Hjertesukk..

[Gjest Jente31]

Han vil fortsatt ha makten over meg.. ha kontroll over meg.. når jeg er 'oppe' (har det bra) så prøver han å bryte meg ned.. og han bruker de midler som finnes. Det er hva de på utsiden, sier. Det er vanskelig å tro det. Jeg har ofte hatt tanker om det kan være jeg som gjør han frustrert.

For barnas del skulle vi gjøre noe sammen. Vi hadde det så hyggelig. Men - som lyn fra klar himmel snur han totalt om og blir sur og agressiv. Han blir sint uten grunn.. er det normalt for deprimerte menn å bli sånn? og han kritiserer vårt ene barn som stolt prøver å delta i fotballkamp og gjøre sitt beste. Men for han var det ikke bra nok..

Jeg blir så fortvilet.. men jeg tør nesten ikke skrive mer om det.. Skullle ønske alt bare var et mareritt.

[Gjest bareentanke]

Han kan ikke gjøre mer mot deg enn hva du tillater at han gjør.

Jeg kjenner ikke deres historie - er dere sammen? Har dere gått fra hverandre? Hvis siste er tilfelle er det kanskje best at dere venter med og gjøre hyggelige ting sammen til ting har roet seg litt mellom dere. Gjør hyggelige ting med barna hver for dere en periode.

[Gjest naivnaivnaivnaiv]

"For barnas del skulle vi gjøre noe sammen........"

Naiv?

[Gjest bjelke]

Jeg kjenner ikke historien deres. Lar du ham ture på? Eller gir du klar beskjed om at du ikke tolererer slik oppførsel? Eller vil motstand fra deg gi ytterligere negative konsekvenser....?

En som opplever at han kan diktere som det passer seg, vil ikke gi seg uten videre.

[Gjest xbellax]

Det forbauser meg egentlig litt at du blir så overrasket. Du kjenner ham nå, du vet hvordan han er. Hvorfor utsette deg selv og dine barn for dette unødvendig?

[frosken]

Hvorfor blir du så fortvilet?

[frosken]

"For barnas del skulle vi gjøre noe sammen........"

Naiv?

Det er da ikke nødvendigvis å være naiv? Dersom foreldre kan klare å ikke være opptatt av sine egne konflikter, så er det sannsynligvis godt for barn å se at foreldrene noen ganger i året kan være sammen med barna samtidig.

Det finnes jo familier hvor fraskilte tilbringer f.eks. julaften sammen for å gi barna en fin kveld.

(Lillemus - hvor er du? Fortell om storfamilien din?)

[Lillemus]

"For barnas del skulle vi gjøre noe sammen........"

Naiv?

Vi (mor, far, stemor og stefar og 2 barn) feirer både 17. mai og jul sammen vi. ) Helt uproblematisk faktisk.

Det hender vi drikker kaffe eller spiser middag sammen ved henting/bringing av barn i forbindelse med sommerferien f.eks. også, bare koselig.

[Gjest bareentanke]

Det er da ikke nødvendigvis å være naiv? Dersom foreldre kan klare å ikke være opptatt av sine egne konflikter, så er det sannsynligvis godt for barn å se at foreldrene noen ganger i året kan være sammen med barna samtidig.

Det finnes jo familier hvor fraskilte tilbringer f.eks. julaften sammen for å gi barna en fin kveld.

(Lillemus - hvor er du? Fortell om storfamilien din?)

Selvfølgelig er det du beskriver her det beste for alle parter, men det virker ikke på meg som om innleggsskriver og mannen er på dette nivået ennå. I tillegg går hans oppførsel utover barna og da er det kanskje greit og sette disse såkalte forsøkene på hygge tilside en periode.

Vi gjorde det - og i dag kan vi omgås og ha det hyggelig alle sammen

[Lillemus]

Selvfølgelig er det du beskriver her det beste for alle parter, men det virker ikke på meg som om innleggsskriver og mannen er på dette nivået ennå. I tillegg går hans oppførsel utover barna og da er det kanskje greit og sette disse såkalte forsøkene på hygge tilside en periode.

Vi gjorde det - og i dag kan vi omgås og ha det hyggelig alle sammen

Jente31 og eksen har nok ikke et veldig godt forhold nei, om jeg ikke husker helt feil.

[frosken]

Selvfølgelig er det du beskriver her det beste for alle parter, men det virker ikke på meg som om innleggsskriver og mannen er på dette nivået ennå. I tillegg går hans oppførsel utover barna og da er det kanskje greit og sette disse såkalte forsøkene på hygge tilside en periode.

Vi gjorde det - og i dag kan vi omgås og ha det hyggelig alle sammen

Forsåvidt enig i det du skriver, men samtidig er det vel slik at dersom far ikke behandler ungene like bra til enhver tid, så vil mors tilstedeværelse innebære at barna opplever at noen ser det som skjer, og som evt. kan støtte dem på deres opplevelse av at far er urimelig.

Men har ingen tro på felles samvær hvis det erfaringsmessig bare blir tull ut av det.

[Gjest bareentanke]

Forsåvidt enig i det du skriver, men samtidig er det vel slik at dersom far ikke behandler ungene like bra til enhver tid, så vil mors tilstedeværelse innebære at barna opplever at noen ser det som skjer, og som evt. kan støtte dem på deres opplevelse av at far er urimelig.

Men har ingen tro på felles samvær hvis det erfaringsmessig bare blir tull ut av det.

Jeg har heller ingen tro på at felles samvær er tingen når problemet er at de voksne ikke kan legge konflikter til side i den tiden man tilbringer sammen.

Imidlertid kan det være slik at far oppfører seg annerledes i kontakt med bare barna - altså at mor og far sammen er det som skaper problemer.

[Gjest bareentanke]

Jente31 og eksen har nok ikke et veldig godt forhold nei, om jeg ikke husker helt feil.

Okei - dessto større grunn til at de da holder en viss avstand en stund tenker jeg da

[PieLill]

''Han blir sint uten grunn.. er det normalt for deprimerte menn å bli sånn?''

Hvor normalt det er for deprimerte menn å oppføre seg slik aner jeg ikke. Men det er normal oppførsel av _manipulerende_og_kontrollerende_ mennesker. Å få det til og likevel se ut som om det er dem det er synd på og ikke alle de rakker ned på, er vel omtrent like normalt.

Det ville kanskje være mest nyttig for deg å jobbe med dine følelser og reaksjoner i forhold til dette, framfor å forsøke og 'forstå' ham, eller håpe på bedre tider bare for å bli skuffet.

Det første som kan være greit å bestemme seg for er at han er 100% ansvarlig for sin oppførsel. Han har faktisk et reelt valg i forhold til om han skal være drittsekk eller ikke. Den adferden du beskriver er helt uakseptabel, særlig når han langer ut mot barna. Han kan ikke skylde på noen andre enn seg selv for slik verbal ondskap, ikke en gang deg!

I første omgang er det vel neppe realistisk eller nyttig å ha som mål å klare å 'vinne over ham' i slike situasjoner. Langt mindre å sette ham på plass og få han til å innrømme feil.

Men kanskje du kan jobbe mot å ikke lengre la deg forvirre av dette. Selv om du ikke kan få ham i kne, kan du ha klart for deg hva som skjer og hvem som har ansvaret for hva. Jobb mot å komme til et punkt der du ikke et eneste sekund lurer på hva du har gjort galt når ha blir slik.

Fakta er at du ikke kan gjøre den minste ting fra eller til i forhold til hans oppførsel. Det er ikke du som provoserer ham, men hans eget syke maktbehov. Jo visst, har han alltid forsøkt å få det til og se ut som om det er du som er den syndige årsaken til alt han gjør galt. Men om du går argumentasjonen hans etter sømmene, gjør han ikke annet enn å plukke tilfeldige detaljer og forvrenge dem til noe grusomt. Hverdagen er så spekket med bagateller at det alltid vil være nok å ta av for den som vil lyve og kverrulere.

Når han slår seg på tverra og skyter fra hoften mot alt og alle er det han som har misslyktes, ikke du.

Ditt problem er ikke hvordan du skal klare å få han til å oppføre seg greit, og hvordan du skal skape den hyggelige familiestemningen både du å barna lengter etter. All erfaring tilsier at det dessverre er et håpløst og bortkastet prosjekt.

Din oppgave blir å ha klart for deg hva som er sant og rett, tross hans hugg og kromspring. Ut fra dette kan du vurdere hvordan du på best mulig måte skal hjelpe dine barn i denne vanskelige situasjonen.

mvh

[frosken]

Jeg har heller ingen tro på at felles samvær er tingen når problemet er at de voksne ikke kan legge konflikter til side i den tiden man tilbringer sammen.

Imidlertid kan det være slik at far oppfører seg annerledes i kontakt med bare barna - altså at mor og far sammen er det som skaper problemer.

Enig :-)

[Gjest Jente31]

Jeg har heller ingen tro på at felles samvær er tingen når problemet er at de voksne ikke kan legge konflikter til side i den tiden man tilbringer sammen.

Imidlertid kan det være slik at far oppfører seg annerledes i kontakt med bare barna - altså at mor og far sammen er det som skaper problemer.

''Imidlertid kan det være slik at far oppfører seg annerledes i kontakt med bare barna - altså at mor og far sammen er det som skaper problemer.''

Mitt høyeste ønske måtte være at han gjorde det - altså oppførte seg annerledes i kontakt med bare barna.. det er desverre både og :-(

[Gjest Jente31]

Hvorfor blir du så fortvilet?

Jeg blir fortvilet på barnas vegne. Det var så vondt å få sønnen min gråtende og fortvilet hjem fordi far hadde jaget han ut av hjemmet sitt v- helt uten grunn

[Gjest Jente31]

Det forbauser meg egentlig litt at du blir så overrasket. Du kjenner ham nå, du vet hvordan han er. Hvorfor utsette deg selv og dine barn for dette unødvendig?

Fordi bup mener det er bra for barna at vi gjør ting sammen..

[Gjest Spekepølse]

å kritisere sine sønner for at de ikke gjør sitt beste i fotballkamp er noe man ser stadig vekk... det ser ut til å være standard blant en del type fedre. dessverre

[Gjest Jente31]

Jeg kjenner ikke historien deres. Lar du ham ture på? Eller gir du klar beskjed om at du ikke tolererer slik oppførsel? Eller vil motstand fra deg gi ytterligere negative konsekvenser....?

En som opplever at han kan diktere som det passer seg, vil ikke gi seg uten videre.

Jeg har prøvd det meste. Når jeg gjorde meg like hard som eller hardere enn han, fikk han "respekt" for meg, men fant seg desverre et annet "offer" (dattern vår).