Ekspertsvar Angst for angst!

[Gjest Psyssie]

Det høres kanskje merkelig ut... Jeg syns det er merkelig i alle fall og veldig ubehagelig og slitsomt. I løpet av det siste halve året har jeg utvikla denna "lidelsen". Jeg har aldri tidligere hatt noe angst, bortsett fra latterlige fobier o.l, som ikke har hemma meg i hverdagen. I dag sitter jeg med en angst for å få angst rett og slett. Jeg har begynt å bli veldig redd for å bli dårlig (kaste opp, svime av, angstanfall ol) både når jeg er aleine og sammen med andre - spesielt hvis jeg er langt hjemmefra eller når jeg ikke har mulighet til å komme meg hjem på no vis osv. Jeg har begynt å få angst for matallergi, selv om jeg aldri har hatt det, eller ikke har hatt noe allergisk reaksjon på noe mat tidligere. Det vil si at jeg sliter med å spise på restaurant eller på besøk (stoler ikke på andre matlagere enn meg eller samboeren). Jeg svetter og blir kvalm og svimmel på f.eks kino - steder hvor det er mange mennesker og hvor jeg ikke kan komme meg ubemerket vekk. Allikevel mener jeg ikke at jeg har sosial angst - det går veldig fint hvis jeg vet jeg har mulighet til å komme meg hjem når jeg føler for det... Det jeg er aller mest redd for er å kaste opp og jeg er mye kvalm! Men jeg tror jeg er kvalm pga angsten for å kaste opp... Jeg sliter litt med magen på den måten, men avføringsprøver er ok! Har aldri sliti med mage tidligere, har hatt det noen kaller for "revemage" - har nesten aldri hatt omgangssyke eller vært intollerant for mat. Så jeg forstår ikke hvorfor jeg er så redd for det! Å kaste opp er det værste jeg veit, men allikevel...? Når jeg er hjemme alene har jeg fått for vane å sjekke om naboer er hjemme og om tv, evt lys står på, så jeg veit om de er våkne. Spesielt før jeg selv skal legge meg. Jeg er egentlig ikke noe redd for å være alene hjemme, for det er jeg vant til, men jeg er rett og slett redd for å bli redd på natta! Hva gjør jeg da? Ingen andre er våkne, og ingen andre veit om hvordan jeg har det, så jeg kan jo ikke ringe noen for å si jeg er redd... Hva skal de gjøre med det? Detta er en veldig kort og kanskje litt rotete beskrivelse av min hverdag. Spørsmålet er da om jeg trenger hjelp? Hva kan eventuelt hjelpe meg? Jeg trosser nesten daglig angsten min for å henge med på det som er forventet av meg, men jeg kommer liksom ikke over det allikvel! Det hører med til historien at jeg sliter med lavt stoffskifte og at riktig dosering av Levaxin enda ikke er på plass, og jeg veit at denne sykdommen kan ha mye å si på psychen... Men jeg føler at jeg ikke bare kan skylde på denne sykdommen og sette meg ned og vente på å bli frisk, uten å yte noe selv. Hva mener du?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angst for angst er meget vanlig.

Den angstformen du har kalles agorafobi. Behandlingen er kognitiv psykoterapi.