NHD og andre - redd for å prate

[Gjest slitnemeg25]

Hva tenker du om en pasient ikke er noe flink å snakke? Som stort sett sitter der sammenknytt og nikker eller rister på hodet som svar... Blir du irritert? Fortvilet? Tenker du at det er ikke noe vits å gå i behandling? Går det an å lære å prate høyt med behandler?

Det må vel bli slitsomt som behandler å ikke få særlig ut av pasienten? Selv om pasienten ikke snakker fordi han / hun er redd, redd for tanker, sine egne og behandlerens... redd for det som har vært... det som er og det som kommer...

Tenker du at det er bedre å bare gi opp pasienten med en gang? Om ikke, hvor lang tid har du ork til å vente på at pasienten skal klare å prate?

Mvh en redd jente

[Gjest Trøndertøusa]

''Det må vel bli slitsomt som behandler å ikke få særlig ut av pasienten? Selv om pasienten ikke snakker fordi han / hun er redd, redd for tanker, sine egne og behandlerens... redd for det som har vært... det som er og det som kommer...''

Hva med å prøve å si noe om akkurat dette? Eller evt ta med en kopi av innlegget her. For å få noe å snakke om?

[Gjest den gang da]

Vet ikke hva han tenker nå, men for 12 år siden tenkte han i alle fall at slike pasienter har liten nytte av poliklinisk behandling. For å få hjelp av poliklinisk behandling er det viktig å kunne snakke og kommunisere. Så da anbefalte han for sånne folk innleggelse. Det tok ikke så veldig lang tid før han tenkte det. Tre samtaler omtrent.

Det tenkte han i alle fall da. Hva han tenker nå vet jeg ikke. Mye kan jo endre seg på 12 år. Men det er jo sikkert fortsatt et poeng at det er vanskelig å drive poliklinisk psykoterapi når pasienten overhodet ikke prater.