Do-angst?

[Gjest whimscal]

Heisann. I det siste har jeg lurt veldig på om jeg har en form for sosial angst, som til slutt har gått over til en slags do-angst. Jeg er avhengig av trygghet, faste rutiner og at jeg vet hvor ting er. Har nylig flyttet til stor og ukjent by for å studere, bor heldigvis med gode venner fra hjemstedet mitt. Men så fort jeg kommer ut av døren blir jeg nervøs, iallefall hvis jeg beveger meg utenfor nærområdet mitt. Jeg blir redd for at jeg plutselig skal måtte på do, men finner ikke noe sted å gå hen. Kikker stadig rundt meg etter muligheter og da kommer naturligvis trangen til å gå på do. Hvis jeg har avtalt å møte noen, men har lite lyst, blir jeg fysisk kvalm og må alltid avbryte underveis mens jeg er med den personen. Dette har gjort at jeg holder meg mye hjemme. Med unntak av skolen, hvor det er kort vei å gå fra hvor jeg bor og det er tilgjengelige toalett der. Innerst inne vet jeg at alt dette jeg føler og tenker er en slags unnskyldning for et eller annet, men jeg aner ikke hva. Alt jeg vet er at jeg føler jeg er inne i en ond sirkel, hvor jeg hele tiden søker trygge og vante omgivelser, noe som setter en stopper for meg både sosialt og i hverdagen. Hvordan kan jeg bryte ut av denne onde sirkelen? Hvordan kan jeg overbevise meg selv om at dette er bare innbilning og at det er meg selv som faktisk skaper disse problemene? Begynner å bli rådvill. Det er veldig vekslende og veldig avhengig av hvem jeg er rundt hvis jeg først er ute av hjemmet.