Planlegge, glede seg og så få angst for planene?

[Gjest plutselig livredd]

Vet ikke helt hva dette er, men jeg har merket at jeg har perioder hvor jeg planlegger veldig mye sosialt og tar initiativ til mye bra. Jeg er skikkelig gira og gleder meg til å få gjort det jeg planlegger. Så plutselig våkner jeg en dag med kjempeangst og får bare lyst til å avlyse alt og krype under dyna igjen.. Er dette normalt?

Denne gangen har jeg planlagt flytting og forsøker å starte på nytt på et ukjent sted, dette har vært noe jeg har ønsket et halvt år eller mer, og nå har jeg endelig lagt konkrete planer og kommer til å gjennomføre de, men så får jeg altså helt forferdelig angst og angrer meg veldig mye på det jeg har bestemt meg for.

Det er ikke første gang det skjer, men tidligere har det vært mindre ting som jeg kunne ha lurt meg unna uten at alt for mange merket noe.

[Gjest Grågrønn]

Det er jo naturlig å bli redd for endringer og at angsten "hersker" litt. Så er spørsmålet hvorfor du får angst, om det er fordi det er noe nytt og bra, eller om det er fordi "systemet" sier fra at det er feil.

Hvis det er noe du har tenkt godt gjennom og hatt lyst til lenge, så handler det kanskje om å bare la angsten være der, men å gjennomføre det likevel.

[Gjest plutselig livredd]

Det er jo naturlig å bli redd for endringer og at angsten "hersker" litt. Så er spørsmålet hvorfor du får angst, om det er fordi det er noe nytt og bra, eller om det er fordi "systemet" sier fra at det er feil.

Hvis det er noe du har tenkt godt gjennom og hatt lyst til lenge, så handler det kanskje om å bare la angsten være der, men å gjennomføre det likevel.

Takk, ja jeg håper det er det riktige.. men er veldig i tvil akkurat nå. Bare lyst å grave meg ned under dyna og ikke dra fra det kjente og kjære. Men forhåpentligvis går det jo på et vis uansett.. og hvis ikke får jeg vel bare dra tilbake og slikke mine sår?