Ekspertsvar NHD: Liten jente med problemer...

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Jeg har en datter på 7 år, som sliter endel - og jeg er veldig redd for at vi burde ha gjort noe nå for å forebygge noe verre senere i livet... Kan du gi meg noen råd, vær så snill?

Problemet er, slik jeg ser det, at hun opplever alt og alle som veldig urettferdig. Eller rettere sagt, hun opplever ofte at hun blir urettferdig behandlet/feilbehandlet. Det resulterer i kraftig sinne, sterk språkbruk og et veldig lukket, surt vesen.

Eksempel 1: Hun blir med til en venninne etter skoletid, og mens hun er borte får lillesøster på 6 en is her hjemme. Når storesøster får vite det, kan hun gå helt i baklås. Det hjelper ikke at vi sier at hun jo har fått være borte på besøk, og sikkert fått noe der som lillesøster ikke har fått.

Eksempel 2: Skolen har kontaktet oss og fortalt at vår datter har "kjeftet opp" medelever (1. klassinger) så hardt at disse har begynt å gråte. At venninner/medelever gråter bryr hun seg ikke om, hennes sinne blir ikke noe annerledes allikevel. Lærerne oppfatter at vår datter blir sint fordi hun ikke får styre leken, mens vår datter har en annen versjon når hun kommer hjem (at hun blir provosert verbalt - uten at det på noe vis gir henne rett til å kjefte opp noen, altså, i mine øyne). Hun mener altså at hun er i sin fulle rett til å bli sint fordi "de har sagt noe først".

Eksempel 3: Hun tar "alt" opp i verste mening. I gangen på skolen, f.eks., der er det mange elever og lærere samtidig, og det blir trangt. Om noen da dulter borti vår datter uten å mene det, oppfatter hun det som en ren provokasjon og blir kjempesint.

Eksempel 4: Hun er svært utålmodig, og liker IKKE å øve på noe hun ikke greier med èn gang. Det være seg lesing eller matte eller et spill eller en fysisk aktivitet. Heldigvis for henne er hun veldig motorisk flink, men samtidig opplever hun ikke mestringsgleden i å få til noe vanskelig. Leksene kan eksempelvis være et mareritt, selv om hun kan hvis hun vil.

Selv om hun har disse reaksjonsmåtene, er hun også en veldig god jente. Hun er "fornuftig", altså man kan snakke henne til fornuft. Som når det er leggetid, og hun ikke har lyst til å gå til sengs, så gir hun seg selv om hun overhode ikke har lyst. Men er sur, da.

I forhold til lillesøster er det endel sjalusi, selv om det er storesøster som nok får de fleste godene - fordi hun lager sånt bråk om lillesøster får - i hennes øyne - mer enn henne. Klær er blitt litt viktig, men hun presterer å bli sinna om jeg har kjøpt noe til lillesøster en gang uten at hun får noe. Selv om hun uka før kanskje fikk 3-4 plagg. Lillesøster arver fra henne og trenger naturlig nok ikke så mye nytt.

Leker for disse to er i hovedsak det samme, og vi har mye to av flere ting. Om noe går i stykker, er det aldri storesøsters ting - i følge henne. Det er alltid lillesøsters. Vi har begynt å merke alle leker, men da kan hun prestere å pusse ut/styrke over/ødelegge lillesøsters leke for å presentere den som sin.

Vi ser at hun sliter med seg selv, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Vi fokuserer på at alle mennesker er ulike, at vi ikke kan bestemme hva andre skal si og gjøre, men at vi kan bestemme hva vi selv kan si og gjøre. Hun kommer ofte opp i konflikter på skolen, både med venninner og medelever, men jeg er litt usikker på hvor "alvorlige" disse episodene er i bunn og grunn. Hun er en populær jente, og det er mange som ringer og vil ha henne på besøk/komme på besøk, og det får meg kanskje til å stusse litt på om lærernes oppfatning er helt riktig.

Skolen ønsker nå å trekke inn helsesøster for observasjon. Vi motsetter oss slettes ikke hjelp, vi har bedt om det selv, men jeg er usikker på om helsesøster er riktig instans.

Har du noen gode råd? På forhånd takk.

[ruskesnusk]

Helsesøster er kanskje en grei start? Det kan jo være så mange grunner til at datteren din reagerer som hun gjør og kanskje kan helsesøster se det hele litt utenfra og se hvor dere bør begynne?

Datteren din minner mye om poden vår for et drøyt år siden. Bare at haun var verre. Vi skjønte ikke heller at det gikk an å være så forskjellig på skolen og hjemme, men vi tvilte ikke på at det skolen sa stemte, og gjør vårt beste for å spille på lag. Vi gikk til pp-tjenesten for å få hjelp og de utredet og henviste til bup(fordi de var helt sikker på at det var adhd inne i bildet). Samtidig ble det fattet vedtak om assistent på skolen.

Vi følte at utbruddene ble styrt av ett eller annet i kostholdet også og mistenkte melk. Etter timesvis med søk på nettet kom jeg over sidene til Norsk Proteinintoleranseforening. Beskrivelsen av symptomer der var så midt på spikerhodet i forhold til poden at vi prøvde ut diett. Dietten hjalp, men for å være sikker sendte vi inn en prøve både på pode og mor og begge testet positivt på intoleranse mot gluten og melkeproteiner. Nå har vi gått på diett i et drøyt år og forandringene føles nærmest mirakuløse. Tror nesten ikke skolen tror det de ser heller og Bup fant ikke å kunne sette noen adhd-diagnose!

Det er tre ting som har gjort at vi er der vi er i dag: Diett, ppt som ga skolen den hjelpen de trengte og skolen og lærerne som har vært helt fantastiske når det gjelder å "snu" poden. Tillært dårlig adferd må jo avlæres på en måte!

Stå på! Ta imot den hjelpen du får, være seg helsesøster eller andre, og spill på lag med skolen. Jeg mener ikke jatte med, men jeg mener spille på lag med ;-)

[Orio]

Om helsesøster er "rette instans" vet jeg ikke, noen fra pp-tjenesten hadde kanskje vært mer naturlig? (Nå vet jeg veldig lite om hvilke funksjoner helsesøster har, det jeg husker fra jeg gikk på skolen var at hun satte vaksiner.) Men det som er viktig er kanskje at det kommer inn en mer nøytral person, en som ikke allerede har gjort seg opp en mening, og en som har tid til å fokusere/legge merke til hva som skjer før datteren din reagerer som hun gjør.

Sånn jeg ser det, har dere flere problemer her. Det ene er deres datters oppfatning av "rettferdighet". Det andre er hvordan hun reagerer/oppfører seg når hun føler seg urettferdig behandlet. Jeg tror det er viktig for henne at dere gir henne "medhold" hvis dere er enige i at hun er blitt urettferdig behandlet/at det kan virke som hun er blitt urettferdig behandlet. Kanskje dere kan prøve å snu situasjonen på hodet, spør om hun ville synes det var rettferdig hvis lillesøster hadde fått 3-4 plagg forrige uke og hun fikk ett denne uken?

Og så må jeg nesten spørre hvordan det er med lillesøster. Det er lett for at de mest "høylytte" barna blir hørt mest og tatt mest hensyn til.

[frosken]

Hvis skolen har en god helsesøster, så synes jeg det er en god ide å trekke henne inn. Siden skolen foreslår bruk av nettopp helsesøster, tyder dette på at de har god erfaring med vedkommende.

Jeg ville foretrukket å starte med helsesøster fremfor å trekke inn ppt på nåværende tidspunkt. Ppt har kompetanse på utredning av lærevansker, derimot har de ofte liten kompetanse på sosial samhandling som jo virker å være hovedproblemet til din datter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det var min datter, ville jeg fått henne henvist til BUP.

Jeg synes jeg ser starten på en alvorlig adferdsforstyrrelse som bør forsøkes behandlet av spesialister. Dette er ingenting verken for en helsesøster eller for PPT. Dette er psykiatri.

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Om det var min datter, ville jeg fått henne henvist til BUP.

Jeg synes jeg ser starten på en alvorlig adferdsforstyrrelse som bør forsøkes behandlet av spesialister. Dette er ingenting verken for en helsesøster eller for PPT. Dette er psykiatri.

Å hjelpes...

Er adferdsproblemer en diagnose, eller et felles begrep på flere ting? Hva kan skje med henne?

Er det fastlegen som henviser?

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Hvis skolen har en god helsesøster, så synes jeg det er en god ide å trekke henne inn. Siden skolen foreslår bruk av nettopp helsesøster, tyder dette på at de har god erfaring med vedkommende.

Jeg ville foretrukket å starte med helsesøster fremfor å trekke inn ppt på nåværende tidspunkt. Ppt har kompetanse på utredning av lærevansker, derimot har de ofte liten kompetanse på sosial samhandling som jo virker å være hovedproblemet til din datter.

NHD anbefaler BUP...

Åh, nå sank det en stor stein ned i magen min...

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Om helsesøster er "rette instans" vet jeg ikke, noen fra pp-tjenesten hadde kanskje vært mer naturlig? (Nå vet jeg veldig lite om hvilke funksjoner helsesøster har, det jeg husker fra jeg gikk på skolen var at hun satte vaksiner.) Men det som er viktig er kanskje at det kommer inn en mer nøytral person, en som ikke allerede har gjort seg opp en mening, og en som har tid til å fokusere/legge merke til hva som skjer før datteren din reagerer som hun gjør.

Sånn jeg ser det, har dere flere problemer her. Det ene er deres datters oppfatning av "rettferdighet". Det andre er hvordan hun reagerer/oppfører seg når hun føler seg urettferdig behandlet. Jeg tror det er viktig for henne at dere gir henne "medhold" hvis dere er enige i at hun er blitt urettferdig behandlet/at det kan virke som hun er blitt urettferdig behandlet. Kanskje dere kan prøve å snu situasjonen på hodet, spør om hun ville synes det var rettferdig hvis lillesøster hadde fått 3-4 plagg forrige uke og hun fikk ett denne uken?

Og så må jeg nesten spørre hvordan det er med lillesøster. Det er lett for at de mest "høylytte" barna blir hørt mest og tatt mest hensyn til.

Vi snakker med henne, ja, og noen ganger, når ting har roet seg, så ser hun sin egen urimelige reaksjon.

Lillesøster er et veldig pliktoppfyllende, snilt barn, og vi er veldig oppmerksom på at hun kan "forsvinne" litt for oss. Hun er siste året i barnehagen nå, og får noen fridager når det passer slik. Da gjør vi koselige ting sammen, bare hun og jeg. Og storesøster er, merkelig nok, populær som venninne og stadig på farten, dermed får vi ekstra tid sammen bare vi foreldre og henne.

Svaret fra NHD var veldig direkte, og jeg ble nesten litt satt ut her... Jeg setter pris på svaret ditt, nå må jeg visst tenke litt mer...

[Gjest Jente31]

Å hjelpes...

Er adferdsproblemer en diagnose, eller et felles begrep på flere ting? Hva kan skje med henne?

Er det fastlegen som henviser?

Adferdsproblemer er ingen diagnose, men mer symptom..

Det er fastlegen som henviser, ja..

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Helsesøster er kanskje en grei start? Det kan jo være så mange grunner til at datteren din reagerer som hun gjør og kanskje kan helsesøster se det hele litt utenfra og se hvor dere bør begynne?

Datteren din minner mye om poden vår for et drøyt år siden. Bare at haun var verre. Vi skjønte ikke heller at det gikk an å være så forskjellig på skolen og hjemme, men vi tvilte ikke på at det skolen sa stemte, og gjør vårt beste for å spille på lag. Vi gikk til pp-tjenesten for å få hjelp og de utredet og henviste til bup(fordi de var helt sikker på at det var adhd inne i bildet). Samtidig ble det fattet vedtak om assistent på skolen.

Vi følte at utbruddene ble styrt av ett eller annet i kostholdet også og mistenkte melk. Etter timesvis med søk på nettet kom jeg over sidene til Norsk Proteinintoleranseforening. Beskrivelsen av symptomer der var så midt på spikerhodet i forhold til poden at vi prøvde ut diett. Dietten hjalp, men for å være sikker sendte vi inn en prøve både på pode og mor og begge testet positivt på intoleranse mot gluten og melkeproteiner. Nå har vi gått på diett i et drøyt år og forandringene føles nærmest mirakuløse. Tror nesten ikke skolen tror det de ser heller og Bup fant ikke å kunne sette noen adhd-diagnose!

Det er tre ting som har gjort at vi er der vi er i dag: Diett, ppt som ga skolen den hjelpen de trengte og skolen og lærerne som har vært helt fantastiske når det gjelder å "snu" poden. Tillært dårlig adferd må jo avlæres på en måte!

Stå på! Ta imot den hjelpen du får, være seg helsesøster eller andre, og spill på lag med skolen. Jeg mener ikke jatte med, men jeg mener spille på lag med ;-)

Veldig interessant svar, dette skal jeg virkelig ta med meg inn i systemet!

NHD anbefaler BUP, så det spørs om det ikke blir veien.

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Adferdsproblemer er ingen diagnose, men mer symptom..

Det er fastlegen som henviser, ja..

Symptom - kan det behandles på noen måte, da?

Fastlegen henviser - godt å vite!

[frosken]

NHD anbefaler BUP...

Åh, nå sank det en stor stein ned i magen min...

Dere kan snakke med fastlegen om en henvisning til BUP, og så kan skolen evt. trekke inn helsesøster nå.

Det tar av og til lang tid før BUP kommer i gang, og de vil uansett være interessert i hva skolen har sett.

Husk at vurderinger over nettet er basert på det du beskriver - og ikke er en fasit mht hvorvidt jenta di har mer omfattende vansker eller ikke. Du beskriver ting som gir grunn til bekymring, men mange foreldre vil kunne fortelle om ulike typer vansker i perioder av barndommen uten at det har medført større vansker. Samtidig vil en del av de som har barn med større vansker, nettopp kunne gjenkjenne ting du har beskrevet her.

Jeg synes du skal snakke med både fastlege og la skolen trekke inn helsesøster - men styr unna at dette blir en sak hvor ppt først skal inn.

[Gjest Mamman til en litt trist 7-åring...]

Dere kan snakke med fastlegen om en henvisning til BUP, og så kan skolen evt. trekke inn helsesøster nå.

Det tar av og til lang tid før BUP kommer i gang, og de vil uansett være interessert i hva skolen har sett.

Husk at vurderinger over nettet er basert på det du beskriver - og ikke er en fasit mht hvorvidt jenta di har mer omfattende vansker eller ikke. Du beskriver ting som gir grunn til bekymring, men mange foreldre vil kunne fortelle om ulike typer vansker i perioder av barndommen uten at det har medført større vansker. Samtidig vil en del av de som har barn med større vansker, nettopp kunne gjenkjenne ting du har beskrevet her.

Jeg synes du skal snakke med både fastlege og la skolen trekke inn helsesøster - men styr unna at dette blir en sak hvor ppt først skal inn.

Takk for kloke ord!

Litt av grunnen til at det "søkk" litt i meg, er kanskje fordi jeg egentlig tror jeg har rett - det er noe galt som vi ikke har styringen på.

Jeg velger å sette min lit til helsevesenet, og kontakter fastlegen over helga.

[frosken]

Takk for kloke ord!

Litt av grunnen til at det "søkk" litt i meg, er kanskje fordi jeg egentlig tror jeg har rett - det er noe galt som vi ikke har styringen på.

Jeg velger å sette min lit til helsevesenet, og kontakter fastlegen over helga.

Stol på magefølelsen din.

Lykke til :-)

[Orio]

Vi snakker med henne, ja, og noen ganger, når ting har roet seg, så ser hun sin egen urimelige reaksjon.

Lillesøster er et veldig pliktoppfyllende, snilt barn, og vi er veldig oppmerksom på at hun kan "forsvinne" litt for oss. Hun er siste året i barnehagen nå, og får noen fridager når det passer slik. Da gjør vi koselige ting sammen, bare hun og jeg. Og storesøster er, merkelig nok, populær som venninne og stadig på farten, dermed får vi ekstra tid sammen bare vi foreldre og henne.

Svaret fra NHD var veldig direkte, og jeg ble nesten litt satt ut her... Jeg setter pris på svaret ditt, nå må jeg visst tenke litt mer...

Jeg er glad du fikk et så direkte svar fra NHD. (Det er noe av det jeg liker ved ham, han går ikke rundt grøten.)

Det er sikkert mange foreldre som kan kjenne igjen det du beskriver, i alle fall i perioder fra oppveksten. Og de fleste går det nok bra med. Men jeg har også sett tilfeller hvor det ikke har gått bra, hvor begge søsken har endt opp med store psykiske problemer. Foreldrene kontaktet lege, men ble avvist med at det ikke var noe galt, barn er forskjellige, h*n vokser det nok av seg. Stol på deg selv, du kjenner ditt barn best.

Jeg håper du følger NHDs råd, og ber fastlegen om en henvisning til BUP. I mellomtiden tror jeg det kan være lurt å la helsesøster observere litt. For en jente på 7 år vil observasjon av oppførsel/reaksjonsmønster være av betydning, også når hun er henvist til BUP.

Jeg håper det ordner seg for deg og begge døtrene dine. Og at du ikke er blitt for skremt av de svarene du har fått her. Fordelen ved å oppdage ting tidlig er at det ofte er lettere å gjøre noe med problemet. Lykke til. :- )

[Gjest prust]

Jeg kjenner igjen så mye av det du skriver - i mi jente, som snart er syv år. Synes vi sliter daglig, litt opp og ned, men mest på hjemmebane, hun fungerer stort sett bra på skolen. Også her er det sjalusi overfor lillesøster.

''Problemet er, slik jeg ser det, at hun opplever alt og alle som veldig urettferdig. Eller rettere sagt, hun opplever ofte at hun blir urettferdig behandlet/feilbehandlet. Det resulterer i kraftig sinne, sterk språkbruk og et veldig lukket, surt vesen.''

Jenta vår har veldig sterk stemme, og hun roper mye, og skriker så det virkelig gjør vondt i ørene til de som står nærmest. Hun kan slenge med leppa, og alt kommer rett fra levra uten filter. Men hun kan også være veldig kosete og blid, særlig hvis ikke lillesøstera er i nærheten.

''Eksempel 1: Hun blir med til en venninne etter skoletid, og mens hun er borte får lillesøster på 6 en is her hjemme. Når storesøster får vite det, kan hun gå helt i baklås. Det hjelper ikke at vi sier at hun jo har fått være borte på besøk, og sikkert fått noe der som lillesøster ikke har fått.''

Vi har også hatt noen kamper på det der, men det gjelder egentlig alle tre. Vi har begynt å si at den som ikke er hjemme akkurat når vi har is, må få når den kommer - og det holder vi oss til.

''Eksempel 3: Hun tar "alt" opp i verste mening. I gangen på skolen, f.eks., der er det mange elever og lærere samtidig, og det blir trangt. Om noen da dulter borti vår datter uten å mene det, oppfatter hun det som en ren provokasjon og blir kjempesint.''

Likner veldig på vår jente, bare at dette skjer hjemme. Hun blir illsint både på storebror og lillesøster hvis de uten vilje kommer borti henne.

''Eksempel 4: Hun er svært utålmodig, og liker IKKE å øve på noe hun ikke greier med èn gang. Det være seg lesing eller matte eller et spill eller en fysisk aktivitet. Heldigvis for henne er hun veldig motorisk flink, men samtidig opplever hun ikke mestringsgleden i å få til noe vanskelig. Leksene kan eksempelvis være et mareritt, selv om hun kan hvis hun vil.''

Veldig likt. Lesingen har heldiigvis løsnet, og det går greit, selv om hun ikke er så veldig tålmodig. Hun strever med matten, og vi prøver å leke det inn, men hun er veldig utålmodig.... Hun er fysisk flink - klatrer, hopper, sykler, har begynt å svømme, tegner skriver og er flink til dette.

''Selv om hun har disse reaksjonsmåtene, er hun også en veldig god jente. Hun er "fornuftig", altså man kan snakke henne til fornuft. Som når det er leggetid, og hun ikke har lyst til å gå til sengs, så gir hun seg selv om hun overhode ikke har lyst. Men er sur, da.''

Vi har ikke trøbbel i forhold til det å legge seg - MEN hun er ekstrem sjalu i forhold til lillesøster når de skal legge seg (de har samme rom) - og alt skal gjøres på eksakt samme måte (stå ved senga, kile på ryggen, synge én sang til hver, gi ett kyss og en klem) til begge to.

''I forhold til lillesøster er det endel sjalusi, selv om det er storesøster som nok får de fleste godene - fordi hun lager sånt bråk om lillesøster får - i hennes øyne - mer enn henne. Klær er blitt litt viktig, men hun presterer å bli sinna om jeg har kjøpt noe til lillesøster en gang uten at hun får noe. Selv om hun uka før kanskje fikk 3-4 plagg. Lillesøster arver fra henne og trenger naturlig nok ikke så mye nytt. ''

Her har vi ikke trøbbel - kanskje fordi jeg som regel kjøper samtidig til begge. Hun viste storsinn i dag, - hun skulle få en premie for et opplegg vi har hatt for henne - og lillesøster ville også ha premie. Jeg sa bestemt nei til lillesøster - hun hylte og skreik - men da kom storesøster bort og sa at hun syntes absolutt at lillesøster også skulle få premie!

Det med ødelagte leker, kjenner jeg ikke igjen.

Jenta vår har to gode venninner i klassen, og leker fint med dem - og læreren har gitt uttrykk for at hun fungerer godt sosialt på skolen. Så for oss er det først og fremst et familieproblem. Jeg blir sliten av dag etter dag si at hun ikke må rope, skjenne på henne fordi hun krangler, skille ungene fra hverandre (og da er det nesten alltid hun midterste som er innblandet) - og ofte går dette utover de to andre som ikke har gjort noe galt....

Ser at NHD anbefaler BUP. Vi har jo hatt det vanskelig med henne helt siden lillesøster ble født for fire år siden - men det har bedret seg veldig etter skolestart. Så jeg går jo og håper at hun skal vokse dette av seg.....

[Gjest Jente31]

Symptom - kan det behandles på noen måte, da?

Fastlegen henviser - godt å vite!

Det kan behandles, ja :-)

Ønsker dere masse lykke til, det er kjempebra at dere tar tak i det :-)

[ruskesnusk]

Veldig interessant svar, dette skal jeg virkelig ta med meg inn i systemet!

NHD anbefaler BUP, så det spørs om det ikke blir veien.

Samle magen igjen og stå på. Du gjør en god mammajobb .Jeg synes du fikk et godt svar av NHD. Ikke at jeg har noe å utsette på ppt altså, snarere tvert imot, men det gjør jo veien til bup lenger å ta veien innom ppt. Jeg er bare _en_ mamme med _en_ erfaring, så lytt til fagkunnskapen du, og til deg selv!

Hvis du tar med deg spørsmålet om diett til bup, så vær forberedt på at det ikke er noe de forholder seg til. Det var det svaret vi fikk.

Lykke til! Er det noe jeg har lært dette siste året, så er det at det er lys i enden av tunellen! Stå på!

[Gjest minnah]

Takk for kloke ord!

Litt av grunnen til at det "søkk" litt i meg, er kanskje fordi jeg egentlig tror jeg har rett - det er noe galt som vi ikke har styringen på.

Jeg velger å sette min lit til helsevesenet, og kontakter fastlegen over helga.

Hun er heldig som har en mamma som vet å ta tak i ting! )

[PieLill]

På hvilken måte mener skolen at helsesøster skal bidra ved å observere? Helsesøster er på ingen måte en fagperson i forhold til de vanskene du beskriver. Hun kan vel ikke gjøre så mye annet enn å observere og beskrive det som allerede er beskrevet og observert. Støtter deg fullt ut i at dette blir feil adresse.

Få henne henvist til BUP. De er også det sterkeste kortet for å utløse resurser. Du kan gå gjennom fastlegen.

Det kan hende din datter vil ha nytte av en ekstra resurs på skolen som raskt kan gå inn når konflikter er i ferd med å bygge seg opp og veilede henne til bedre forståelse og handlingsmønster.

mvh