Synes det er vanskelig å hilse på naboer

[tjohei]

i blokka min. Jeg kjenner ikke naboene mine, men føler jeg burde hilse. Det blir på en måte plikthilsing, men jeg merker jeg er så sårbar for avvisning at jeg helst bare har lyst til å gå rett forbi uten å si noe eller vente til andre hilser. Noen som har det slik? Hva tyder dette på?

[Gjest eniale]

Hils på naboene dine du! Om de ikke hilser tilbake må du ikke ta det personlig, noen er bare sånn. Jeg har bodd i blokk i flere år og synes det er kjempetrivelig om naboene hilser. Det er kun én nabo som aldri hilser tilbake, men på pur f*** fortsetter jeg å si hei hver gang jeg ser henne!

[Miamarian]

Tror de fleste vil hilse.Det tok litt tid før jeg følte meg trygg nok til å småprate og hilse på alle naboene mine.Det er noen jeg hilser på men andre jeg ikke gjør det.

Er nok mange som også tenker at det ikke er naturlig å hilse på diverse fremmede og du kan risikere å få en avvisning.Men det behøver jo ikke å ha noe med deg å gjøre i det hele tatt.

Oftest vil du nok oppleve å få et smil eller nikk eller hei tilbake.Det er hva som er ren høflighet og synes egentlig det bør forventes.Om de ikke hilser tilbake er det de som er uhøflige og har et problem er min mening.Det kan være trivelig også å en kan bli litt bedre kjent.Hos meg begynte det med høflighetshils.Etterhvert ble det litt småprating om været og løst og fast.Så ble det slik at jeg kunne spørre om å låne en pakke melk etc eller hjelp til hist og pist og ble litt kjent etterhv.Jeg var en veldig nølende restriktiv "hilser" selv siden jeg også har litt den avvisningsgreia.Men det gikk jo altså bra.Folk er stort sett hyggelig og greie og høflige.Og synes det er hyggelig å ikke være usynlig for naboene mine å ha en viss overfladisk kontakt.

[Orio]

Har det på samme måten selv. Vet ikke hva det tyder på, men det er forferdelig slitsomt å møte naboer. Hvor skal jeg se? I gulvet? Forbi dem? På dem? Og hva skal jeg si? Er det nok med et hei? Og hva med naboene som begynner å snakke med deg?

Hadde en nabo som alltid skravlet hull i hodet på de som gikk forbi. Hvis det var pent vær måtte jeg legge inn ti minutter ekstra for å rekke bussen på grunn av all pratinga. Fordelen var jo at hun var ganske selvgående, jeg trengte ikke si noe særlig. :- )

[Flaxseed]

Jeg gir f... i naboene mine. Hilser aldri og vil ikke ha noe med dem å gjøre.

[Gjest hmmmn]

Jeg gir f... i naboene mine. Hilser aldri og vil ikke ha noe med dem å gjøre.

Det er da vanlig folkeskikk å hilse.

[Gjest Jente31]

Jeg forstår deg faktisk veldig godt.

Jeg bodde ti år i blokk, og jeg smilte og sa hei til naboene mine. Jeg hadde ikke noe ønske om mere kontakt med dem, så hvis det ikke var noe spesielt, eller dem kom bort til meg og snakket til meg, så lot jeg dem bare være i fred.

Ellers er jeg ganske sjenert av meg, og i andre situasjoner synes jeg det av og til blir vanskelig å hillse også, da jeg blir usikker på den andre. Skal jeg hilse eller ikke, liksom.. Uansett blir det galt, hvis du forstår hva jeg mener.

[tjohei]

Jeg forstår deg faktisk veldig godt.

Jeg bodde ti år i blokk, og jeg smilte og sa hei til naboene mine. Jeg hadde ikke noe ønske om mere kontakt med dem, så hvis det ikke var noe spesielt, eller dem kom bort til meg og snakket til meg, så lot jeg dem bare være i fred.

Ellers er jeg ganske sjenert av meg, og i andre situasjoner synes jeg det av og til blir vanskelig å hillse også, da jeg blir usikker på den andre. Skal jeg hilse eller ikke, liksom.. Uansett blir det galt, hvis du forstår hva jeg mener.

Ja, jeg forstår. Det blir en del tanker rundt det. Hvordan skal jeg være. Skal jeg være vanlig eller må jeg smile. Kan jeg ta det litt rolig eller må jeg skjerpe meg.

[tjohei]

Har det på samme måten selv. Vet ikke hva det tyder på, men det er forferdelig slitsomt å møte naboer. Hvor skal jeg se? I gulvet? Forbi dem? På dem? Og hva skal jeg si? Er det nok med et hei? Og hva med naboene som begynner å snakke med deg?

Hadde en nabo som alltid skravlet hull i hodet på de som gikk forbi. Hvis det var pent vær måtte jeg legge inn ti minutter ekstra for å rekke bussen på grunn av all pratinga. Fordelen var jo at hun var ganske selvgående, jeg trengte ikke si noe særlig. :- )

Jeg synes det er hyggelig at noen prater med meg. Men jeg tar sjelden initiativet selv.

[tjohei]

Hils på naboene dine du! Om de ikke hilser tilbake må du ikke ta det personlig, noen er bare sånn. Jeg har bodd i blokk i flere år og synes det er kjempetrivelig om naboene hilser. Det er kun én nabo som aldri hilser tilbake, men på pur f*** fortsetter jeg å si hei hver gang jeg ser henne!

Hva hvis du er en som aldri stiller opp på dugnad og andre møter på grunn av sosial angst? Jeg har kun stilt opp på et oppgangsmøte og et sameiemøte. Nå har jeg bodd der siden høsten 1999.

[willemo1365380562]

Hils på naboene dine du! Om de ikke hilser tilbake må du ikke ta det personlig, noen er bare sånn. Jeg har bodd i blokk i flere år og synes det er kjempetrivelig om naboene hilser. Det er kun én nabo som aldri hilser tilbake, men på pur f*** fortsetter jeg å si hei hver gang jeg ser henne!

Nå bor ikke jeg i blokk, men vi har jo naboer.

Hvis du ikke ønsker kontakt utover det å si hei, så bare hils og smil. Ikke stopp opp eller nøle med å fortsette. Hvis naboene har litt sosiale antenner vil de ta poenget. Det er ikke alle som ønsker sosialt samvær med naboer. Men det kan faktisk være koselig med en liten prat hvis man åpner for det og det er mange gode vennskap som starter der.

[Gjest minnah]

Nei, men synes det er ekkelt å ta heis, da kommer man ingen steder. :-)

Du får late som du har det travelt, et lite nikk og smil, eller et hei holder i massevis, før du strener videre. :-)

[willemo1365380562]

Hva hvis du er en som aldri stiller opp på dugnad og andre møter på grunn av sosial angst? Jeg har kun stilt opp på et oppgangsmøte og et sameiemøte. Nå har jeg bodd der siden høsten 1999.

Det er mange her i nabolaget som ikke stiller opp på dugnader, rusken eller vel møter. Meg inkludert. Årsakene kan være så mangt. Sosialangst, depresjon, overtid, bortreist, eller man har kanskje ikke lyst. Det er ingenting å skamme seg over. Noen er oversosiale og pratelystne, andre vil bare være i fred.

[tjohei]

Det er mange her i nabolaget som ikke stiller opp på dugnader, rusken eller vel møter. Meg inkludert. Årsakene kan være så mangt. Sosialangst, depresjon, overtid, bortreist, eller man har kanskje ikke lyst. Det er ingenting å skamme seg over. Noen er oversosiale og pratelystne, andre vil bare være i fred.

Takk for beroligende svar:-)

[Gjest klhihgigvuuuuuuuuuu]

Er litt sånn selv noen ganger.. Er mest "redd for" at de ikke hilser tilbake eller at de begynner å prate om alt mulig rart og at jeg ikke skal komme meg unna.

Hvis du egentlig VIL hilse så kan du tenke: "Hva er det verste som skjer om jeg hilser?"

Antagelig er det verste som kan skje at de ikke svarer. Gjør de ikke det så må en tvinge seg til å tenke at det er DE som er rare som ikke svarer,- det er ikke rart å hilse!

En må unngå å lulle seg inn i tanker om at "de svarer ikke fordi de ikke liker meg osv". Får en slike tanker må en bare rope: SLUTT Å TULLE! til seg selv. (Inni seg.. he he)

Om en er redd for påfølgende småprat så får en kanskje se på det som bra sosial trening og som regel så går det jo greit om en bare jatter med og lar fokuset være på dem. En kan jo virke sånn passe opptatt og travel og avslutte småpraten med "takk for praten, men nå må jeg begynne med middagen" feks...

[rose23]

Synes dette er rart jeg...at en kan bo i samme blokk uten å hilse, eller kjenne noen av naboene... Trist egentlig. Kan tenke meg at mange tenker det samme som deg og egentlig savner litt kontakt med naboer.

Jeg bor på "landet" og her kan det bli litt for mye av det gode. En nabofamilie kan ikke passere meg uten å stoppe bilen for å prate om som oftes "ingenting". Akkurat disse går meg litt på nervene... men ellers slår jeg alltids av når jeg treffer naboene mine i en kilometers omkrets. Blir mye fleiping, snakk om praktiske ting ala "Hei, Reidar har du fått deg ny gjødselspreidar" og av og til låner jeg diverse, eller søker råd og omvendt.

Når jeg er ute å rir på hestene mine, eller lufter hundene i skogen hilser jeg alltid på folk jeg treffer på enten om jeg kjenner dem eller ei. Om noen ser litt skremt eller sky ut smiler jeg i stedet. Det har også med hensyn når jeg kommer med dyr som enkelte kan være redd, men i løpet av de fem årene jeg har bodd her har jeg aldri opplevd at noen ikke har sagt hei tilbake når jeg har hilst.

Dersom du mot formodig bare skulle ha blitt møtt med surt blikk og ingen "hei" når du hilser, hadde jeg heller syntes synd på dem - det betyr enten at de er fulle av sinne sikkert p.g.a bagateller eller at de er så beskjedene at de ikke tør å hilse tilbake. Bare prøv deg fram :-) Må være ubehagelig å bo så tett innpå folk...uten i det hele tatt kunne si hei en gang...tenker jeg.

[Miles]

spørs på blokka du bor i. Jeg bor i et trivelig borettslag, hvor naboene har bodd lenge, og hvor alle hilser på hverandre. Det er kjempebra. Jeg brukte aldi å hilse på naboene mine før, men nå gjør jeg det hver gang jeg møter de. Merkelig nok, så begynner jeg å bli glad i bygningen jeg bor i. Men som sagt handler dette om hvor du bor. Før bodde jeg i en slik monsterblokk, hvor alt var sterilt og upersonlig. Der så jeg ingen vits å hilse på folk, med mindre de hilste på meg først, eller møtte blikket mitt med et smil.

[hattifnatt1]

Takk for beroligende svar:-)

jeg skjønner veldig godt hva du mener..har sosial angst selv.jeg synes det er vanskelig å hilse på de jeg bor med,kollektivet til og med.dersom jeg møter beskjente,kollegaer,venner på gata.ofte later jeg som jeg ser de,går en annen vei,venter til de har passert o.l.nei det er ikke så lett.en kan jo ofte bli tolket som overlegen,selv om en absolutt ikke er det.