NHD - selvhjelp

[Gjest ArcticSummer]

Hei, jeg lurer litt på hva jeg bør gjøre, i tenårene slet jeg mye med sosial angst/unnvikende PF. dette har jeg til en viss/stor grad vokst av meg, og kan på julebord og sosial events, etc. ta på en en champagne personlighet. jeg fikk min første depresjon da jeg var 20, jeg tror jeg sliter en del med dystymi, som slår over i depressjon ved jevne mellomrom. hypomani lignende symptomer er sjeldne og svake, det er mer jobb energien/konsentrasjonen som varierer. Det som plager meg nå er mangelen på venner utenom jobben samt at jeg i en alder av 29 år ennå ikke har familie.....jeg var samboer med ei jente som virket koselig og hyggelig til å begynne med, vi hadde planer om familie og greier, hun hadde en manisk-depressiv bror, en far som viste klare tegn på Paranoid PF og Narsisstisk PF, selv tror jeg hun hadde Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse -Impulsiv Type og Dyssosial PF med sterke histroniske og narsisstiske trekk, komorbid med unipolar affektiv lidelse, (maniske anfall), vi hadde planer om familie men forholdet er nå slutt. Og jeg sliter. Jeg har fått tilbake noe av den sosiale angsten og unnvikende PF, og tror jeg har dystymi som grenser opp mot depresjon. men har selvsagt gode dager-------Jeg har en mor som forstår meg, men jeg tror far min kan ha Emosjonelt Ustabil PF - Impulsiv/eksplosiv Type, han har ingen medfølelse/empati, og forstår ikke mellommenneskelige ting, bare tekniske ting, men er veldig ærlig. Selv tror jeg min personlighet består av noe sånt som Covert Narissisme (noe som generer depresjon/angst), Paranoid PF lav grad (men uten oppfarende, motangrep, uten manglende impuls og sinnekontroll) ingen på jobben merker at jeg sikkert har paranoid PF (men tester på nettet sier at jeg har det + borderline lav grad), og jeg er veldig påpasselig med å fortelle om mitt privatliv, pga. mangel på venner må jeg ofte dikte opp hva jeg gjør i helgene for at folk skal oppfatte meg som normal og ikke få noe å bruke mot meg. kan nok også være litt sjalu til tider. Jeg har veldig mye anger, skyldfølelse, selvbebreidelse, medfølelse og empati, langt mer en normalbefolkningen, noe som igjen genererer depresjon. Jeg lurer også på om det går an å ha Borderline uten å ha manglende impuls og sinnekontroll, uten lyving og manipulering, bare med ustabilt selvbilde og selvdestruktive tanker? siden far min sikkert har EUPF - Impulsiv/eksplosiv type er dette godt mulig. Jeg tror min personlighet er noe sånn som dette: Covert Narsissisme 100% Paranoid PF 50-75% Borderline PF 30-50% Unnvikende PF 25% Avhengig PF 25% Hvis jeg har paranoid PF og Borderline trekk, ønsker jeg å bli bedre slik at jeg kan få et forhold til å vare, jeg ønsker også å bedre min sosiale fungering. Jeg ønsker også, kanskje å gjøre noe med de trekkene som fører til depresjon/mismot/sosial angst. Er det noen forslag til kosttilskudd, trening/egentrening, selvhjelp etc. som kan bedre situasjonen? jeg vil helst ikke ha noe i mappene mine. jeg har forsøkt å selvmedisinere meg selv tidligere med kaffe/te/sjokolade/varme bad/gode bøker/gode filmer/komedier/torsdagsklubben/nytt på nytt/nrk/alltidmoro/trening mot depressjon, tar ellers en pubrunde hver lørdag der jeg av og til treffer kjentfolk som jeg slår av en prat med. Jeg jobber på en stor arbeidsplass med mye folk, har en god venn der, men sliter ofte med ensomhet og tomhetsfølelse særlig på fritiden..Jeg er tradisjonelt flink på å etablere vennskap med jenter, men kameratskap med menn blir bare rent overfladisk, etter jeg ble tenåring. dette på tross av at jeg er hetero og jeg skjønner ikke hvorfor, kan være at jeg ikke er så fotball interessert.jeg føler meg mislykket og mindreverdig andre virker så etablerte og vellykkede. jenter legger også veldig vekt på dette med at man skal ha venner/kamerater som man har omgang med på privaten, ellers er man liksom unormal og det er noe galt med en. Jeg synes å ha litt paranoide (usynlige trekk) er en bra ting for å ikke rote seg borti feil folk eller gi folk noe som kan brukes mot meg i min bransje. Den senere tiden har jeg forsøkt å selvmedisinere meg med Berocca, Selolje, Kalsiumtabletter, Vitamineral, da jeg har hørt at omega 3-6-9 og B12 og B2 kan redusere depresjon/dystymi, og da jeg har hørt at B12, B2, Magnesium, Kopper, Kalsium, Sink, og Omega 3-6-9 kan virke humørstabiliserende, og redusere borderline trekk. jeg skulle ønske jeg ble flinkere p å forme vennskap, dvs få kamerater, at jeg ble mindre sjalu, og at jeg ble flinkere til å ikke buse ut med ugjennomtenkte ting, f.eks. frustasjoner over at å er det tomt på kontoen igjen, når jentene vil reise på enda en ferie.jeg skulle ønske at i krangler at jeg ble bedre til å ikke bite tilbake, men ble flinkere til å holde ting inni meg som en trykkoker. slik at det å bite tilbake ikke gjør konflikter verre. jeg er en veldig kortsint person, som egentlig ikke liker krangler, mitt sinne er mer en frustrasjon ut i tomme luften, ikke angrep rettet mot en person. jeg er ikke fornøyd med livet mitt pr i dag slik det er, hva kan jeg gjøre for å forbedre ting, jeg trener to ganger i uken, finnes det kosttilskudd, egentrening, har f.eks, yoga eller meditasjon effekt?, bør jeg ha terapi, eller bør jeg evt. ha tabletter, i så fall hvilke?