Burde jeg hatt en behandler?

[Gjest]

Jeg har vært innom psykiatrien i mange år, men når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt noen behandler. Tiden jeg har gått psykiater/psykolog har gått med til utredning og medisinsnakk.

Jeg lurer på om jeg kunne hatt nytte av en behandler.

Hvis jeg skal ha en behandler (tenkte på psykolog da), så må jeg bytte "behandler" (jeg får medisiner av denne personen, men er aldri til samtale). Det kan jo være dumt, da jeg da får en person som ikke kjenner meg overhodet. Men det kan sikkert komme noe bra ut av det og.

Hva er det egentlig man gjør hos en psykolog? Får man "hjemme-oppgaver" man skal prøve seg på? Hvor ofte er det vanlig å gå til en psykolog?

[Gjest D*lilith]

Hvis du føler du vil ha nytte av det så : )

Jeg gikk til psykolog hver fjortende dag,men syns ikke det hjalp noe særlig,vi bare snakket om hvordan jeg hadde det,og ting jeg måtte gjøre.

[Gjest D*lilith]

Jeg vil jo ikke kreve mer enn jeg har krav på. Blir så dumt å sitte der om du har mast til deg noe du egentlig ikke skulle hatt.

Jeg tror nok du har krav på det,det har jo foressten alle som føler behov for en psykolog,skulle tro det i alle fall...og du sliter jo psykisk.

[Gjest D*lilith]

Kanskje jeg rett og slett er for tafatt til å ha en psykolog... bedre med et gamlehjem liksom.

Nei,nå må du gi deg,du er jo flink og tar medisinene dine : )

Da er det verre med meg som ikke gjør som psykologen sier,da kan man ikke få hjelp...når man ikke gjør det som hjelper,jeg orka bare ikke mer medisiner.

[Gjest D*lilith]

Har alle krav på det?

Har de ikke det da?

[Gjest D*lilith]

De har ikke sagt noe om det?

Det som har skjedd er at min psykiater ikke ville gi mer flere timer. Han mente vel det ikke var nødvendig, i og med at jeg har den samtalegruppa.

Samme mente min psykolog,jeg hadde jo gruppa og sykepleier,så da trengte jeg ikke han,men jeg tror det er fordi jeg slutta på medisinene....da var det ikke håp lenger liksom.

Men han om det : )

De sier og gjør så mye rart de der psykologene,tror de har svaret på alt,men det har de ikke.

[Gjest D*lilith]

Den samtalegruppa syns jeg er så mongo. Jeg klarer ikke bli endel av den, og jeg bare sitter der uten å delta. Har ikke troen på at det skjer noen fremgang heller.

Sier ikke så mye i min gruppe jeg heller,bare når vi tar runden om hvordan vi har det for tia.

Det at du klager burde vel ikke stoppe deg fra å få behandling,det finnes jo håp for alle : )

[Gjest D*lilith]

Jeg syns det var dårlig praksis. Det bør være mulig i Norge 2008 å velge en behandling uten medisiner, hvis man har noe imot det, eller man ikke reagerer bra på de. Vi har penger nok uten å måtte dope ned alle og enhver.

Førte gangen jeg var innlagt også var det sånn,jeg trodde jeg var der for å samle krefter,men nei "Du er her for å prøve ut medisiner" sa de...når jeg ikke tok dem sendte de meg hjem.

[Gjest D*lilith]

Klarer ikke fortelle hvordan jeg har det engang jeg. Det bare klikker oppe i hodet mitt. Det er noe som sperres av, det er veldig gjenkjennelig. Så jeg bare snakker om noe annet. Som f.eks. noe jeg har gjort.

Da snakker du litt i alle fall : )

[Gjest mener nå jeg]

Du har like god, eller bedre nytte av en god venn og turer i skogen.

[Gjest D*lilith]

Jeg hater psykiatriske sykehus.

De lar deg ikke tenke selv. De bestemmer alt for deg. De manipulerer deg om du er motvillig til behandlingen. De prakker i deg masse dritt. Jeg var ganske rastløs sist jeg var innlagt, og neimen ville de ikke prakke på meg medisiner mot parkinson for å roe meg ned. De sa jeg var urolig pga. medisinene (de antipsykotiske), og da var behandlingen antiparkinsonmedisiner. Heldigvis kom jeg meg unna.

Og dette var et åpent sykehus basert på en frivillig innleggelse.

Ja,det er ikke måte på hva de vil stappe i folk,alt dreier seg jo om medisiner,ikke noen form for annen behandling,bare en tur i ny og ne.

[Gjest D*lilith]

De psykologene de sykehusene ansetter er noen skikkelig svikere. Det er vel de som tar seg av utredningen. Men samtaleterapi? Nada...

Nei,ingen samtaleterapi,blir bare observert av personale,så bringer de det videre...men forstår ikke hvordan de observerer,de sitter jo der med strikketøyet sitt og sosialiserer med hverandre.

[Gjest D*lilith]

Ja! Ikke sant. Akkurat.

Ikke rart det er så mange som sliter.

Nei det er ikke rart,man er jo overlatt til seg selv til og med når man er innlagt,da kan man lett bli tullerusk.

[Mista nikket]

Nei,ingen samtaleterapi,blir bare observert av personale,så bringer de det videre...men forstår ikke hvordan de observerer,de sitter jo der med strikketøyet sitt og sosialiserer med hverandre.

Er man en trenet observatør får en med seg veldig mye som skjer.

[Gjest D*lilith]

Mhm. Alt dreier seg om å holde de måltidene til de samme pinadø nøyaktige tidene. Ellers sitter de ansatte bare og leser aviser, strikker eller prater seg i mellom. De har jo også f.eks. timelange "behandlingsmøter", hvor de sitter å koser seg med kaffe og kake. Hvorfor heller ikke bare gjøre jobben sin og prate med pasientene? Det er jo liksom en grunn til at pasientene ikke prater av seg selv.

Ja,og det er en grunn for at pasientene er der,uff man kan bli oppgitt over mindre ting.

[Gjest D*lilith]

Er man en trenet observatør får en med seg veldig mye som skjer.

Har de tid til det når de stikker for harda livet,og prater seg imellom da?

Tror ikke det!

[Mista nikket]

Det er virkelig ikke mange av de ansatte som kan kalles "trenet"...

Det er ikke alltid en lytter til den som sitter vedsidenav. Strikking kan også gå helt automatisk

[Gjest D*lilith]

Åh, det at pasientene er syke har de ingen problemer med å forstå. Men det er liksom medisiner man skal kurere sykdom med, det er ikke å snakke med de syke.

Det er sant det...

Hadde vært artig og vært på et sykehus der man ikke tok medisiner,men det finnes vel ikke...der det var kun samtaleterapi for å bli bedre.

Så hadde det vært gøy med litt flere aktiviteter også,ikke bare sitte på rommet å glo i veggen,kan jo like godt sitte hjemme da.

[Mista nikket]

Det er virkelig ikke mange av de ansatte som kan kalles "trenet"...

Hvor du har vært kan jeg ikke svare på, men de stedene jeg kjenner til er de "trenet"

[Gjest D*lilith]

Hadde ikke syntes det hadde vært noe artig engang, jeg. Hvorfor kan man ikke bare få et bedre tilbud utenfor sykehusene? Da hadde man unngått mange innleggelser, tror jeg. Mange får jo nesten ingen hjelp annet enn på sykehus, og da blir det jo inn og ut hele tiden.

Jeg skal i alle fall ikke være noen svingdørspasient,noe de sa jeg kom til å bli hvis jeg ikke tok medisiner.

Nei,den psykiatrien kan de ha for min del,og ikke trenger jeg psykolog heller.

Men håper du får det da,men da må du jo forhøre deg med noen.