeg har forstått, så går dette mange år tilbake i tid ( før min tid med han), men han vil ikke snakke om det. Han snakker verken om sine problemer med venner eller familie. Når han er på sitt mest dystre, så er jeg redd for hva han kan gjøre seg selv. Jeg ringte psykiatrisk senter her vi bor, men ingen kom inn dit uten legehenvisning. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han mener selv at med litt trening blir han frisk....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han er 32 år og har 3 jobber. Det er som om han er oppsatt på penger. Han mener vi ikke kan få barn fordi han har ikke råd til det. Men vi har begge gode jobber, tjener godt og lider ingen økonomisk nød. Vi har nettopp kjøpt oss hus også. Disse problemene hans går veldig opp og ned, og etter som jeg har forstått, så går dette mange år tilbake i tid ( før min tid med han), men han vil ikke snakke om det. Han snakker verken om sine problemer med venner eller familie. Når han er på sitt mest dystre, så er jeg redd for hva han kan gjøre seg selv. Jeg ringte psykiatrisk senter her vi bor, men ingen kom inn dit uten legehenvisning. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han mener selv at med litt trening blir han frisk....

"Han mener selv at med litt trening blir han frisk...."

Siden han mener han ikke er helt frisk, ville jeg satt en tidsfrist for når treningen skal virke. Virker det ikke innen denne dato, får han søke ytterligere hjelp feks hos fastlegen.

[lei mann]

Uff.. Ikke noe morsomt for deg dette, selv kjenner jeg meg veldig igjen i måten du beskriver mannen. Hadde verdens beste kjæreste som ville ha meg over alt på jord, hun ville også jeg skulle få hjelp av psykolog, jeg følte meg bare mer pressa og trakk meg fra forholdet... Angrer noe utrolig nå, skulle hørt på henne og gått til psykolog. Nå har kjæresten funnet seg ny og livet mitt er nå helt forferdelig. Eneste tipset jeg har til deg er at du prøver igjen og få ham til psykolog, forklare han at det ikke er unormalt og at ingen behøver å få vite om dette. Behøver ikke få henvisning via fastlegen, kan bestille time hos privat praktiserende psykolog. Håper du lykkes i å hjelpe mannnen din...