Tilbake i verden

[frk.s]

Hei!

Funderer og funderer og lurer på om noen kan komme med tips eller innspill..?

Like før jul ble jeg deprimert og helt utslitt..

Jobbet på et sted der behovet var utømmelig, ledelsen mangelfull og klarte ikke å begrense meg..

Så har jeg vært sykemeldt frem til nå. Ikke enkelt, men har trent masse og prøvd å bygge meg opp..

Nå har jg begynt å jobbe for et vikarbyrå. Skal jobbe 50%, men må jo ta de oppdragene jeg får, så nå er det 3 dager forrige uke og nå 5 dager i strekk..

Kjenner meg så sliten, men vil jo så gjerne "tilbake i verden!"

Jeg kjenner meg så liten, sliten og trist og kjenner at det nok hadde vært mye bedre å jobbe halve dager.. På "utsiden" virker jeg frisk og fin, men det er bare tirsdag i dag og jeg kjenner meg flat...

Det er såå nederlag å ikke få til dette!!

Trist...

[Gjest Jente31]

For meg virker det som du ikke greier å sette grenser for deg selv, og at du sliter deg ut ved å ikke gjøre det.

Jeg vet ikke om det er sånn for deg.. men jeg skjønner at det er et nederlag å ikke klare å få det til, jeg har vært der selv hvor min verden raste sammen fordi jeg ikke klarte å gjøre alt lenger, slik som jeg gjorde før.

Jeg har jobbet hardt for å godta at jeg bare må begynne å ta hensyn til meg selv, fordi det løpet jeg kjørte før, var med å gjøre meg dårlig.

For å klare dette, satte jeg meg små, istedet for svære, mål i hverdagen.

Men dette er meg :-)

[frk.s]

For meg virker det som du ikke greier å sette grenser for deg selv, og at du sliter deg ut ved å ikke gjøre det.

Jeg vet ikke om det er sånn for deg.. men jeg skjønner at det er et nederlag å ikke klare å få det til, jeg har vært der selv hvor min verden raste sammen fordi jeg ikke klarte å gjøre alt lenger, slik som jeg gjorde før.

Jeg har jobbet hardt for å godta at jeg bare må begynne å ta hensyn til meg selv, fordi det løpet jeg kjørte før, var med å gjøre meg dårlig.

For å klare dette, satte jeg meg små, istedet for svære, mål i hverdagen.

Men dette er meg :-)

Du har nok unektelig et godt poeng!

Har jobbet mye med å finne og sette grenser, men akkurat nå føler jeg meg litt tilbake på start...

Hvordan kom du deg ut i jobb igjen?

[Gjest Jente31]

Du har nok unektelig et godt poeng!

Har jobbet mye med å finne og sette grenser, men akkurat nå føler jeg meg litt tilbake på start...

Hvordan kom du deg ut i jobb igjen?

For meg høres det ut som du ikke klarer å holde deg innenfor dine grenser i praksis..

Skjønner at det er et kjempenederlag, men det er utrolig viktig at du tar hensyn til disse grensene og sier "nei" - ikke bare til arbeidsgiver, men også til deg selv. Det er min erfaring.

vet det kan være vanskelig. For min del har det vært en treningsak, og jeg jobber enda med saken - men jeg har altså erfart at det er mulig :-).

Etter råd fra nhd, kastet jeg meg ut i en deltidsjobb selv om jeg var langt nede og hadde angst (trolig pga depresjonen), og jobben innebar mye kontakt med folk. men. Jeg er i dag glad for at jeg hørte på han, for det har bidratt til min bedring.

Til å begynne med hjalp en psykiatrisk sykpleier meg med å sette grenser. Hun passet f.eks på at jeg ikke jobbet mer enn så og så mye,- og vi møttes hver uke til å begynne med.

Men om jeg hadde jobbet overskredet disse grensene, så snakket vi om det etterpå, og prøvde å finne løsninger til hva jeg kunne gjøre neste gang det evt skulle skje. Og ja, det skjedde, flere ganger også - men for hver gang ble jeg mer og mer bevisst, og jeg opplever nå at jeg faktisk greier å ta hensyn til meg selv og si nei i større og større grad. Men som sagt - det har tatt tid, og det har for meg vært en treningsak.......

Jeg begynte i det små, og har brukt tiden til hjelp. Jeg jobber fortsatt ikke så mye, bare 40 prosent (men så var smellen så stor også, at jeg bare har måttet bruke tida til hjelp).

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil greie å jobbe full stilling mer heller, det vil tiden vise, men målet mitt er at når jeg er ferdig å reise så langt som jeg gjør for behandling, så skal jeg bruke den energien på å øke i jobben, ihvertfall til 50 prosent, kansje også 60 - vi får se. Må vel høre litt på fagpersonene også :-)

Hvordan har ditt opplegg vært, har du noen form for støtte, slik som jeg hadde/har? Får du noen annen hjelp i tillegg? Bare skriv mer om du vil, jeg vil prøve å svare så godt jeg kan, men merker jeg er litt sliten i hodet i kveld, så det kan hende det blir litt kaotisk svart. Men bare spør mer om du vil også, eller om noe er uklart også.

[Gjest litt mindre trist..]

For meg høres det ut som du ikke klarer å holde deg innenfor dine grenser i praksis..

Skjønner at det er et kjempenederlag, men det er utrolig viktig at du tar hensyn til disse grensene og sier "nei" - ikke bare til arbeidsgiver, men også til deg selv. Det er min erfaring.

vet det kan være vanskelig. For min del har det vært en treningsak, og jeg jobber enda med saken - men jeg har altså erfart at det er mulig :-).

Etter råd fra nhd, kastet jeg meg ut i en deltidsjobb selv om jeg var langt nede og hadde angst (trolig pga depresjonen), og jobben innebar mye kontakt med folk. men. Jeg er i dag glad for at jeg hørte på han, for det har bidratt til min bedring.

Til å begynne med hjalp en psykiatrisk sykpleier meg med å sette grenser. Hun passet f.eks på at jeg ikke jobbet mer enn så og så mye,- og vi møttes hver uke til å begynne med.

Men om jeg hadde jobbet overskredet disse grensene, så snakket vi om det etterpå, og prøvde å finne løsninger til hva jeg kunne gjøre neste gang det evt skulle skje. Og ja, det skjedde, flere ganger også - men for hver gang ble jeg mer og mer bevisst, og jeg opplever nå at jeg faktisk greier å ta hensyn til meg selv og si nei i større og større grad. Men som sagt - det har tatt tid, og det har for meg vært en treningsak.......

Jeg begynte i det små, og har brukt tiden til hjelp. Jeg jobber fortsatt ikke så mye, bare 40 prosent (men så var smellen så stor også, at jeg bare har måttet bruke tida til hjelp).

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil greie å jobbe full stilling mer heller, det vil tiden vise, men målet mitt er at når jeg er ferdig å reise så langt som jeg gjør for behandling, så skal jeg bruke den energien på å øke i jobben, ihvertfall til 50 prosent, kansje også 60 - vi får se. Må vel høre litt på fagpersonene også :-)

Hvordan har ditt opplegg vært, har du noen form for støtte, slik som jeg hadde/har? Får du noen annen hjelp i tillegg? Bare skriv mer om du vil, jeg vil prøve å svare så godt jeg kan, men merker jeg er litt sliten i hodet i kveld, så det kan hende det blir litt kaotisk svart. Men bare spør mer om du vil også, eller om noe er uklart også.

Tusen, tusen takk for svar!!

I dag ser alt litt lysere ut, men jeg ble såå glad for svaret ditt!

Kjenner meg så godt igjen i det du sier..

Bakgrunnen for mld er at jeg ble veldig forkjølet i helgen, men gikk likevel på min nye jobb mandag og tirsdag. Var ikke bra og burde nok holdt meg hjemme, men ville klare!

Ble kjempelei på tirsdag (da jeg skrev mld) og var helt fortvilet da jeg kom hjem fra jobb..

Fikk angstannfall, som jeg ikke har hatt på to mnd og gikk rett i kjelleren..

Måtte ta en liten alvorsprat med megselv og snakket med legen onsdag. Heldigvis har jeg en super lege!

Vet at jeg er vokst opp i et hjem der den ene forelderen "aldri" er syk og den andre konstant klager over sykdom..

Innså i går at dette er jeg merket av!

Hadde noen sendt meg hjem fra jobb, hadde det vært ok, men å si ifra selv var ikke på tale...

Helt riktig som du sier at dette har med grenser å gjøre!

Synes jeg er blitt mye flinkere, men synes det er såå vannskelig!

Noen gode tips?