Å hate den vi elsker.

[Gjest Ann Gunn]

Hva kan gjøres med hatet og avskyen vi kan føle ovenfor den vi elsker når fortiden (incest, overgrep) sliter på oss når vi er sterke og resurssterke voksne mennesker?

Er ferdig for flere år siden med medisiner (a.dep), behandlinger (samtaler, psykomotorisk fysioterapi). Behandlinger og medisiner for depresjon og noe angst pågått ca et par år.

Alt annet som familie, jobb etc. er på plass.

Partner er et flott menneske, men hans egosentriske holdning sliter (han er slik uten å ville være stygg, han er bare vant til å kunne ta mest hensyn til seg selv og gjøre derfor dette litt for ofte fordi han "glemmer" hennes behov som voksent menneske) såpass at hun nå har kommet dit hen at hun samtidig som hun føler kjærlighet, forelskelse, godhet og tålmidighet føler ansky, hat og håpløshet.

Og det humoristisk blide og kjærlige menneske hun pleier å være er - i forhold med den hun elsker - blitt til en bitter, sur, sint og hatefull kjærring i store perioder ad gangen.

Det er vanskelig å føle grenseløs god kjærlighet for et menneske som hun samtidig føler er patetisk og føler avsky og hat til.

Hva kan hun gjøre?