tanker midt på natta

[Gjest Svak]

hvorfor er alt så håpløst?

i det ene øyeblikket kan jeg føle håp, men i det andre er det knust.

jeg kan føle glede, men så kan jeg plutselig bli trist,

er ganske så sliten av dette, av alle tankene mine om mat, vekt, og

er ganske så sliten av å prøve å være noen/noe jeg ikke er.

eneste jeg vil er å være glad, tenke på annet enn mat..være med venner

der jeg også kan spise sammens med de, ikke bare se på, å føle meg skikkelig teit..

jeg vil vel egentlig ikke være meg, vil være noen andre, noen som er mer i nærheten av perfekt..

men det vi tror er perfekthet er vel bare et 'bilde' av tynnhet..

perfekthet er vel å ha det godt med seg selv, uansett størrelse?

HVORFOR kan ikke jeg ha det godt med meg selv, hva er det som er så galt med meg?

drømmer meg bort, i drømmer som jeg skulle ønske var virkelighet..der jeg koste meg med livet, med venner, og til og med spiste, spiste og var glad..men selvfølelig, slank, men pen slank ikke sykelig slank og jeg var FORNØYD!!!!!!jeg smilte, og smilet skulle være ekte..

akkurat nå klarer jeg ikke huske hva glede er, og jeg er seriøs..

husker ikke hvordan livet mitt var før dette..alt er visket bort..gjemt bort på en måte.

jeg vet jeg sårer familien min, har alltid lyst å gråte når mamma spør om jeg ikke vil ha mat, at jeg trenger det, for kroppen min trenger mer en en halv dl ris om dagen eller noe slikt. har så lyst til å kaste meg om halsen og si: ja mamma, jeg skal spise, vil du spise sammens med meg? ikke sitte alene der og spise dagens porsjon med mat..for å så trene og likevel ha dårlig samvittighet.

jeg vet pappa er/har vært bekymret, har blitt fortalt at han har grått seg i søvn..det var rundt juletider. da han var så redd for meg, da han kom på julaften og sa: jeg er så glad i deg, er det noe som skjer, vær så snill å si det, så vi kan hjelpe deg...vi alle er så glade i deg..

*tårene triller nedover kinnene* skulle ønske han sa de ordene en gang til...

skulle ønske jeg ikke føler meg så glemt..

legen jeg har nå, er så glad for at jeg har fått henne til fast lege,hun har lovet meg at alt skal bli bra igjen, hun gir meg håp, de 2 gangene jeg har vært der har jeg fått et lite håp når jeg går der i fra..men første gangen knustes det...og det er likefør det knuses igjen..

som ei venninne spurte: hvorfor tør du ikke gi slipp på SF'en?

mitt svar: redsel

hvorfor vil du ut av dette?

mitt svar: er sliten, orker ikke leve slik.

[Gjest tequila]

Høres ikke ut som du har det helt greit,kjenner meg igjen i mye av det du skriver og det gjør at jeg forstår hvordan du har det på en måte.Skulle ønsket jeg kunne muntret deg litt opp,men jeg hvet ikke helt hva jeg skal si..Har aldri møtt deg og kjenner deg jo egentlig ikke,men allikevel så er jeg glad ideg,og det er det utrolig mange andre som er og.lykke til videre med å våge å gi slipp..

[mezzy]

Høres ikke ut som du har det helt greit,kjenner meg igjen i mye av det du skriver og det gjør at jeg forstår hvordan du har det på en måte.Skulle ønsket jeg kunne muntret deg litt opp,men jeg hvet ikke helt hva jeg skal si..Har aldri møtt deg og kjenner deg jo egentlig ikke,men allikevel så er jeg glad ideg,og det er det utrolig mange andre som er og.lykke til videre med å våge å gi slipp..

Kjære vennen.. vet absolutt ikke hva jeg skal si til deg..

vil bare klemme deg lenge og trøste deg.. hjelpe deg!

Gi beskjed hva jeg kan gjøre!

*stor klem*

[lonelygirl]

villebare si at jeg var lei for at det tok så lang tid med telefonen i ste, hadde ikke regnet med at det skulle ta så lang tid...har ikke glemt deg fordet, og bare ta kontakt igjen!!

klem

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære "tanker midt på natten"

Slik du beskriver dine tanker i natten gir du et godt bilde på hva det vil si å ha en spiseforstyrrelse. I tillegg til dette viser du at du har innsikt og at du kjenner på frustrasjonene, du setter ord på dem og du gir uttrykk for at du vil videre..du vil ha en hverdag uten alle disse energikrevende og tildels nedbrytende tankene. Hold fast på den legen du er fornøyd med. Kanskje trenger du også en samtalepartner (psykolog eller psykiater som kan hjelpe deg videre med å plassere alle spørsmålene dine samt det å finne DEG selv og tørre være deg selv. Lykke til!