Et spørsmål..

[mmmmelo]

Hei,

Hadde egentlig tenkt å skrive litt om meg selv osv, men orker ikke akkurat nå - mulig jeg tar det senere. Har ikke helt overskudd til å skrive mer enn det spørsmålet jeg lurer på. Er det virkelig _noen_ som har PTSD som klarer seg optimalt i hverdagen? Som mestrer jobb, parforhold, andre relasjoner, hverdagen generelt, økonomi osvosv? Jeg har den diagnosen og jeg trenger å få styrket håpet og troen min på at jeg faktisk kan klare å ha et bra liv etterhvert - selvom jeg har en diagnose som har litt vonde odds. Føler at alt inni meg "strever" for å knekke meg nå. Jeg vil så gjerne klare meg bra. Ønsker derofr å "høre" at det faktisk er mulig.

Mvh

[Gjest anna katarina]

Jeg tror at det går an å komme dit...med jobbing.

Fungerer ganske bra selv nå, etter noen harde år. Studerer fulltid på et av de mest krevende studiene, relasjoner fungerer selv om jeg er sårbar. Snart har jeg jobb også. Så da klarer jeg utdanning, jobb og det sosiale. Neste bolk er forhold.

Selv om jeg er sårbar og blir fortere sliten klarer jeg tilnærmet det de fleste andre klarer.

Jeg kan desverre ikke si at alt går på skinner enda, men mye fungerer veldig godt. Noe av dette er en enorm stahet og at jeg ikke har gitt meg, samme hva, samt en god terapeut.

Har sjelden mareritt, og svært sjelden flashback nå, har noe smuss, men det vet jeg kommer til å gå seg til, så livet -fungerer- men det går ikke på skinner. Likevel blir det mere for hver uke, mer jeg klarer, og mer jeg kan være stolt over å ha mestret.

Men nå har jeg slitt veldig mye i 6 år. Det har tatt 6 år med terapi osv osv, hvor jeg har rotet fryktelig i livet mitt. Men det ser ut som om den tiden er over snart.

[Gjest anna katarina]

Jeg tror at det går an å komme dit...med jobbing.

Fungerer ganske bra selv nå, etter noen harde år. Studerer fulltid på et av de mest krevende studiene, relasjoner fungerer selv om jeg er sårbar. Snart har jeg jobb også. Så da klarer jeg utdanning, jobb og det sosiale. Neste bolk er forhold.

Selv om jeg er sårbar og blir fortere sliten klarer jeg tilnærmet det de fleste andre klarer.

Jeg kan desverre ikke si at alt går på skinner enda, men mye fungerer veldig godt. Noe av dette er en enorm stahet og at jeg ikke har gitt meg, samme hva, samt en god terapeut.

Har sjelden mareritt, og svært sjelden flashback nå, har noe smuss, men det vet jeg kommer til å gå seg til, så livet -fungerer- men det går ikke på skinner. Likevel blir det mere for hver uke, mer jeg klarer, og mer jeg kan være stolt over å ha mestret.

Men nå har jeg slitt veldig mye i 6 år. Det har tatt 6 år med terapi osv osv, hvor jeg har rotet fryktelig i livet mitt. Men det ser ut som om den tiden er over snart.

Har en del sosial angst og er utrygg i nye situasjoner.

Vil bare si at det er mulig å få det bedre selv om man kanskje ikke blir kvitt alt.

Jeg tenker litt sånn at det at jeg har hatt en vanskelig fortid betyr at jeg virkelig fortjener en god fremtid.

Du kan klare det, og du vil klare det med tiden til hjelp. Livet blir bedre.

Håper noen som fikser forhold også kan fortelle litt. For den biten har jeg fremdeles litt igjen på... :-)

Håper du får en overkommelig kveld.