mitt liv-ikke eksisterende

[Gjest tequila]

Jeg hater å være hjemme når det er fredagskveld,var ute en liten tur med en veninne,allikevel...Føler meg så mislykka,jeg har ikke noe liv.Jeg tenker jo ikke dette bare fordi jeg er hjemme altså,men ville heller vært ute å drukket meg full og festet sånn jeg gjorde sist helg,og helga før det igjen,og helga før det igjen osv.

Når jeg er full slipper jeg i det minste å tenke på mat og vekt hele tiden.Vet ikke hvorfor jeg skriver dette,orker bare ikke ha tankene kun inni hodet lenger.Jeg vil bort,langt bort i fra livet mitt,men jeg har jo ikke noe liv.jeg er bare ett vandrende skjelett som sikkert har spolert alle mine sjanser til å noen gang få barn,leve og ha en fremtid,eller i det minste bare være lykkelig.Er det så mye å be om?å få være lykkelig? tydeligvis..

Skal til legen og psykologen om en uke,lurer på hva jeg skal si.De kan jo ikke hjelpe meg uansett,jeg har hvertfall gitt opp håpet nå..Vurderer å drikke mange,mange liter vann før veiingen,hvis jeg veier litt mer så tror de kanskje det går bedre,så kan jeg si at det går bedre,så kan _jeg_ gå hjem å gråte alene etterpå.Så kan jeg tørke tårene,sminke meg og ta på masken og møte vennene mine,så tror de også at det går bedre.Så skal jeg ihvertfall holde kjeft,så tror hele verden at jeg har det bra.Unnskyld at jeg bare skriver deprimerende,skulle gjerne skrevet noe oppmuntrende som "lillebie" hadde skrevet(må bare si at det var utrolig vakkert og bra,det gjorde godt å lese det),men jeg får det ikke til,for jeg er lei meg-lei av meg.

Til alle som på en eller annen måte har giddet lese gjennom alt dette tullet,tusentakk,og til alle dere andre,lykke til videre og ikke gi opp kampen.

klem fra halveis alkis

[Nedia]

Blir trist av å lese det du skriver, og skjønner så godt og kjenner meg igjen. Men vi må ikke gi opp, ikke enda. De sier det fins håp for sånne som oss også. Så vi får bare klamre oss fast til håpet....

Tenker masse på deg. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg!? Det virker ikke som om du har det særlig godt

Mørket er ikke evig

ennu er lengselen til

Vandrer du lysets veier

hører du solen til.

mange varme og trøstende klemmer i fra ho

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tequila! Det er fint at du går til samtaler hos psykolog- vi vet at det nytter. Du har tydelig et sammensatt problem med alkoholproblemer, depresssive tanker og følelser og et spiseproblem som du i dag har vanskelig for å klare å leve med. Du oppfordres på det sterkeste til å klare å våge å fortsette å ha mot, kraft, vilje til en forandring. Ta i mot den hjelpen og støtten du kan få av hjelpeapparatet- så vil også du en dag se at det nytter, lykke til på denne veien!