Til dere..

[Gjest Jente31]

Jeg ser at det er mange som har engasjert seg i trådene mine, og jeg håper ikke at noen blir lei seg fordi jeg ba om sletting..

Det er ikke vondt ment i hele tatt, vil presisere det.

Det at jeg skrev i et annet innlegg at "faktisk er jeg lei av dere" eller noe sånt var heller ikke vondt ment. Men jeg følte jeg var kommet til et punkt hvor dette faktisk var et positivt skritt i riktig retning; jeg får ikke til å forklare det helt akkurat nå.

Jeg har alltid satt stor pris på at andre har engasjert seg i trådene mine, og faktisk "sett" "lille meg". Dette har jeg presisert mange ganger.

Og ja, jeg er helt enig med hidi, at jeg har fått mer støtte enn kritikk. Mye mer også. Det var ikke slik jeg mente det

Men jeg blir bare så lei meg når andre påstår noe som jeg ikke kjenner meg igjen i, særlig når det skjer flere ganger Men dette er helt klart et problem som tilhører _meg_ og ingen andre.

Og så føler jeg at jeg bare dummer meg ut. Jeg får destruktive tanker, som feks at jeg aldri vil åpne meg for noen mer, nettopp fordi jeg dummer meg ut og det jeg tenker er dumt. Det er hovedårsaken til at jeg aldri har åpna meg for noen tidligere.

Men ikke misforstå meg når jeg sier at jeg alltid har vært takknemlig og satt stor pris på deres engasjement. Jeg har lært og vokst masse her inne, noe jeg aldri vil glemme.

Ofte har jeg lurt på om jeg er verdt allt dette engasjementet, hvorfor andre gidder å holde ut med meg - tross det at jeg blir destruktiv som dette.

Jeg vet ikke hva som skjer. Men når det kommer til følelser, har jeg store problemer. Jeg er ikke vant til det, ikke når det gjelder meg selv. Så dette er på en måte nytt for meg.

Jeg har tenkt litt på det bipolar II.... skrev til meg i går. Og jeg finner ut at jeg har forsøkt å unngått situasjoner som dette, hvor jeg har åpna meg og "fremkalt" følelser i meg. De gangene jeg har opplevd ting som jeg har reagert på, har jeg bitt det i meg. Jeg har aldri fortalt eller vist noen det, slik jeg har gjort her. Litt vanskelig å forklare men.. Jeg håper dere forstår hva jeg mener.

Jeg prøver bare å fortelle dere at jeg er lei meg for at jeg reagerer slik jeg gjør. Det er _meg_ det er noe galt med. Og det at andre sier hva de mener, selv om det sårer meg slik som beskrevet ovenfor, er noe jeg må lære meg, tenker jeg.

Jeg fikk t.o,m destruktive tanker om at jeg ikke vil treffe min behandler, som kjenner meg i rl mer - nettopp fordi jeg har dumma meg ut som jeg har gjort og fordi jeg er redd han er sint på meg.. Han vet hvem jeg er her. Men jeg tenker at om jeg ikke tør "face" det, så har jeg vel tapt.. Så dette er noe jeg skal ta med meg neste gang. Selv om det blir tøft. Uansett om han hadde sett dette eller ikke. Jeg gjør det for min egen del.

Mitt hode er kaotisk nå. Men jeg tror jeg har fått med meg det viktigste.

Jeg har ikke hatt mulighet til å svare på innlegg jeg skrev i går. Dt innlegget jeg skrev i dag, skrev jeg før jeg dro på jobb. Etter jobben var jeg en kort tur innom her og skrev på webm.forum. Nå er jeg nødt til å gå igjen.

Men jeg håper jeg har fått uttrykt hva jeg tenker. Jeg er lei for det hvis jeg har såra noen, noe som aldri har vært min hensikt.

Jeg håper at dere forstår hva jeg mener.

[hidi, the scorpion]

Glad i deg, vettu;)

Men ønsker deg mer selvtillit, jenta mi!

[Gjest D*lilith]

Tror du er en veldig god person,og du kan ikke være andre enn deg selv. Bare du er du og derfor er du unik : )

Du vil alltid andre det beste,du må ønske det beste for deg selv også,ikke ta det folk skriver her for seriøst,da blir du bare såra.

Tror ingen mener å såre deg egentlig,ingen her kjenner deg personlig...husk det!

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei igjen, jenta vår!

Kjære deg, husk rammen som er her: Et webforum, hvor det eneste vi forholder oss til er noen nick og hva de enkelte skriver. Det har også med hvor nøyaktig og god en er til å presisere/sette ord på det en tenker og føler. Noen har lett for å finne ord, andre knoter og noen skriver sånn at det lett kan misforstås . Noen skriver uærlig og vi tror på det de sier og råder deretter. Noen er bånnærlige og kjempeåpne. Andre igjen kan skrike høyt, mens noen nesten ikke gjør noe vesen ut av seg. Husk det er bare et webforum med et virrvarr av mennesker, kanskje flere nick er èn og samme person til og med! Også er det de som holder fast ved sitt nick i årevis. Og igjen de som når ting blir litt "pinlige" eller for identifiserbare spør under et nytt anonymt nick eller bytter nick for å starte på nytt.

Store forskjeller altså. Et webforum med andre ord.

Ut fra det du skrev hos Webmaster, oppfattet jeg det dithen at dette har smadret hele dagen din. Selvsagt hadde det vært best om du ikke lot dette gå sånn inn på deg - blir jo i en litt unormal sterk grad. Du føler som du gjør, og følelsene eier du. Så de kan ingen ta bort/dempe andre enn deg selv (+behandler/andre i RL). Du som er så dyktig i intellektet: kanskje du kan klare å ta det inn der, rammen vi opererer og skriver i her inne.

Grunnen til at du reagerer så sterk, mye sterkere enn de aller fleste andre her inne, er vel nettopp den at du -aldri- i det virkelige liv har sluppet maska. Det er først her du har latt den falle for første gang.

"jeg håper ikke at noen blir lei seg fordi jeg ba om sletting.. "

Jeg tror det er flere som vil reagere på det. Reglene for sletting er pr. definisjon, ettersom jeg har forstått, når et innlegg er 1) postet flere ganger 2) spamming

3) offentliggjøring av navn/brutt anonymitet 4) selvmordstrusler 5) direkte uforskammede innlegg som sprer popaganda, hets etc.

Så ut på skrivet hos webmaster at du ville slette p.g.a hets. Du linket ikke til det innlegget det gjaldt og ikke heller tråden det gjaldt. Tror webmaster har veldig mye å drive med, og om det ikke er link må han leke spion i en mylder av fora og innlegg. Så sikkert lurt å legge inn en link:)

Det at du reagerer sånn på noe av det folk skriver som du ikke liker å høre, _kan _ være p.g.a. at du ikke selv ser det så klart som andre, altså at avstanden du tar til det/sinnet/formåddheten/at du blir feed up, er en forsvarsstrategi. Det blir viktig å etter hvert kunne klare å stå i slikt. Ikke avfeie blankt med en gang. Noe sannhet kan det absolutt være i det, selv om det er sårende å høre. Selv har jeg blitt såret av behandler faktisk. Men jeg blir bare så lei meg når andre påstår noe som jeg ikke kjenner meg igjen i, særlig når det skjer flere ganger Men dette er helt klart et problem som tilhører _meg_ og ingen andre.

Du skriver om de destruktive tankene du får. Så bra du tør å skrive om dem her inne! Det forklarer jo en del og ingen skyter deg for det. Er det ikke igjen følelsene dine dette spinner ut fra? At det er de som avler disse fæle dumme tankene? Hvis du hadde følt annerledes, hvordan ville du tenkt da?

Mye av det du opplever her blir nesten "gruppeterapi light". Det å åpne seg i en gruppe - selv om det "bare" er på nettet, trigger masse følelser i deg. Lurer på om det er en fordel at du kan bruke denne settingen til noe positivt. Nå får du KJENT på følelsene dine, du reagerer sterkt og du skjuler dem _ikke_! Gratulerer, det er jo FREMSKRITT! Å sitte bak en pc, vil sikkert være enklere enn i ei rein terapigruppe face to face. Så det går jo an å trene seg litt, om du vil og orker.

"Ofte har jeg lurt på om jeg er verdt allt dette engasjementet, hvorfor andre gidder å holde ut med meg - tross det at jeg blir destruktiv som dette. "

Folk her inne sliter jo selv, og vi vet det er mange greier som rører seg i menneskesinnet. Kanskje nettopp derfor:)

"Jeg vet ikke hva som skjer. Men når det kommer til følelser, har jeg store problemer.

Jeg har tenkt litt på det bipolar II.... skrev til meg i går. Og jeg finner ut at jeg har forsøkt å unngått situasjoner som dette, hvor jeg har åpna meg og "fremkalt" følelser i meg. De gangene jeg har opplevd ting som jeg har reagert på, har jeg bitt det i meg. Jeg har aldri fortalt eller vist noen det, slik jeg har gjort her. Litt vanskelig å forklare men.. Jeg håper dere forstår hva jeg mener."

Takk for at du fikk noe ut av det:) Men var det resten av det jeg skrev som var grunnen til at du følte deg så tråkka på? Mente det ikke så ille som det ev. kunne høres i dine ører altså... Mente bare at det å hive av den der maska i flere settinger ville være god treming og hjelpe deg masse på sikt. Å innse at du er kjempesterk på en del ting, vanlig på andre, og svak på andre (svak er et ikke så bra ord, men i mangel av noe annet får det stå)-

"Jeg prøver bare å fortelle dere at jeg er lei meg for at jeg reagerer slik jeg gjør. Det er _meg_ det er noe galt med. Og det at andre sier hva de mener, selv om det sårer meg slik som beskrevet ovenfor, er noe jeg må lære meg, tenker jeg. "

Følelsene dine eier du. Om du blir lei deg fordi du får disse reaksjone p.g.a. du tenker med intellektet at "dette er for dumt å føle sånn fordi osv". Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.

"Jeg fikk t.o,m destruktive tanker om at jeg ikke vil treffe min behandler, som kjenner meg i rl mer - nettopp fordi jeg har dumma meg ut som jeg har gjort og fordi jeg er redd han er sint på meg.. Han vet hvem jeg er her."

Men kjære deg, her gikk følelsene dine helt løpsk i kraftig overreaksjon. Proposjonene er aaaalt for store, og dessuten skiller du ikke klint, hvete, bygg og rug. du noe veldig kraftig. For å være ærlig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden du bringer weben her inn i terapi. For min BP gjør jeg i hvert fall ikke det, det har han ikke noe med.

"Men jeg tenker at om jeg ikke tør "face" det, så har jeg vel tapt.. Så dette er noe jeg skal ta med meg neste gang. Selv om det blir tøft. Uansett om han hadde sett dette eller ikke. "

Dette her gjelder ikke tap eller vinst egentlig. Du kan jo bruke det som et eksempel selvsagt på hvordan ting setter deg ut følelsesmessig. Men å gjøre alt som den og den har sagt, den og den har svart, jeg skrev det og det osv., er kanskje ikke det lureste å bruke all tida på? Du har jo så mange andre temaer i livet ditt også.

En annen greie til en annen gang: Ikke spør: "Hva gjør jeg feil/galt" som head line og i hovedinnlegget. Da MÅ det jo komme svar på det du spør om....

Mye har med måten vi spør på. Tenk om du hadde skrevet "Hva gjør jeg rett?" "Tips til èn ny utfordring til meg" e.l. For når du spurte så vidt, ble det for mye for deg å ta inn tilbake.

Mvh.

[Gjest Øyenstikkeren]

Unnskyld hvis jeg virker egoistisk, selvgod og selvopptatt nå. (jeg er ikke det i virkeligheten, fordi jeg har dårlig selvtillit ) Men jeg mener at hvis man har et mer enn et gjennomsnittlig utseende, eller med andre ord er ganske tiltrekkende ( ytremessig ) , så kan psykiske lidelser bli mye mer negativt hos både personen som har det, og kanskje også for de utenforstående.

Det èr ikke kjekt å treffe andre,spesiellt ikke gutter/menn , som først kun ser det ytre, men som seneres finner ut at denne jenten sliter en del. Da blir mange skuffet og forstår kanskje ikke hvorfor. Slike kommentarer som "-men du er jo så fin, hvorfor føler du deg sånn ?" gjør meg bare enda mer nedstemt og skamfulll fordi jeg har psykiske problemer.

Så mye føler jeg det, at jeg faktisk fikk selvmordstanker pga. det blant annet. Kontrasten mellom det ytre og det indre kan ofte føles helt ubærlig. Men nå i senere tid har jeg det bedre, og klarer av og til å se selv at jeg er en fin jente, til og med innvendig.

Tror ikke dette innlegget er særlig meningsfyllt, men det er bare sånn jeg opplever det.

[Gjest Magna]

Glad i deg, vettu;)

Men ønsker deg mer selvtillit, jenta mi!

Stopp opp ett øyeblikk.

Kan du lese innegget mitt til deg 07.07.2008 "Til nhd".

[Gjest Jente31]

Stopp opp ett øyeblikk.

Kan du lese innegget mitt til deg 07.07.2008 "Til nhd".

Jeg har lest det, magna. Jeg har ikke klart å få gitt noen tilbakemeldinger, men det skal både du og de andre få :-)

[hidi, the scorpion]

Stopp opp ett øyeblikk.

Kan du lese innegget mitt til deg 07.07.2008 "Til nhd".

Ikke meg;)

[Gjest Jente31]

Hei igjen, jenta vår!

Kjære deg, husk rammen som er her: Et webforum, hvor det eneste vi forholder oss til er noen nick og hva de enkelte skriver. Det har også med hvor nøyaktig og god en er til å presisere/sette ord på det en tenker og føler. Noen har lett for å finne ord, andre knoter og noen skriver sånn at det lett kan misforstås . Noen skriver uærlig og vi tror på det de sier og råder deretter. Noen er bånnærlige og kjempeåpne. Andre igjen kan skrike høyt, mens noen nesten ikke gjør noe vesen ut av seg. Husk det er bare et webforum med et virrvarr av mennesker, kanskje flere nick er èn og samme person til og med! Også er det de som holder fast ved sitt nick i årevis. Og igjen de som når ting blir litt "pinlige" eller for identifiserbare spør under et nytt anonymt nick eller bytter nick for å starte på nytt.

Store forskjeller altså. Et webforum med andre ord.

Ut fra det du skrev hos Webmaster, oppfattet jeg det dithen at dette har smadret hele dagen din. Selvsagt hadde det vært best om du ikke lot dette gå sånn inn på deg - blir jo i en litt unormal sterk grad. Du føler som du gjør, og følelsene eier du. Så de kan ingen ta bort/dempe andre enn deg selv (+behandler/andre i RL). Du som er så dyktig i intellektet: kanskje du kan klare å ta det inn der, rammen vi opererer og skriver i her inne.

Grunnen til at du reagerer så sterk, mye sterkere enn de aller fleste andre her inne, er vel nettopp den at du -aldri- i det virkelige liv har sluppet maska. Det er først her du har latt den falle for første gang.

"jeg håper ikke at noen blir lei seg fordi jeg ba om sletting.. "

Jeg tror det er flere som vil reagere på det. Reglene for sletting er pr. definisjon, ettersom jeg har forstått, når et innlegg er 1) postet flere ganger 2) spamming

3) offentliggjøring av navn/brutt anonymitet 4) selvmordstrusler 5) direkte uforskammede innlegg som sprer popaganda, hets etc.

Så ut på skrivet hos webmaster at du ville slette p.g.a hets. Du linket ikke til det innlegget det gjaldt og ikke heller tråden det gjaldt. Tror webmaster har veldig mye å drive med, og om det ikke er link må han leke spion i en mylder av fora og innlegg. Så sikkert lurt å legge inn en link:)

Det at du reagerer sånn på noe av det folk skriver som du ikke liker å høre, _kan _ være p.g.a. at du ikke selv ser det så klart som andre, altså at avstanden du tar til det/sinnet/formåddheten/at du blir feed up, er en forsvarsstrategi. Det blir viktig å etter hvert kunne klare å stå i slikt. Ikke avfeie blankt med en gang. Noe sannhet kan det absolutt være i det, selv om det er sårende å høre. Selv har jeg blitt såret av behandler faktisk. Men jeg blir bare så lei meg når andre påstår noe som jeg ikke kjenner meg igjen i, særlig når det skjer flere ganger Men dette er helt klart et problem som tilhører _meg_ og ingen andre.

Du skriver om de destruktive tankene du får. Så bra du tør å skrive om dem her inne! Det forklarer jo en del og ingen skyter deg for det. Er det ikke igjen følelsene dine dette spinner ut fra? At det er de som avler disse fæle dumme tankene? Hvis du hadde følt annerledes, hvordan ville du tenkt da?

Mye av det du opplever her blir nesten "gruppeterapi light". Det å åpne seg i en gruppe - selv om det "bare" er på nettet, trigger masse følelser i deg. Lurer på om det er en fordel at du kan bruke denne settingen til noe positivt. Nå får du KJENT på følelsene dine, du reagerer sterkt og du skjuler dem _ikke_! Gratulerer, det er jo FREMSKRITT! Å sitte bak en pc, vil sikkert være enklere enn i ei rein terapigruppe face to face. Så det går jo an å trene seg litt, om du vil og orker.

"Ofte har jeg lurt på om jeg er verdt allt dette engasjementet, hvorfor andre gidder å holde ut med meg - tross det at jeg blir destruktiv som dette. "

Folk her inne sliter jo selv, og vi vet det er mange greier som rører seg i menneskesinnet. Kanskje nettopp derfor:)

"Jeg vet ikke hva som skjer. Men når det kommer til følelser, har jeg store problemer.

Jeg har tenkt litt på det bipolar II.... skrev til meg i går. Og jeg finner ut at jeg har forsøkt å unngått situasjoner som dette, hvor jeg har åpna meg og "fremkalt" følelser i meg. De gangene jeg har opplevd ting som jeg har reagert på, har jeg bitt det i meg. Jeg har aldri fortalt eller vist noen det, slik jeg har gjort her. Litt vanskelig å forklare men.. Jeg håper dere forstår hva jeg mener."

Takk for at du fikk noe ut av det:) Men var det resten av det jeg skrev som var grunnen til at du følte deg så tråkka på? Mente det ikke så ille som det ev. kunne høres i dine ører altså... Mente bare at det å hive av den der maska i flere settinger ville være god treming og hjelpe deg masse på sikt. Å innse at du er kjempesterk på en del ting, vanlig på andre, og svak på andre (svak er et ikke så bra ord, men i mangel av noe annet får det stå)-

"Jeg prøver bare å fortelle dere at jeg er lei meg for at jeg reagerer slik jeg gjør. Det er _meg_ det er noe galt med. Og det at andre sier hva de mener, selv om det sårer meg slik som beskrevet ovenfor, er noe jeg må lære meg, tenker jeg. "

Følelsene dine eier du. Om du blir lei deg fordi du får disse reaksjone p.g.a. du tenker med intellektet at "dette er for dumt å føle sånn fordi osv". Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.

"Jeg fikk t.o,m destruktive tanker om at jeg ikke vil treffe min behandler, som kjenner meg i rl mer - nettopp fordi jeg har dumma meg ut som jeg har gjort og fordi jeg er redd han er sint på meg.. Han vet hvem jeg er her."

Men kjære deg, her gikk følelsene dine helt løpsk i kraftig overreaksjon. Proposjonene er aaaalt for store, og dessuten skiller du ikke klint, hvete, bygg og rug. du noe veldig kraftig. For å være ærlig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden du bringer weben her inn i terapi. For min BP gjør jeg i hvert fall ikke det, det har han ikke noe med.

"Men jeg tenker at om jeg ikke tør "face" det, så har jeg vel tapt.. Så dette er noe jeg skal ta med meg neste gang. Selv om det blir tøft. Uansett om han hadde sett dette eller ikke. "

Dette her gjelder ikke tap eller vinst egentlig. Du kan jo bruke det som et eksempel selvsagt på hvordan ting setter deg ut følelsesmessig. Men å gjøre alt som den og den har sagt, den og den har svart, jeg skrev det og det osv., er kanskje ikke det lureste å bruke all tida på? Du har jo så mange andre temaer i livet ditt også.

En annen greie til en annen gang: Ikke spør: "Hva gjør jeg feil/galt" som head line og i hovedinnlegget. Da MÅ det jo komme svar på det du spør om....

Mye har med måten vi spør på. Tenk om du hadde skrevet "Hva gjør jeg rett?" "Tips til èn ny utfordring til meg" e.l. For når du spurte så vidt, ble det for mye for deg å ta inn tilbake.

Mvh.

Jeg orker ikke å skrive så mye i kveld, men vil bare si at det var det siste innlegget jeg reagerte på; "Nhd, har jeg skjønt dette? Viktig.."

Det var så ille at jeg håpet at han ikke skullle svare, for jeg skjønte at han bare ville være sint eller noe på meg - noe jeg har forståelse for så ille som jeg har vært her inne ;-(

Det var ikke innleggene jeg skrev tidligere.

Jeg forsøkte å skrive noe mer til deg men etter å ha slitt meg gjennom en 6 timers jobb med gråten i halsen slik at ingen skulle se det, og i tillegg hatt mye annet over meg, er denne jenta helt utslitt. Nå skal jeg køye.

God natt og takk for mange nyttige innspill som jeg skal se nærmere på.

God natt :-)

[Gjest Øyenstikkeren]

Unnskyld hvis jeg virker egoistisk, selvgod og selvopptatt nå. (jeg er ikke det i virkeligheten, fordi jeg har dårlig selvtillit ) Men jeg mener at hvis man har et mer enn et gjennomsnittlig utseende, eller med andre ord er ganske tiltrekkende ( ytremessig ) , så kan psykiske lidelser bli mye mer negativt hos både personen som har det, og kanskje også for de utenforstående.

Det èr ikke kjekt å treffe andre,spesiellt ikke gutter/menn , som først kun ser det ytre, men som seneres finner ut at denne jenten sliter en del. Da blir mange skuffet og forstår kanskje ikke hvorfor. Slike kommentarer som "-men du er jo så fin, hvorfor føler du deg sånn ?" gjør meg bare enda mer nedstemt og skamfulll fordi jeg har psykiske problemer.

Så mye føler jeg det, at jeg faktisk fikk selvmordstanker pga. det blant annet. Kontrasten mellom det ytre og det indre kan ofte føles helt ubærlig. Men nå i senere tid har jeg det bedre, og klarer av og til å se selv at jeg er en fin jente, til og med innvendig.

Tror ikke dette innlegget er særlig meningsfyllt, men det er bare sånn jeg opplever det.

Oj, unnskyld igjen. Det var ikke på denne trådlisten jeg skulle skrive dette innlegget...! Får vel legge legge meg, er litt trøtt.

[Gjest rulle1]

Stopp opp ett øyeblikk.

Kan du lese innegget mitt til deg 07.07.2008 "Til nhd".

det er ikke pent å mase på andre mennesker.......

[Gjest Magna]

Jeg har lest det, magna. Jeg har ikke klart å få gitt noen tilbakemeldinger, men det skal både du og de andre få :-)

Jeg trenger ingen tilbakemelding. Les det bare. Og stopp opp.

Jeg kommer ikke til å være med på denne spørsmål-svar-galoppen her inne.

[Gjest Jente31]

Jeg trenger ingen tilbakemelding. Les det bare. Og stopp opp.

Jeg kommer ikke til å være med på denne spørsmål-svar-galoppen her inne.

Jeg har vært inne på sidetmedord.no tidligere og fått svar, det er helt klart en side jeg kommer til å fortsette å bruke om jeg trenger å ventilere, nå som jeg også forstår litt mer av meg selv.

Her på dol får man svar omtrent umiddelbarrt, mens der kan det ta litt tid; et døgn eller to - alt ettersom.

Jeg har også fått tilbud om ny psyk.sykepl. i kommunen. Men det som er "problemet" mitt, er at det er vanskelig å snakke om vonde følelser når det ikke står på. Jeg prøver, men det er som om hele hodet blokkerer det hele. Får ikke til å forklare det. Det er lettere å snakke om det når det står på.

[Gjest Jente31]

Hei igjen, jenta vår!

Kjære deg, husk rammen som er her: Et webforum, hvor det eneste vi forholder oss til er noen nick og hva de enkelte skriver. Det har også med hvor nøyaktig og god en er til å presisere/sette ord på det en tenker og føler. Noen har lett for å finne ord, andre knoter og noen skriver sånn at det lett kan misforstås . Noen skriver uærlig og vi tror på det de sier og råder deretter. Noen er bånnærlige og kjempeåpne. Andre igjen kan skrike høyt, mens noen nesten ikke gjør noe vesen ut av seg. Husk det er bare et webforum med et virrvarr av mennesker, kanskje flere nick er èn og samme person til og med! Også er det de som holder fast ved sitt nick i årevis. Og igjen de som når ting blir litt "pinlige" eller for identifiserbare spør under et nytt anonymt nick eller bytter nick for å starte på nytt.

Store forskjeller altså. Et webforum med andre ord.

Ut fra det du skrev hos Webmaster, oppfattet jeg det dithen at dette har smadret hele dagen din. Selvsagt hadde det vært best om du ikke lot dette gå sånn inn på deg - blir jo i en litt unormal sterk grad. Du føler som du gjør, og følelsene eier du. Så de kan ingen ta bort/dempe andre enn deg selv (+behandler/andre i RL). Du som er så dyktig i intellektet: kanskje du kan klare å ta det inn der, rammen vi opererer og skriver i her inne.

Grunnen til at du reagerer så sterk, mye sterkere enn de aller fleste andre her inne, er vel nettopp den at du -aldri- i det virkelige liv har sluppet maska. Det er først her du har latt den falle for første gang.

"jeg håper ikke at noen blir lei seg fordi jeg ba om sletting.. "

Jeg tror det er flere som vil reagere på det. Reglene for sletting er pr. definisjon, ettersom jeg har forstått, når et innlegg er 1) postet flere ganger 2) spamming

3) offentliggjøring av navn/brutt anonymitet 4) selvmordstrusler 5) direkte uforskammede innlegg som sprer popaganda, hets etc.

Så ut på skrivet hos webmaster at du ville slette p.g.a hets. Du linket ikke til det innlegget det gjaldt og ikke heller tråden det gjaldt. Tror webmaster har veldig mye å drive med, og om det ikke er link må han leke spion i en mylder av fora og innlegg. Så sikkert lurt å legge inn en link:)

Det at du reagerer sånn på noe av det folk skriver som du ikke liker å høre, _kan _ være p.g.a. at du ikke selv ser det så klart som andre, altså at avstanden du tar til det/sinnet/formåddheten/at du blir feed up, er en forsvarsstrategi. Det blir viktig å etter hvert kunne klare å stå i slikt. Ikke avfeie blankt med en gang. Noe sannhet kan det absolutt være i det, selv om det er sårende å høre. Selv har jeg blitt såret av behandler faktisk. Men jeg blir bare så lei meg når andre påstår noe som jeg ikke kjenner meg igjen i, særlig når det skjer flere ganger Men dette er helt klart et problem som tilhører _meg_ og ingen andre.

Du skriver om de destruktive tankene du får. Så bra du tør å skrive om dem her inne! Det forklarer jo en del og ingen skyter deg for det. Er det ikke igjen følelsene dine dette spinner ut fra? At det er de som avler disse fæle dumme tankene? Hvis du hadde følt annerledes, hvordan ville du tenkt da?

Mye av det du opplever her blir nesten "gruppeterapi light". Det å åpne seg i en gruppe - selv om det "bare" er på nettet, trigger masse følelser i deg. Lurer på om det er en fordel at du kan bruke denne settingen til noe positivt. Nå får du KJENT på følelsene dine, du reagerer sterkt og du skjuler dem _ikke_! Gratulerer, det er jo FREMSKRITT! Å sitte bak en pc, vil sikkert være enklere enn i ei rein terapigruppe face to face. Så det går jo an å trene seg litt, om du vil og orker.

"Ofte har jeg lurt på om jeg er verdt allt dette engasjementet, hvorfor andre gidder å holde ut med meg - tross det at jeg blir destruktiv som dette. "

Folk her inne sliter jo selv, og vi vet det er mange greier som rører seg i menneskesinnet. Kanskje nettopp derfor:)

"Jeg vet ikke hva som skjer. Men når det kommer til følelser, har jeg store problemer.

Jeg har tenkt litt på det bipolar II.... skrev til meg i går. Og jeg finner ut at jeg har forsøkt å unngått situasjoner som dette, hvor jeg har åpna meg og "fremkalt" følelser i meg. De gangene jeg har opplevd ting som jeg har reagert på, har jeg bitt det i meg. Jeg har aldri fortalt eller vist noen det, slik jeg har gjort her. Litt vanskelig å forklare men.. Jeg håper dere forstår hva jeg mener."

Takk for at du fikk noe ut av det:) Men var det resten av det jeg skrev som var grunnen til at du følte deg så tråkka på? Mente det ikke så ille som det ev. kunne høres i dine ører altså... Mente bare at det å hive av den der maska i flere settinger ville være god treming og hjelpe deg masse på sikt. Å innse at du er kjempesterk på en del ting, vanlig på andre, og svak på andre (svak er et ikke så bra ord, men i mangel av noe annet får det stå)-

"Jeg prøver bare å fortelle dere at jeg er lei meg for at jeg reagerer slik jeg gjør. Det er _meg_ det er noe galt med. Og det at andre sier hva de mener, selv om det sårer meg slik som beskrevet ovenfor, er noe jeg må lære meg, tenker jeg. "

Følelsene dine eier du. Om du blir lei deg fordi du får disse reaksjone p.g.a. du tenker med intellektet at "dette er for dumt å føle sånn fordi osv". Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.

"Jeg fikk t.o,m destruktive tanker om at jeg ikke vil treffe min behandler, som kjenner meg i rl mer - nettopp fordi jeg har dumma meg ut som jeg har gjort og fordi jeg er redd han er sint på meg.. Han vet hvem jeg er her."

Men kjære deg, her gikk følelsene dine helt løpsk i kraftig overreaksjon. Proposjonene er aaaalt for store, og dessuten skiller du ikke klint, hvete, bygg og rug. du noe veldig kraftig. For å være ærlig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden du bringer weben her inn i terapi. For min BP gjør jeg i hvert fall ikke det, det har han ikke noe med.

"Men jeg tenker at om jeg ikke tør "face" det, så har jeg vel tapt.. Så dette er noe jeg skal ta med meg neste gang. Selv om det blir tøft. Uansett om han hadde sett dette eller ikke. "

Dette her gjelder ikke tap eller vinst egentlig. Du kan jo bruke det som et eksempel selvsagt på hvordan ting setter deg ut følelsesmessig. Men å gjøre alt som den og den har sagt, den og den har svart, jeg skrev det og det osv., er kanskje ikke det lureste å bruke all tida på? Du har jo så mange andre temaer i livet ditt også.

En annen greie til en annen gang: Ikke spør: "Hva gjør jeg feil/galt" som head line og i hovedinnlegget. Da MÅ det jo komme svar på det du spør om....

Mye har med måten vi spør på. Tenk om du hadde skrevet "Hva gjør jeg rett?" "Tips til èn ny utfordring til meg" e.l. For når du spurte så vidt, ble det for mye for deg å ta inn tilbake.

Mvh.

''Grunnen til at du reagerer så sterk, mye sterkere enn de aller fleste andre her inne, er vel nettopp den at du -aldri- i det virkelige liv har sluppet maska. Det er først her du har latt den falle for første gang. ''

Bingo!

''Det at du reagerer sånn på noe av det folk skriver som du ikke liker å høre, _kan _ være p.g.a. at du ikke selv ser det så klart som andre, altså at avstanden du tar til det/sinnet/formåddheten/at du blir feed up, er en forsvarsstrategi.''

Ja, jeg ser det ikke.. Men kan du forklare litt dette med forsvarsstrategi?

'' Hvis du hadde følt annerledes, hvordan ville du tenkt da?''

En god tankevekker og et godt poeng det der.... Takk :-)

''Mye av det du opplever her blir nesten "gruppeterapi light". Det å åpne seg i en gruppe - selv om det "bare" er på nettet, trigger masse følelser i deg.Lurer på om det er en fordel at du kan bruke denne settingen til noe positivt''

Ja, jeg føler at det virkelig har noe for seg for livet mitt der ute i rl. Mange av de erfaringene jeg har herfra, har jeg tatt med meg ut i det virkelige liv.

''Mente det ikke så ille som det ev. kunne høres i dine ører altså.''..

Vet det :-)

''Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.''

Hmm.. kan du utdype dette med at følelsene ikke er like modne, også?

Takk for gode innspill :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

''Grunnen til at du reagerer så sterk, mye sterkere enn de aller fleste andre her inne, er vel nettopp den at du -aldri- i det virkelige liv har sluppet maska. Det er først her du har latt den falle for første gang. ''

Bingo!

''Det at du reagerer sånn på noe av det folk skriver som du ikke liker å høre, _kan _ være p.g.a. at du ikke selv ser det så klart som andre, altså at avstanden du tar til det/sinnet/formåddheten/at du blir feed up, er en forsvarsstrategi.''

Ja, jeg ser det ikke.. Men kan du forklare litt dette med forsvarsstrategi?

'' Hvis du hadde følt annerledes, hvordan ville du tenkt da?''

En god tankevekker og et godt poeng det der.... Takk :-)

''Mye av det du opplever her blir nesten "gruppeterapi light". Det å åpne seg i en gruppe - selv om det "bare" er på nettet, trigger masse følelser i deg.Lurer på om det er en fordel at du kan bruke denne settingen til noe positivt''

Ja, jeg føler at det virkelig har noe for seg for livet mitt der ute i rl. Mange av de erfaringene jeg har herfra, har jeg tatt med meg ut i det virkelige liv.

''Mente det ikke så ille som det ev. kunne høres i dine ører altså.''..

Vet det :-)

''Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.''

Hmm.. kan du utdype dette med at følelsene ikke er like modne, også?

Takk for gode innspill :-)

Sånn kort:

Når en ser at en med intellektet har stor innsikt og vurderingssevne til å vurdere en setting, også avviker det fra følelsene. Som at følelsene lever ut av sin egen kjerne, selv om du fornuftsmessig vet at reaksjonen du får emosjonelt kanskje ikke er helt på sin plass/for stor/for liten etc. Og som at intellektet/fornuften er utviklet veldig mye mer enn følelsene. Ved at det er mer fininnstilt/nyansert enn hva følelsene er. I sånne fall kan man få den der store omvendinga av følelser fra den ene pendelsida til den andre. Det kan gå på hvordan en tror andre opplever en (eks. de der ute synes jeg er ok så lenge jeg holder alt inni meg og med "maska" på) og hvordan en opplever seg selv (jeg er så dum, nå vet alle hvordan jeg er, ingen vil like meg nå som de har sett "maska" falle). Det kan også gå på hvordan en forholder seg til andre/oppfatter dem.

Forsvarsstrategi: noe som skjer helt ubevisst, som er en sterk motstand i en mot å ta inn over seg som en vet er sant eller kan ha noen poeng i seg (snev av sannhet), men som velter så mye om kull i en at en avfeier det, ved å tro det verste f.eks., tro andre gjør det for å støte en ut fra fellesskapet etc, etc.

Det kan være smertefullt å vite så med fornuften, mens følelsene ikke er like modne. Det er en del av diagnosen din også det der.

Hmm.. kan du utdype dette med at følelsene ikke er like modne, også?