Ektemenn og eks-menn.. ikke enkelt

[Sommerbris]

Jeg ser av tråden til "Jente31" at mannen ikke er spesielt hyggelig overfor barna.. Jeg kjenner ikke historien dems, men slike tråder får meg til å tenke.. masse..

Som sikkert mange vet her inne, er jeg også midt i et brudd, men har ennå ikke flyttet ut. Venter på at leil. jeg skal leie blir ferdig pusset opp..

Mannen min har aldri vært spesielt intressert eller opptatt av ungene våre, og det er stort sett jeg som har fulgt de opp på aktiviteter, lagt de osv.

Etter at jeg sa jeg kommer til å flytte, har han endret seg i forhold til dette. Han har blitt en "super-pappa", som er der for ungene 100%. Jeg er selvfølgelig veldig glad for dette, på ungenes vegne, men blir redd og skeptisk samtidig...

-Gjør han dette fordi han prøver å forandre seg.. få meg til å bli?

-Gjør han dette fordi han virkelig har skjønt at han må stille mer opp for ungene, for nettopp ungenes del?

-Gjør han dette rett og slett for å sette ungene opp mot meg ved å fremstå som en snill og god pappa (synes jeg hører det.. "hvorfor må vi flytte fra pappa som er så snill"?!)

-Gjør han det for å gjøre meg til en skikkelig syndebukk??

Kan jo også nevne, at han ennå ikke har satt seg ned og snakket med meg i forhold til oss og ekteskapet.

Sist jeg prøvde å snakke med ham, for å få til en dialog ang. ungene, deling etc. ba han meg slutte å psyke han ned...

Det er jo det jeg føler han har gjort med meg i alle år. Kritisert meg, latt andre kritisere meg, og bare tiet alt i hjel, gått av gårde osv. når jeg har prøvd å ta opp ting med ham.

Det er jo for ungene jeg vil få til en dialog.

Jeg begynner å lure på om det er jeg som er i ferd med å bli gal, eller om mannen min har større problemer enn han tør vedgå..

Misunner deg, Lillemus.. som har det som du har, i forhold til dine familierelasjoner. Det er jo slik jeg også ønsker å ha det, men tror vel ikke jeg kommer til å få det.

Ikke har jeg det godt i forhold til mann og svigerfamilie nå, og ikke tror jeg vi kommer til å få noe bedre forhold når jeg flytter.. DET ville være for naivt å tro.

Noen sa til meg for to år siden (hun var midt i et brudd); Dette unner jeg ikke mine værste fiender".

-Skjønner nå hva det var snakk om

[Kammilla]

Virker jo som at det kanskje har _gått opp_ for mannen din nå, at du er seriøs med å flytte ut. Kan jo hende han faktisk har fått en oppvekker som gjør at han vil gi mer enn det han har gjort til nå?

)

[Gjest R_Fiona]

En i min nærmeste familie opplevde at kona gikk i fra ham for eks anntall år siden. De hadde to barn.

Sløvere pappa skal du lete lenge etter, men når ekteskapet røk, snudde han helt om. Ikke for å føye kona, eller med noen som helst baktanke.

han skjønte bare hvor sløv han hadde vært, du kan si han så lyset.

Nå er barna i ferd med å bli store. De er fremdeles skilt, men han er og har vært en superpappa for barna sine i mange år.

[Sommerbris]

En i min nærmeste familie opplevde at kona gikk i fra ham for eks anntall år siden. De hadde to barn.

Sløvere pappa skal du lete lenge etter, men når ekteskapet røk, snudde han helt om. Ikke for å føye kona, eller med noen som helst baktanke.

han skjønte bare hvor sløv han hadde vært, du kan si han så lyset.

Nå er barna i ferd med å bli store. De er fremdeles skilt, men han er og har vært en superpappa for barna sine i mange år.

) Så flott!! -Det er det jeg gleder meg over også.. og ønsker å velge å tro..at han har skjønt hva det vil si å ha barn..

[Sommerbris]

Virker jo som at det kanskje har _gått opp_ for mannen din nå, at du er seriøs med å flytte ut. Kan jo hende han faktisk har fått en oppvekker som gjør at han vil gi mer enn det han har gjort til nå?

)

Jeg tror egentlig det... kanskje.. Bare synd det kom for sent.. (

-Jeg klarer ikke ta risikoen med å bli.. så går det en - to - eller kanskje tre måneder, så er det samme tralten igjen.

Må ha luft jeg nå, så får vi jobbe med oss selv, på hver vår kant.. kanskje er det ment å bli oss to eller kanskje ikke..

[Gjest R_Fiona]

) Så flott!! -Det er det jeg gleder meg over også.. og ønsker å velge å tro..at han har skjønt hva det vil si å ha barn..

Av og til skjer det mirakler :-)

[Gjest Magna]

Jeg tror egentlig det... kanskje.. Bare synd det kom for sent.. (

-Jeg klarer ikke ta risikoen med å bli.. så går det en - to - eller kanskje tre måneder, så er det samme tralten igjen.

Må ha luft jeg nå, så får vi jobbe med oss selv, på hver vår kant.. kanskje er det ment å bli oss to eller kanskje ikke..

For syv år siden var jeg der du er nå. Jeg begynte hos psykolog og etterhvert kom jeg dit at jeg måtte ut av ekteskapet. Jeg kjøpte leilighet og markerte tydelig at nå var ekteskapet på hell.

Da våknet mannen min. Han hadde ikke forstått mine signaler og levde i den tro at ekteskapet vårt var slik han oppfattet det. Jeg hadde klagd en del over situasjonen, men han hørte ikke etter.

Nå gråt han og var med på parsamtaler hos psykologen og vi jobbet med parforholdet. Begge to. Det var ikke bare han som hadde skyld i denne situasjonen. Jeg hadde ikke vært flink nok til å fortelle han mine ønsker. De fleste må ha beskjeder i klar tale.

Denne perioden lærte vi mye av. Vi er fortsatt gift og leiligheten er solgt. Ingen kan ta hverandre for gitt. Jeg var/er i et normalt, alminne forhold. Der hvor det er fysisk eller psykisk vold er det bare en ting å gjøre: gå.

Prøv parterapi dersom du fortsatt kan se muligheter.

[Sommerbris]

For syv år siden var jeg der du er nå. Jeg begynte hos psykolog og etterhvert kom jeg dit at jeg måtte ut av ekteskapet. Jeg kjøpte leilighet og markerte tydelig at nå var ekteskapet på hell.

Da våknet mannen min. Han hadde ikke forstått mine signaler og levde i den tro at ekteskapet vårt var slik han oppfattet det. Jeg hadde klagd en del over situasjonen, men han hørte ikke etter.

Nå gråt han og var med på parsamtaler hos psykologen og vi jobbet med parforholdet. Begge to. Det var ikke bare han som hadde skyld i denne situasjonen. Jeg hadde ikke vært flink nok til å fortelle han mine ønsker. De fleste må ha beskjeder i klar tale.

Denne perioden lærte vi mye av. Vi er fortsatt gift og leiligheten er solgt. Ingen kan ta hverandre for gitt. Jeg var/er i et normalt, alminne forhold. Der hvor det er fysisk eller psykisk vold er det bare en ting å gjøre: gå.

Prøv parterapi dersom du fortsatt kan se muligheter.

Jeg vet ikke om en kan definere dette som psykisk vold jeg, men:

Kommentarer på utseende (av ektemann) (om at hvis "sånn og sånn" så er jeg ikke glad i deg mer)

Han lar andre i familien mobbe meg (i forhold til utseende)

Han vil ikke snakke om det som er vanskelig, men går av gårde.

Sier at "du kan jo bare flytte, men du får det ikke bedre andre steder"

Går etter meg i skap/skuffer for å se hva jeg har handlet, om jeg tar det "eldste" varene før de "nyere"

Blir sur dersom jeg handler to ting (av en og samme sak) enn bare en.

Mye mer kan nevnes, men ser ingen poeng.

[frosken]

For syv år siden var jeg der du er nå. Jeg begynte hos psykolog og etterhvert kom jeg dit at jeg måtte ut av ekteskapet. Jeg kjøpte leilighet og markerte tydelig at nå var ekteskapet på hell.

Da våknet mannen min. Han hadde ikke forstått mine signaler og levde i den tro at ekteskapet vårt var slik han oppfattet det. Jeg hadde klagd en del over situasjonen, men han hørte ikke etter.

Nå gråt han og var med på parsamtaler hos psykologen og vi jobbet med parforholdet. Begge to. Det var ikke bare han som hadde skyld i denne situasjonen. Jeg hadde ikke vært flink nok til å fortelle han mine ønsker. De fleste må ha beskjeder i klar tale.

Denne perioden lærte vi mye av. Vi er fortsatt gift og leiligheten er solgt. Ingen kan ta hverandre for gitt. Jeg var/er i et normalt, alminne forhold. Der hvor det er fysisk eller psykisk vold er det bare en ting å gjøre: gå.

Prøv parterapi dersom du fortsatt kan se muligheter.

Hei Magna:-)

Synes det er bra at du er innom og formidler dine erfaringer rundt det å ha jobbet med både deg selv og et ekteskap. Det er godt med nyanserte fremstillinger.'