Nhd - Hvem er de "verdig trengende"?

[frosken]

Du skrev for noen dager siden:

'' Det kan være utfordrende å se at pasientene tar dumme valg for seg selv. På den annen side går jo det ut over dem selv og ikke ut over meg.

Den vanvittige ressursbruken/sløsingen det fører til kan være vanskelig å akseptere. Ville gjerne brukt de ressursene på mer verdige trengende.

''

Hvilke pasientgrupper er det du tenker er de mest "verdig trengende"?

Kan du si noe kort om hvilke endringer du tenker ville vært mest virksomme i forhold til å oppnå optimal ressurbruk?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De som gjør alt de kan for å bli bedre av sykdommen sin.

Ikke de som stadig saboterer behandlingsopplegg, ikke møter til timer, slutter med medisiner tross 8 tidligere tilbakefall av samme frunn, begynner å drikke dagen etter avrusing osv osv.

[double]

De som gjør alt de kan for å bli bedre av sykdommen sin.

Ikke de som stadig saboterer behandlingsopplegg, ikke møter til timer, slutter med medisiner tross 8 tidligere tilbakefall av samme frunn, begynner å drikke dagen etter avrusing osv osv.

Kan det ikke noe ganger komme av at det er noe galt med hjelpen de får (eller ikke får)?

(Tenker da ikke på dine pasienter, men generelt).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan det ikke noe ganger komme av at det er noe galt med hjelpen de får (eller ikke får)?

(Tenker da ikke på dine pasienter, men generelt).

Noen ganger kan det selvsagt være slik, men i de aller fleste tilfeller ikke.

[Gjest hitmaker]

De som gjør alt de kan for å bli bedre av sykdommen sin.

Ikke de som stadig saboterer behandlingsopplegg, ikke møter til timer, slutter med medisiner tross 8 tidligere tilbakefall av samme frunn, begynner å drikke dagen etter avrusing osv osv.

Jeg er enig i det du skriver her, NHD. De som gjør en innsats for å bli bedre eller frisk og er villige til å face problemene og ikke flykte ved å gå i samme felle hundrevis av ganger er også etter min mening mest verdig hjelp.

Samtidig så ser vi at interaksjon mellom pasient og behandler har mye å si i forhold til hvorvidt pasienten bli motivert. Likevel synes jeg at den grunnleggende motivasjonen bør være der uansett og det vil før eller siden bli avslørt om en vil eller ikke vil og velger å være passiv. Da er det ikke rart at behandler også mister motivasjonen.

Å gi råd til noen som ikke evner å ta til seg rådene eller lære av egne dårlige erfaringer må være utrolig tålmodighetskrevende. Det merker man bare på dol, at her er noen som bare ikke _vil_ men bare ønsker å få masse råd som aldri blir fulgt eller brukt.

Det å være villig til å ta på seg det ubehaget det er å feks leve uten alkohol, være seg svelge kameler ift dumme valg og tenke nytt er noe en må ta på seg for å oppnå bedring, mener jeg.

[Gjest Jente31]

Noen ganger kan det selvsagt være slik, men i de aller fleste tilfeller ikke.

Hva med den som virkelig prøver så godt en kan, men gjør de samme feilene om og om igjen fordi hun/han ikke har forstått ett eller annet som er viktig for bedring/komme videre?

Er h*n en verdig trengende, og er det håp for slike?

[Gjest Jente31]

Noen ganger kan det selvsagt være slik, men i de aller fleste tilfeller ikke.

Jeg trenger ikke svar - etter å ha tenkt meg litt mer om, så tror jeg at jeg vet svaret.. det var et "grublespørsmål" som dukka opp da jeg kom en tur innom :-).

[Gjest Magna]

Hva med den som virkelig prøver så godt en kan, men gjør de samme feilene om og om igjen fordi hun/han ikke har forstått ett eller annet som er viktig for bedring/komme videre?

Er h*n en verdig trengende, og er det håp for slike?

Kanskje det har noe med IQ å gjøre.....

[frosken]

Kanskje det har noe med IQ å gjøre.....

Tror du egentlig det? Jeg tror ikke dette primært har med intetelligens i tradisjonell forstand å gjøre. Snarere en tendens til å handle impulsivt, miste oversikt, relasjonsmessige vansker etc.

For noen er det vanskeligere enn andre å vite når det er ens fornuft og når det er "destruktive motkrefter" som leverer argumentene. For de som f.eks. har tanker om at de blir forgiftet av sine medikamenter, kan det være vanskelig å holde fast ved hvor dårlige de blir uten medikamenter .

Selv om jeg ikke tror hovedproblemet er manglende IQ, så er jeg litt overrasket over at ikke flere pasienter anbefales å føre en form for loggbok i gjennom året. Jeg tror dette vil kunne hjelpe en del til å bevare oversikten og dermed redusere tendensen til impulsive handlinger i forhold til medikamenter og andre behandlingsmessige tiltak.

[Gjest hitmaker]

Tror du egentlig det? Jeg tror ikke dette primært har med intetelligens i tradisjonell forstand å gjøre. Snarere en tendens til å handle impulsivt, miste oversikt, relasjonsmessige vansker etc.

For noen er det vanskeligere enn andre å vite når det er ens fornuft og når det er "destruktive motkrefter" som leverer argumentene. For de som f.eks. har tanker om at de blir forgiftet av sine medikamenter, kan det være vanskelig å holde fast ved hvor dårlige de blir uten medikamenter .

Selv om jeg ikke tror hovedproblemet er manglende IQ, så er jeg litt overrasket over at ikke flere pasienter anbefales å føre en form for loggbok i gjennom året. Jeg tror dette vil kunne hjelpe en del til å bevare oversikten og dermed redusere tendensen til impulsive handlinger i forhold til medikamenter og andre behandlingsmessige tiltak.

Er enig i mye av det du skriver, frosken angående intelligens. Det å slite med feks impulsitivet, indre tomhet osv har ikke noe med intelligens å gjøre, men heller manglende indre strukturer som bunner i eksempelvis omsorgsvikt, misbruk, traumer osv.

En kan derimot ved god og strukturert hjelp lære å ta i bruk tanker og kognitivt jobbe for å motvirke dette. Det å føre loggbok er en god idé, men kan være et problem for de som sliter med impulsitivet. Her tror jeg at en strukturert behandling med klare rammer er viktig.

Men grunnmotivasjonen må en ha for å komme videre, det kommer man ikke utenom mener jeg.

[Gjest Magna]

Tror du egentlig det? Jeg tror ikke dette primært har med intetelligens i tradisjonell forstand å gjøre. Snarere en tendens til å handle impulsivt, miste oversikt, relasjonsmessige vansker etc.

For noen er det vanskeligere enn andre å vite når det er ens fornuft og når det er "destruktive motkrefter" som leverer argumentene. For de som f.eks. har tanker om at de blir forgiftet av sine medikamenter, kan det være vanskelig å holde fast ved hvor dårlige de blir uten medikamenter .

Selv om jeg ikke tror hovedproblemet er manglende IQ, så er jeg litt overrasket over at ikke flere pasienter anbefales å føre en form for loggbok i gjennom året. Jeg tror dette vil kunne hjelpe en del til å bevare oversikten og dermed redusere tendensen til impulsive handlinger i forhold til medikamenter og andre behandlingsmessige tiltak.

Hei frosken.

Jeg vet at det var litt sleivete svart fra min side og at situasjonen er mer komplisert enn som så.

Det med verdige og uverdige trengende var en skam i sin tid. Egentlig så burde ikke NHD bruke dette begrepet fordi det er et belastet begrep.

[Gjest Jente31]

Tror du egentlig det? Jeg tror ikke dette primært har med intetelligens i tradisjonell forstand å gjøre. Snarere en tendens til å handle impulsivt, miste oversikt, relasjonsmessige vansker etc.

For noen er det vanskeligere enn andre å vite når det er ens fornuft og når det er "destruktive motkrefter" som leverer argumentene. For de som f.eks. har tanker om at de blir forgiftet av sine medikamenter, kan det være vanskelig å holde fast ved hvor dårlige de blir uten medikamenter .

Selv om jeg ikke tror hovedproblemet er manglende IQ, så er jeg litt overrasket over at ikke flere pasienter anbefales å føre en form for loggbok i gjennom året. Jeg tror dette vil kunne hjelpe en del til å bevare oversikten og dermed redusere tendensen til impulsive handlinger i forhold til medikamenter og andre behandlingsmessige tiltak.

Jeg ble litt nysjerrig på det du skriver her..

Utifra det jeg har skrevet: Tenker du i retning eupf?

Jeg vet iallefall at jeg har handlet impulsivt, mange ganger også, særlig her, mtp det emosjonelle plan. For her har jeg vist hva jeg tenker både på godt og vondt.

Men i RL har jeg aldri vist det til noen. Jeg har alltid tatt det innover meg, grått for meg selv når det har stått på som verst, jeg har mao alltid fungert utad selv om det indre har vært kaotisk og vondt.

Men som sagt, jeg ble bare litt nysjerrig på det du skrev, og dette blir synsing fra min side.

[Gjest Jente31]

Kanskje det har noe med IQ å gjøre.....

Kansje det...

[tjohei]

Tror du egentlig det? Jeg tror ikke dette primært har med intetelligens i tradisjonell forstand å gjøre. Snarere en tendens til å handle impulsivt, miste oversikt, relasjonsmessige vansker etc.

For noen er det vanskeligere enn andre å vite når det er ens fornuft og når det er "destruktive motkrefter" som leverer argumentene. For de som f.eks. har tanker om at de blir forgiftet av sine medikamenter, kan det være vanskelig å holde fast ved hvor dårlige de blir uten medikamenter .

Selv om jeg ikke tror hovedproblemet er manglende IQ, så er jeg litt overrasket over at ikke flere pasienter anbefales å føre en form for loggbok i gjennom året. Jeg tror dette vil kunne hjelpe en del til å bevare oversikten og dermed redusere tendensen til impulsive handlinger i forhold til medikamenter og andre behandlingsmessige tiltak.

En av grunnene til at folk ikke blir kvitt sine symptomer kan være arv eller at man ikke har fått bearbeidet tidligere negative opplevelser som gjør at man ikke greier å fungere i dag. Jeg er et eks på en som bryter sammen når livet blir for tøft. Det er noen jeg ikke kan kontrollere. Jeg vil så gjerne fungere normalt. Men jeg er villig til å jobbe alt jeg kan for å få det bedre og prøve alle behandlingsformer.

[Gjest hitmaker]

Jeg ble litt nysjerrig på det du skriver her..

Utifra det jeg har skrevet: Tenker du i retning eupf?

Jeg vet iallefall at jeg har handlet impulsivt, mange ganger også, særlig her, mtp det emosjonelle plan. For her har jeg vist hva jeg tenker både på godt og vondt.

Men i RL har jeg aldri vist det til noen. Jeg har alltid tatt det innover meg, grått for meg selv når det har stått på som verst, jeg har mao alltid fungert utad selv om det indre har vært kaotisk og vondt.

Men som sagt, jeg ble bare litt nysjerrig på det du skrev, og dette blir synsing fra min side.

Men selv om en ikke tar det ut, så er en vel ustabil nok til å lage vanskeligheter for seg selv og kanskje ikke klare å følge opp et behandlingsprogram. Dvs at det kan skade en, selv om en ikke utagerer. Noen innagerer også og en ødelegger like mye for seg selv. Det har ikke noe med manglende intelligens å gjøre, men med indre stukturer som ikke er på plass. Jeg mener det er uhorvelig viktig med en strukturert behandling innenfor visse rammer, slik at en pasient med eupf får muligheten til å innarbeide disse rammene i seg selv. Så det har litt med behandling å gjøre. Men grunnmotivasjon kan en ha selv om en også er veldig ustabil. Så må behandlingen hjelpe vedkommende til å ta det videre ansvaret.

[Gjest hitmaker]

En av grunnene til at folk ikke blir kvitt sine symptomer kan være arv eller at man ikke har fått bearbeidet tidligere negative opplevelser som gjør at man ikke greier å fungere i dag. Jeg er et eks på en som bryter sammen når livet blir for tøft. Det er noen jeg ikke kan kontrollere. Jeg vil så gjerne fungere normalt. Men jeg er villig til å jobbe alt jeg kan for å få det bedre og prøve alle behandlingsformer.

''En av grunnene til at folk ikke blir kvitt sine symptomer kan være arv eller at man ikke har fått bearbeidet tidligere negative opplevelser som gjør at man ikke greier å fungere i dag.''

Det er viktig å få bearbeidet sine negative opplevelser, men jeg tror det er like viktig å gå i en behandling som også fokuserer på mestring her og nå. Det må være en dialektikk i det. Og jeg tror det er viktig å hjelpe pasienten på vei til å dra konklusjoner og gjøre seg nytte av sine dårlige erfaringer slik at en kan velge annerledes i fremtiden. For at dette skal gå, må pasienten ha stor motivasjon og ha en god behandler som kan denne balansengangen, mener jeg.

[Gjest hitmaker]

Hei frosken.

Jeg vet at det var litt sleivete svart fra min side og at situasjonen er mer komplisert enn som så.

Det med verdige og uverdige trengende var en skam i sin tid. Egentlig så burde ikke NHD bruke dette begrepet fordi det er et belastet begrep.

Men ligger ikke det mer verdighet å prøve, stå på, ikke gi seg enn å bare legge seg flat?

Og da mener jeg ikke at en aldri skal la seg selv få slappe av, aldri innrømme at en er svak, osv.

Men at hovedmotivasjonen må være å bli frisk.

[frosken]

Jeg ble litt nysjerrig på det du skriver her..

Utifra det jeg har skrevet: Tenker du i retning eupf?

Jeg vet iallefall at jeg har handlet impulsivt, mange ganger også, særlig her, mtp det emosjonelle plan. For her har jeg vist hva jeg tenker både på godt og vondt.

Men i RL har jeg aldri vist det til noen. Jeg har alltid tatt det innover meg, grått for meg selv når det har stått på som verst, jeg har mao alltid fungert utad selv om det indre har vært kaotisk og vondt.

Men som sagt, jeg ble bare litt nysjerrig på det du skrev, og dette blir synsing fra min side.

Nei, jeg tenkte ikke spesifikt på eupf.

[tjohei]

''En av grunnene til at folk ikke blir kvitt sine symptomer kan være arv eller at man ikke har fått bearbeidet tidligere negative opplevelser som gjør at man ikke greier å fungere i dag.''

Det er viktig å få bearbeidet sine negative opplevelser, men jeg tror det er like viktig å gå i en behandling som også fokuserer på mestring her og nå. Det må være en dialektikk i det. Og jeg tror det er viktig å hjelpe pasienten på vei til å dra konklusjoner og gjøre seg nytte av sine dårlige erfaringer slik at en kan velge annerledes i fremtiden. For at dette skal gå, må pasienten ha stor motivasjon og ha en god behandler som kan denne balansengangen, mener jeg.

Kunsten er å forandre sine reaksjoner på negative opplevelser. Det har jeg ennå ikke lært. Jeg begynner da å tro at det er biologisk/arvelig og vanskelig å endre på. Jeg har gått alt for lenge i behandling. Men har hørt at noen mener at man kan forandre sin måte å reagere på.