Ekspertsvar Arvelig depresjon??

[Gjest fortvilt stemor]

Hei! Jeg har en far som er mye plaget med depresjon. Han er daglig leder i familiefirmaet som han driver sammen med sine søsken. Helt siden de tok over firmaet etter sin far for 25 år siden har han jobbet døgnet rundt, og vi regner med at dette er årsaken til at han i dag har problemer med depresjon og utbrenthet. Depresjonen hans slår seg ut på den måten at han ikke greier å gjøre noe som hels. Blir bare liggende i sengen eller på sofaen. Han har vært innlagt på psykiatrisk avdeling et par ganger da det har vært som verst, og da har de greidd å få han på beina igjen for en stund. Han har gått på antidepressive tabeletter i nærmere 10 år nå. Jeg er litt redd for at anlegg for depresjon er arvelig, da jeg selv merker at jeg mister alt som heter energi når ting går meg skikkelig i mot. Noe som det har gjort en del i det siste. Har et problematisk forhold til min samboers to barn og ekskone. Alt jeg gjør og sier blir tatt i verste mening hos barna når de er hos oss annenhver helg. De later som ingen ting så lenge de er hos oss, men syter og klager til moren sin så snart de kommer tilbake til henne. Dette resulterer i at hun ringer og lager et sabla rabalder og beskylder meg for både det ene og det andre som ikke har rot i virkeligheten. Jeg har greidd å ikke la dette gå så mye inn på meg tidligere, men nå i den siste tiden har jeg mistet all energi etter disse konfrontasjonene. Greier ikke å fokusere på arbeidet mitt når jeg er på jobb, og leken sammen med vår lille sønn på ettermiddagene er blitt et ork. Kjenner også at jeg gruer meg til de helgene stebarna mine kommer og at jeg har problemer med å være naturlig sammen med de. Er depresjon arvelig? Burde jeg oppsøke en psykolog eller psykiater for å få hjelp til å håndtere dette problemet før det går så langt at jeg får en depresjon?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når det gjelder "vanlige" depresjoner (ikke bipolare), er det en klar arvelig komponent/disposisjon. Arveligheten er omtrent så stor som for schizofreni og de vanligste angstlidelser. Dvs at arv oftest er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å utvikle sykdommen. Livsbelastninger både i barndom og nåværende er det som avgjør om depresjonen utvikles eller ikke.

(For bipolare depresjoner er den genetiske arven langt sterkere).