Nhd; kommentar? Viktig for meg (bl.a om terapi).

[Gjest Jente31]

Jeg skrev et innlegg tidligere i dag, og jeg fikk noen råd fra "hitmaker" som fikk meg til å tenke litt.

H*n råder meg bl.a til å lære meg å tåle ubehag mellom terapitimene, diskutere ting med min behandler og ikke be om bekreftelse fra andre (her inne) om "hva som skjer". Dette for å oppnå mer selvstendighet.

Jeg har aldri tenkt over det på denne måten før og må ha misforstått det med å tåle ubehag mellom timene.

En gang fikk jeg et råd fra deg som jeg aldri helt forsto. Du skrev bla "Når en går i behandling, er det et viktig poeng at en kan "holde på" spørsmål og undringer til neste time og ikke må ha umiddelbart svar på alt".

Jeg har vært i tvil om hvor bra det er for meg å bruke dol i den grad jeg gjør. Det blir veldig lettvint - kansje litt for lettvint, - å be om råd her inne, fordi det alltid er en eller annen god og hjelpsom sjel her inne som både lytter og gir gode råd. Ikke misforstå meg. men på denne måten gjør jeg meg kansje selv en bjørnetjeneste. Kansje vil jeg ikke nå målet mitt, hvis jeg ikke endrer strategi? Fordi jeg ikke lærer meg å takle dette ubehaget? Og er det noe jeg vil, så er det å nå målet mitt (som er å bli selvstendig og bla mestre angst, tørre være meg selv på både godt og vondt).

Jeg har jobba så hardt i snart to år for å nå dette målet, og jeg er fast bestemt på å nå det, selv om det vil ta flere år. Dessuten har jeg gjort noen nødvendige valg som ikke har vært så enkle for meg, nettopp for å nå det. Det mener jeg sier litt om min motivasjon. Så hvis det er ødeleggende for meg å ikke endre denne strategien, så er det noe jeg både vil og må gjøre noe med nå.

Forøvrig opplever jeg å få god støtte her inne av flere brukere som jeg setter stor pris på, pga livssituasjonen som jeg befinner meg i. Jeg vil gjerne fortsette å bruke forumet til dette så lenge det ikke er destruktivt, og folk holder ut med meg. Men når det gjelder selve behandlingen, så tror jeg mao at det er best for meg å fokusere 100 prosent på det min behandler kan hjelpe meg med; han som har møtt meg i RL og som kjenner meg bedre og på en annen måte enn dere.

Akkurat nå har jeg en pause fra terapien, derfor treffer jeg ikke min behandler før etter skoleferien. Men hvis du kan kommentere på mitt innlegg, og om jeg nå tenker riktig, ville jeg satt stor pris på det. For da kan jeg endelig legge dette bak meg og gå videre, i tillegg til at det altså er viktig for meg å komme meg videre.

Beklager at det ble litt langt og rotete, men håper du forstår mitt budskap og at andre ikke misforstår dette budskapet.

[Gjest plingpling]

"Kansje vil jeg ikke nå målet mitt, hvis jeg ikke endrer strategi? "

Nei, det er lite trolig og innbakt i den strategien bør du legge inn følgende: Jeg skal forsøke og bli uavhengig av svar fra Nhd hver gang jeg grubler på noe.

Du har fått et godt svar fra hitmaker som har fått deg til og tenke, spinn videre på det. Du kan ikke nå noe mål hvis du hele tiden må ha bekreftet at det du tenker/grubler er riktig/galt. Skal du alltid basere handlingene dine på hva Nhd eller annen behandler måtte mene? Våg og leve litt - tenke selv - og ta noen sjanser!

[Glimtipper]

Du spør, når poenget nettopp er at du ikke burde føle behov for denne bekreftelsen.

[Gjest Wita]

Jeg får litt lyst til å kjefte på deg jeg nå. Du følte deg bra etter sydenturen sa du. Hvorfor følte du deg bra etter sydenturen, tror du?

Fordi du følte du levde kanskje?

Nhd er ingen Gud som er den eneste som sitter med et riktig svar på alt mulig. Han er bare et menneske han også.

Det er definitivt ikke bra for deg å bruke Dol så mye.

Spør når det er noe som er viktig å få svar på, men her vet du svaret selv.

[Gjest Wita]

Jeg får litt lyst til å kjefte på deg jeg nå. Du følte deg bra etter sydenturen sa du. Hvorfor følte du deg bra etter sydenturen, tror du?

Fordi du følte du levde kanskje?

Nhd er ingen Gud som er den eneste som sitter med et riktig svar på alt mulig. Han er bare et menneske han også.

Det er definitivt ikke bra for deg å bruke Dol så mye.

Spør når det er noe som er viktig å få svar på, men her vet du svaret selv.

Det jeg mener er at jeg tror det var bra for deg til å begynne med å bruke Dol. Det var muligens avgjørende for at du tok noen viktige og nødvendige valg, men nå må du et skritt videre og jeg tror du er på vei, men da må du jobbe hardt for å ikke synke ned i grubleriene dine.

Lev livet. Det er sommer;-)

[Gjest Jente31]

Jeg forstår dere.. og nå ønsker jeg ikke flere kommentarer på dette.

Det var ikke bekreftelse jeg var ute etter.. ikke bevisst iallefall. Jeg ble så glad, og håpet at jeg endelig hadde forstått noe viktig; som er viktig for at jeg skal nå målet mitt. Jeg har jobba så hardt for å komme meg videre, og vil ikke at noe skal ødelegge for meg.

Men dere har rett. Ubevisst dummer jeg meg bare ut. Så bare glem det hele. Jeg klarer visst ikke å foklare meg.

Beklager

[Gjest Jente31]

Det jeg mener er at jeg tror det var bra for deg til å begynne med å bruke Dol. Det var muligens avgjørende for at du tok noen viktige og nødvendige valg, men nå må du et skritt videre og jeg tror du er på vei, men da må du jobbe hardt for å ikke synke ned i grubleriene dine.

Lev livet. Det er sommer;-)

Skjønner deg, og det var det jeg så gjerne ønsket og var klar for også nå.

Ja-ja.. God natt

[Gjest Wita]

Skjønner deg, og det var det jeg så gjerne ønsket og var klar for også nå.

Ja-ja.. God natt

God natt:-)

Håper du ikke tok det ille opp, men jeg sitter med en følelse at det som kan hjelpe deg mer enn all verdens psykologer er at du har venner rundt deg som drar deg med på ting. Du må selvsagt ta iniativ selv også.

Som frosken sa lenger ned her så kan vi alle ha tunge stunder, dårlige dager og føle seg deprimert.

Jeg også har det. Spesielt når jeg er sliten.Jeg har aldri hatt det slik som deg da, men hold fast på tanken om at du blir bedre og at det vanlig å ha et humør som svinger, også for alle andre.

Fyll dagene med noe du vet gleder deg. Tror det er viktig at du gjør noen avtaler med venner. Slikt er balsam for skjelen. Sydenturen var et bevis på at det gjorde deg godt.

[Gjest Wita]

Jeg forstår dere.. og nå ønsker jeg ikke flere kommentarer på dette.

Det var ikke bekreftelse jeg var ute etter.. ikke bevisst iallefall. Jeg ble så glad, og håpet at jeg endelig hadde forstått noe viktig; som er viktig for at jeg skal nå målet mitt. Jeg har jobba så hardt for å komme meg videre, og vil ikke at noe skal ødelegge for meg.

Men dere har rett. Ubevisst dummer jeg meg bare ut. Så bare glem det hele. Jeg klarer visst ikke å foklare meg.

Beklager

Nei, nei, nei, når misforstår du! Vi vil deg bare godt, men jeg blir så frustrert når jeg ser du ramler ned i samme spor igjen.

Jeg vil så gjerne at du skal leve livet, skjønner du:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mitt tidligere råd står fast. Det er vel det samme "hitmaker" sier, bare med andre ord.

[Gjest hitmaker]

Jeg forstår dere.. og nå ønsker jeg ikke flere kommentarer på dette.

Det var ikke bekreftelse jeg var ute etter.. ikke bevisst iallefall. Jeg ble så glad, og håpet at jeg endelig hadde forstått noe viktig; som er viktig for at jeg skal nå målet mitt. Jeg har jobba så hardt for å komme meg videre, og vil ikke at noe skal ødelegge for meg.

Men dere har rett. Ubevisst dummer jeg meg bare ut. Så bare glem det hele. Jeg klarer visst ikke å foklare meg.

Beklager

Jeg tror at veldig mange som sliter med engstelig personlighet (vet ikke om det er det du sliter med??) kan kjenne seg igjen i disse grubleriene og trangen til at andre skal løse problemer eller komme med svar. Kan dette komme av en følelse av at en ikke mestrer ting selv og søker trygghet i andre?

Du sier du kanskje har forstått noe nytt ved deg selv i dag. Er det ikke bra og bør du ikke være litt stolt av det? Det er ikke sånn at en plutselig ser lyset, men at ting veldig gradvis går opp for en. I hvertfall er det som regel slik det er ... og du viser at du er på vei!

Håper du får en fin dag:)

[Gjest Jente31]

Jeg tror at veldig mange som sliter med engstelig personlighet (vet ikke om det er det du sliter med??) kan kjenne seg igjen i disse grubleriene og trangen til at andre skal løse problemer eller komme med svar. Kan dette komme av en følelse av at en ikke mestrer ting selv og søker trygghet i andre?

Du sier du kanskje har forstått noe nytt ved deg selv i dag. Er det ikke bra og bør du ikke være litt stolt av det? Det er ikke sånn at en plutselig ser lyset, men at ting veldig gradvis går opp for en. I hvertfall er det som regel slik det er ... og du viser at du er på vei!

Håper du får en fin dag:)

''Kan dette komme av en følelse av at en ikke mestrer ting selv og søker trygghet i andre?''

Tja.. jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Min terori er:

Jeg har vel aldri fått "lov" eller turt å være selvstendig. I barndommen turte jeg aldri si imot noen, det var slik jeg lærte at livet var - gjennom min far som styrte min mor. Vi måtte alle gå stille i dørene - hvis ikke kunne det smelle noe durabelig. Vi fikk aldri lov tl å være barn pga dette.

Dette fulgte meg også i ekteskapet. Jeg lot meg underkue de første årene. Og alltid når jeg tok en avgjørelse fikk jeg kjeft eller kritikk, uten at jeg skal skylde på det. Men jeg kjenner at det har med selvtillit å gjøre. Jeg lar meg lett styre av andre, og andres meninger. Jeg har alltid vært mye usikker, og min strategi har vært å tie i stedet for å si min mening, dette for å unngå å bli forlatt. Jeg blir fort fornærmet og tror at andre er sinte eller irriterte på meg. Som feks i går kveld.. Jeg ble veldig lei meg. Da hadde jeg mest lyst til å be webmaster slette tråden før "hele dol" ble sint på meg, inkl nhd. Men jeg logget meg istedet av. Ikke før nå turte jeg gå inn å se på svarene.

''Du sier du kanskje har forstått noe nytt ved deg selv i dag. Er det ikke bra og bør du ikke være litt stolt av det? Det er ikke sånn at en plutselig ser lyset, men at ting veldig gradvis går opp for en. I hvertfall er det som regel slik det er ... og du viser at du er på vei!''

Ja, jeg ble så utrolig glad og lettet i går, da dette gikk opp for meg. Nesten så jeg fikk lyst til å gi deg en diger klem :-) For dette er viktig for min fremgang. Jeg har lenge strevd med å forstå det, og ta det innover meg. Men nå føles det som et vendepunkt.

[Gjest Jente31]

God natt:-)

Håper du ikke tok det ille opp, men jeg sitter med en følelse at det som kan hjelpe deg mer enn all verdens psykologer er at du har venner rundt deg som drar deg med på ting. Du må selvsagt ta iniativ selv også.

Som frosken sa lenger ned her så kan vi alle ha tunge stunder, dårlige dager og føle seg deprimert.

Jeg også har det. Spesielt når jeg er sliten.Jeg har aldri hatt det slik som deg da, men hold fast på tanken om at du blir bedre og at det vanlig å ha et humør som svinger, også for alle andre.

Fyll dagene med noe du vet gleder deg. Tror det er viktig at du gjør noen avtaler med venner. Slikt er balsam for skjelen. Sydenturen var et bevis på at det gjorde deg godt.

Innerst inne vet jeg at du/dere mener det godt. Jeg lot følelsene ta overhånd i går, men tenker litt klarere i dag.

Det med å leve livet, har du veldig rett i. Jeg tar ofte initiativ selv, jeg er sosialt anlagt, og jeg hadde det kjempefint i syden sammen med min venninne og hennes barn. Det var en fantastisk opplevelse som jeg også vokste mye på.

Men samtidig har jeg ikke mange venner her jeg bor nå. Jeg kommer opprinnelig mange mil unna, og har mine venner der, inkl henne. Jeg sitter i tenkeboksen - om jeg må gjøre et valg ift dette. Men det er mye jobben som holder meg igjen, samt mine barn. Det er ikke så enkelt det heller.

''Fyll dagene med noe du vet gleder deg.''

Jeg prøver virkelig å fylle dagene med noe jeg vet gleder meg. Men det er ikke alltid så lett det heller. Det er jo et nytt liv jeg er på vei inn i, med store forandringer. Det er ikke så lett å finne ting som gleder en når en ikke er vant til det men bare negativitet og det å ta hensyn til alle andre enn seg selv. Men jeg føler at jeg sakte men sikkert er på vei når det gjelder dette også. Ting tar tid :-)

Jeg er glad for dine synspunkt, wita, og de erfaringer du deler :-)

[Gjest Jente31]

Du spør, når poenget nettopp er at du ikke burde føle behov for denne bekreftelsen.

Jeg forstår hva du mener, men dette var et stort vendepunkt for meg.. og tiden er inne for å skifte kurs. Jeg klarte endelig å ta det innover meg. Nå som jeg forstår det, er det også lettere å jobbe med denne problematikken.

[Gjest Jente31]

"Kansje vil jeg ikke nå målet mitt, hvis jeg ikke endrer strategi? "

Nei, det er lite trolig og innbakt i den strategien bør du legge inn følgende: Jeg skal forsøke og bli uavhengig av svar fra Nhd hver gang jeg grubler på noe.

Du har fått et godt svar fra hitmaker som har fått deg til og tenke, spinn videre på det. Du kan ikke nå noe mål hvis du hele tiden må ha bekreftet at det du tenker/grubler er riktig/galt. Skal du alltid basere handlingene dine på hva Nhd eller annen behandler måtte mene? Våg og leve litt - tenke selv - og ta noen sjanser!

Jeg håper at jeg med tiden skal klare å stå på egne bein. Virkelig.

[Gjest Jente31]

Mitt tidligere råd står fast. Det er vel det samme "hitmaker" sier, bare med andre ord.

Takk for at du svarte meg på dette. Det er så viktig for meg å komme meg videre. Jeg vil ikke være i psykiatrien lenger enn nødvendig.

Nå som jeg endelig har skjønt det, og klart å ta det innover meg, tror jeg at jeg lettere kan jobbe med denne problematikken.

Jeg vet ikke om det er så viktig for alle å forstå ting og tang for å klare å jobbe med ting og nå sine mål.

Men for meg er det det.Hvis jeg ikke forstår oppgaven, mislykkes jeg bare..

[Gjest hitmaker]

''Kan dette komme av en følelse av at en ikke mestrer ting selv og søker trygghet i andre?''

Tja.. jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Min terori er:

Jeg har vel aldri fått "lov" eller turt å være selvstendig. I barndommen turte jeg aldri si imot noen, det var slik jeg lærte at livet var - gjennom min far som styrte min mor. Vi måtte alle gå stille i dørene - hvis ikke kunne det smelle noe durabelig. Vi fikk aldri lov tl å være barn pga dette.

Dette fulgte meg også i ekteskapet. Jeg lot meg underkue de første årene. Og alltid når jeg tok en avgjørelse fikk jeg kjeft eller kritikk, uten at jeg skal skylde på det. Men jeg kjenner at det har med selvtillit å gjøre. Jeg lar meg lett styre av andre, og andres meninger. Jeg har alltid vært mye usikker, og min strategi har vært å tie i stedet for å si min mening, dette for å unngå å bli forlatt. Jeg blir fort fornærmet og tror at andre er sinte eller irriterte på meg. Som feks i går kveld.. Jeg ble veldig lei meg. Da hadde jeg mest lyst til å be webmaster slette tråden før "hele dol" ble sint på meg, inkl nhd. Men jeg logget meg istedet av. Ikke før nå turte jeg gå inn å se på svarene.

''Du sier du kanskje har forstått noe nytt ved deg selv i dag. Er det ikke bra og bør du ikke være litt stolt av det? Det er ikke sånn at en plutselig ser lyset, men at ting veldig gradvis går opp for en. I hvertfall er det som regel slik det er ... og du viser at du er på vei!''

Ja, jeg ble så utrolig glad og lettet i går, da dette gikk opp for meg. Nesten så jeg fikk lyst til å gi deg en diger klem :-) For dette er viktig for min fremgang. Jeg har lenge strevd med å forstå det, og ta det innover meg. Men nå føles det som et vendepunkt.

Hei igjen.

Det du skriver om livet ditt, kan jeg kjenne meg veldig godt igjen i. Det å ikke få lov til å ta egne avgjørelser, og om en gjør det og står på sitt, så smeller det salig. Dette førte til min unnvikende pf og jeg er som deg veldig engstelig av meg. Jeg tør ikke si andre i mot, for da vil de true med å forlate meg, forkaste meg. Det var den beskjeden jeg fikk utallige ganger i oppveksten.

Senere havnet jeg selvfølgelig i et misbrukerforhold. Så livet mitt har ikke vært så veldig forskjellig fra ditt. Heldigvis har jeg en dyktig behandler som setter nødvendige grenser, slik at jeg blir tvunget til å tenke selv, roe ned meg selv og holde litt på tvil til neste gang.

Så jeg sier ikke at det er noe galt med deg, tvert i mot. Du har jo tilpasset deg omgivelsene dine, men det kostet deg nok dyrt. På en sånn måte kan en utvikle usunne strategier og en må dessverre lære en del ting som andre har lært for lenge siden:(

Men jeg er veldig glad for å høre at du føler dette er et vendepunkt. Bare pass på å ikke bli for overivrig, det er så lett det, og så når en ny skuffelse kommer så blir en destor mer deppa:( I hvertfall slik det funker for meg.

Håper du finner (eller har du kanskje?) en behandler du kan ha en trygg relasjon til som varer litt over tid. Tror det er viktig ved slike tilstander, fordi en kanskje aldri har lært det å stole helt på andre. Det å ha det slik er veldig smertefullt, så en trenger noen som står der stabilt og som kan hjelpe en til å forstå at verden ikke behøver å være sånn og at ens relasjoner til andre ikke skal være sånn. Det skal være likevekt, respekt og gjensidighet.

Jeg tror dette går veien jeg Jente 31..fortsett å stå på. Du viser at du virkelig vil, og da ordner det seg selv regel etterhvert

[Gjest hitmaker]

Innerst inne vet jeg at du/dere mener det godt. Jeg lot følelsene ta overhånd i går, men tenker litt klarere i dag.

Det med å leve livet, har du veldig rett i. Jeg tar ofte initiativ selv, jeg er sosialt anlagt, og jeg hadde det kjempefint i syden sammen med min venninne og hennes barn. Det var en fantastisk opplevelse som jeg også vokste mye på.

Men samtidig har jeg ikke mange venner her jeg bor nå. Jeg kommer opprinnelig mange mil unna, og har mine venner der, inkl henne. Jeg sitter i tenkeboksen - om jeg må gjøre et valg ift dette. Men det er mye jobben som holder meg igjen, samt mine barn. Det er ikke så enkelt det heller.

''Fyll dagene med noe du vet gleder deg.''

Jeg prøver virkelig å fylle dagene med noe jeg vet gleder meg. Men det er ikke alltid så lett det heller. Det er jo et nytt liv jeg er på vei inn i, med store forandringer. Det er ikke så lett å finne ting som gleder en når en ikke er vant til det men bare negativitet og det å ta hensyn til alle andre enn seg selv. Men jeg føler at jeg sakte men sikkert er på vei når det gjelder dette også. Ting tar tid :-)

Jeg er glad for dine synspunkt, wita, og de erfaringer du deler :-)

Du er flink til å løfte frem andre, Jente 31 og det er en veldig god egenskap som gjør at andre føler seg vel. Men sjansen for å havne i et misbrukerforhold er større når en er mer åpen og mindre grensesettende. Jeg synes du skal ta deg selv på alvor og først og fremst løfte frem deg selv.

[Gjest Jente31]

Hei igjen.

Det du skriver om livet ditt, kan jeg kjenne meg veldig godt igjen i. Det å ikke få lov til å ta egne avgjørelser, og om en gjør det og står på sitt, så smeller det salig. Dette førte til min unnvikende pf og jeg er som deg veldig engstelig av meg. Jeg tør ikke si andre i mot, for da vil de true med å forlate meg, forkaste meg. Det var den beskjeden jeg fikk utallige ganger i oppveksten.

Senere havnet jeg selvfølgelig i et misbrukerforhold. Så livet mitt har ikke vært så veldig forskjellig fra ditt. Heldigvis har jeg en dyktig behandler som setter nødvendige grenser, slik at jeg blir tvunget til å tenke selv, roe ned meg selv og holde litt på tvil til neste gang.

Så jeg sier ikke at det er noe galt med deg, tvert i mot. Du har jo tilpasset deg omgivelsene dine, men det kostet deg nok dyrt. På en sånn måte kan en utvikle usunne strategier og en må dessverre lære en del ting som andre har lært for lenge siden:(

Men jeg er veldig glad for å høre at du føler dette er et vendepunkt. Bare pass på å ikke bli for overivrig, det er så lett det, og så når en ny skuffelse kommer så blir en destor mer deppa:( I hvertfall slik det funker for meg.

Håper du finner (eller har du kanskje?) en behandler du kan ha en trygg relasjon til som varer litt over tid. Tror det er viktig ved slike tilstander, fordi en kanskje aldri har lært det å stole helt på andre. Det å ha det slik er veldig smertefullt, så en trenger noen som står der stabilt og som kan hjelpe en til å forstå at verden ikke behøver å være sånn og at ens relasjoner til andre ikke skal være sånn. Det skal være likevekt, respekt og gjensidighet.

Jeg tror dette går veien jeg Jente 31..fortsett å stå på. Du viser at du virkelig vil, og da ordner det seg selv regel etterhvert

Jeg er veldig glad for at du delte dette med meg. Det høres så utrolig likt ut. Og mye av det jeg har skrevet her i denne tråden skal jeg lufte for min behandler.

Du høres svært oppegående og selvsikker ut, så jeg tenker at du må ha kommet langt i din prosess. Og dette gir også meg godt håp :-)

Ha en fin dag du også.

[Gjest Jente31]

Du er flink til å løfte frem andre, Jente 31 og det er en veldig god egenskap som gjør at andre føler seg vel. Men sjansen for å havne i et misbrukerforhold er større når en er mer åpen og mindre grensesettende. Jeg synes du skal ta deg selv på alvor og først og fremst løfte frem deg selv.

Du er virkelig klok :-)

Og så forklarer du ting på en måte som jeg lett forstår.

Håper vi kan "snakkes" senere igjen, om det skulle være behov for deg. Var veldig ok det, synes jeg.