tanker

[Gjest Grønn iris]

Jeg har tenkt en del på dette med at noen velger å ta livet sitt.

Det har vært to i nærmiljøet mitt som har tatt det valget denne siste uka.

Da kollegaen min tok livet sitt var det så uvirkelig. Jeg skjønner fortsatt ikke at hun er død. Jeg kjente henne ikke så veldig godt. Allikevel føler jeg at jeg skulle gjort noe annerledes. Tatt henne imot på en annen måte.. noe. Så jeg skjønner kanskje bitte litt bedre hvordan de som virkelig sto nære tenker etter sånne hendelser.

Det er litt av et valg å ta. Det slo meg sånn i dag, Det er bare litt av et valg å ta. Særlig når man har barn. Det går ikke an å reversere det valget, ombestemme seg. Det er et endelig valg.

Da jeg var svært deprimert tenkte jeg en tid på at jeg ikke hadde lyst til å leve mer.

Jeg drev med litt selvskading og sånt, men egentlig mest for å be om hjelp.

Så tenkte jeg at om jeg skulle velge å ta livet mitt skulle det ikke være en impulsiv handlig gjort i ustabil tilstand. At jeg skulle ha vært uendret i dette ønsket i flere mnd før jeg gjennomførte det for det skremte meg sånn at det var sånt et endelig valg...

Jeg skjønte at jeg egentlig alltid har vært glad i livet...

Det var en slags åpenbaring.

Jeg må tilstå at jeg først og fremst ønsket å sende signaler da jeg tenkte på å ta mitt eget liv. Det som ble oppfattet av andre som selvmordsforsøk var i mitt tilfelle en demonstrasjon. Jeg sa i fra at jeg ikke hadde det bra og at folk skulle synes synd på meg. Pluss det var en ide om en måte å flykte på. Det har jeg alltid ønsket og gjort. Flyktet fra alt.

Og ja, det er jo svært egoistisk. Men det slo meg sånn plutselig at jeg ikke kan klare å sette meg inn i situasjonen. Det var så rart. Jeg vet bare at jeg alltid har vært for glad i livet til å virkelig ønske å dø, og jeg kan ikke dømme dem som ønsker det. For det må være et helvete som driver dem til å ta livet sitt når det har små barn... Eller kanskje de er så syke at de ikke vet hva de gjør. De innbiller seg kanskje at alle får det bedre uten dem.

Det noe med å bli fanget i det mørket...

Det tragiske ville vært hvis noen ønsket å sende et rop om hjelp, men døde i forsøket...

Jeg skulle ønske at folk kunne si ifra på en annen, mer direkte og ufarlig måte.

I dag tok jeg et valg.

Jeg vil LEVE.

[Gjest D*lilith]

Så bra at du vil leve,bra at du lever : )

Min bror prøvde å ta livet sitt tretten ganger,før han klarte det den fjortende.

Egentlig tror jeg mange av gangene var et rop om hjelp,men han fikk ikke den hjelpen han trengte,og vi som pårørende visste ikke hva vi skulle gjøre til slutt,kanskje han egentlig ønsket å leve men visste ikke hvordan,det er trist at det gikk som det gikk.

Alltid trist når noen tar selvmord,man sitter igjen med så mange spørsmål.