min far trenger hjelp

[Gjest lavendell]

Jeg fikk nettopp en bekymringsmelding fra en av min fars venner. H*n tror min far er alvorlig deprimert. Jeg har selv trodd dette lenge, men finner det vanskelig å prate med min far om dette. Han er ikke mottakelig for å lytte til meg.

Om det er noe der ute som kan komme med gode forslag til hvordan jeg og/eller hans venn kan hjelpe min far i å ta kontakt med fagfolk så lytter jeg gjerne. Saken er at jeg føler norsk helsevesen er veldig lite hjelpsom. Det er de psyke selv som må søke om hjelp. Men i tilfelle til min far, så er han for tiltaksløs til å søke hjelp. Jeg har tilogmed pratet med fastlegen, fortalt hva jeg mistenker, og fått min far til å dra til legen. Men ble det noe hjelp å få? Nei. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg mistenker også fastlegen i å ikke gjøre jobben sin, for i den lille bygda er det alt for mange klagesaker på ham.

Men å få faren min til å bytte lege, er også for mye for ham. Desverre bor ikke jeg ikke lengre i Norge engang, og føler meg maktesløs.

Finnes det noe jeg kan gjøre?

[frosken]

Det må være vanskelig å skulle hjelpe til når du oppholder deg så langt unna.

Tror at den eneste muligheten ligger i at dere snakker med din far. Både du og hans venn kan forsøke å formidle deres bekymring, og si at dere oppfatter dette som depresjon. Minne ham på hvordan han var før han ble deprimert, og spørre om det ikke ville være en ide å forsøke å få medisinsk hjelp for dette.

Hvorvidt fastlegen gjør jobben sin eller ikke, er ikke så lett å vite. Din far kan vel ha blitt tilbudt å prøve medikamenter? Uansett, så tror jeg løsningen ligger i at dere forsøker å påvirke din far til å oppsøke hjelp, - evt. tilbyr å formidle hvordan han har det til hans lege.

[Gjest lavendell]

Det må være vanskelig å skulle hjelpe til når du oppholder deg så langt unna.

Tror at den eneste muligheten ligger i at dere snakker med din far. Både du og hans venn kan forsøke å formidle deres bekymring, og si at dere oppfatter dette som depresjon. Minne ham på hvordan han var før han ble deprimert, og spørre om det ikke ville være en ide å forsøke å få medisinsk hjelp for dette.

Hvorvidt fastlegen gjør jobben sin eller ikke, er ikke så lett å vite. Din far kan vel ha blitt tilbudt å prøve medikamenter? Uansett, så tror jeg løsningen ligger i at dere forsøker å påvirke din far til å oppsøke hjelp, - evt. tilbyr å formidle hvordan han har det til hans lege.

Takk for svar. Men tro meg, jeg har prøvd. Prating er umulig. Det nermeste jeg kom til svar fra ham, var at "Jo, kanskje han var litt deprimert". For så å ikke svare på telefonen fra meg de neste månende.

Jeg føler meg maktesløs. Depresjonen tror jeg faktisk han har hatt lenge, over flere år... Som har latt seg utvikle seg til hva det er nå.