Ekspertsvar Datter med lav selvtillit.

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har en datter på 17 år. Hun er flink på skolen, snill og grei, har et sympatisk vesen og er en fin jente. Kunne skrevet mye lignende ting om henne, men hun tror ikke på dette. Det er fordi hun er veldig beskjeden og har vanskelig for å få kontakt med andre. Hun skyver de på en måte fra seg. Dette er et så stort problem for henne at hun har bedt meg om å finne en psykolog til henne. Det er svært vanskelig, fordi ventetiden er så lang. Hun går til samtaler med sin lege, men føler at det ikke hjelper. Han har henvist henne til BUP, men det er venting på et halvt år. Jeg har ringt til private psykologer, og der er ventetiden enda lenger. Alt dette startet på ungdomsskolen og der hadde hun to nære venninner. De begynte å få andre interesser, og på videregående ble alt bare vanskelig. Hun har et greit forhold til de i klassen, men klarer ikke å bli ordentlig kjent med dem. Hun er ikke "rar" på noen måter, men helt vanlig. Hun er bare fryktelig beskjeden ute blant andre og veldig opptatt av hva andre mener om henne. Hun tror selv at hun er merkelig siden hun ikke har noen venninner, og det er forståelig nok veldig vanskelig for henne. Hva skal jeg gjøre for å hjelpe henne? Hilsen Lillemor.

[Gjest sett fra siden]

Var jeg deg så ville jeg bedt legen om psykriatisk sykepleier i første omgang mens dere venter på psykologen (siden hun ber om psykolog selv). Vi må jo ta barna på alvor. De er gode å snakke med og du får dem raskt. Hjemme så handler det om å styrke selvtilliten og kanskje hun kan være trener av noe slag? Se hva hun er god på, så kan hun kanskje lære opp andre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en glidende overgang mellom lav selvtillit/sjenerthet og lidelsen kalt sosial fobi. Debutalderen er typisk som hos din datter.

Jeg anbefaler søknad til kognitiv psykoterapi i voksenpsykiatrien.

[Gjest uten signatur]

så bra at du gjør noe med det,og tar det på alvor,og at dattera din er så åpen om det.jeg tenker at jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av din datter,men med meg startet det på barneskolen egentilig,og gikk veldig lang tid før jeg torte innrømme jeg hadde sosial angst.psykiatrisk sykepleier er sikkert bra til hun får psykolog