Et felles svar/refleksjon og svart/hvitt tenkn.

[Gjest Jente31]

Jeg håper dere vil lese dette lange svaret. For her har jeg virkelig kommet frem til noe nyttig, med deres hjelp. Jeg har lest alle svarene, og det er fornuften som taler i dag.

Jeg har oppdaget noe nytt ved meg selv. Og jeg har oppdaget forskjellen på fornuft og følelser. Er det forresten slik at det som kalles svart/hvitt tenkning er det samme som fornuft/følelser tenkning, ja altså; svart = destruktive følelser og hvitt = fornuft?

Jeg tror dette er viktig å ta opp med min behandler..

Bare litt høyt tenkning.

Dette har vært tøft for meg. Jeg gikk på jobben i går og var helt gråtkvalt. Tårene sprenget på, og jeg telte timer for å bli ferdig med dagen slik at jeg kunne sette meg i bilen og bare slippe alt løst, for meg selv..

Jeg var i tillegg sliten etter netter med dårlig søvn, møte med barnevernet, en eks som igjen driver på osv.Da burde jeg vel egentlig ikke skrevet her og tatt opp disse tingene jeg har gjort.

Men mange av dere har rett; jeg har det altfor travelt. Så travelt at jeg ikke greier å henge med i svingene. Jeg sprenger mine egne grenser, tar ikke hensyn til dem. Sliter meg trolig ut på den måten. Det er noe jeg ofte gjør også i rl.

I tillegg har mange av dere rett ift nhd; han er ikke min personlige behandler - jeg har ikke klart å "se" dette før nå. I går ønsket jeg nok et svar fra han om det jeg hadde kommet frem til er riktig; ikke for å "please" han - men fordi jeg så gjerne vil videre. Og tro meg, jeg er så ærlig som jeg kan.

Men resultatet er likevel positivt for min egen del; jeg har oppdaget dette med følelser, og det skal jeg ta med meg videre.

Jeg merker at jeg har en lang vei å gå, for å bli kjent med meg selv. Som bipolar II.. skrev; jeg har en spennende reise i vente. Et kyssord som skal løses. Jeg er så fastgrodd i mine tankemønstre og vet derfor ikke av noe annet. For jeg har ikke turt å slippe de løs. Jeg har helt siden barnkommen av underrykt disse for å unngå "bomben". Dette hemmer meg utrolig mye i hverdagen ift andre mennesker.

Men istedet for å begynne på et "nytt prosjekt" for å komme videre, tror jeg det er lurt å stoppe nå. Konsentrere meg om de oppgaver jeg allerede har, reflektere ting og endre fokus. Sette meg ned og skrive opp ting jeg vil ta opp, skirve opp følelser, spørsmål og tanker som dukker opp - ja, kall det dagbok. Som jeg tar med meg til behandler. Jeg har alltid skrevet opp spørsmål. Men ikke tenkt på dette med følelser og destruktive tanker.

Det er forresten fornuften som taler i dag :-)

Tusen takk for at dere hjelper meg, selv om det svir. Jeg pprøver å ta til meg det som føles riktig ut for meg fra dere alle. Men det tar tid. Det er disse dagene et godt eks på. Det er vel mye logikk i dette.

Og nhd og de som sier det; ja, du har rett. Du har svart på dette før. Jeg har bare ikke "sett" det før. Dessuten må jeg slutte å oppføre meg som om du var min personlige behandler. Heller ikke det har jeg klart å "se" før. Men jeg gjør det nå. Jeg kan ikke ha to paralelle behandlingsløp; ett med min behandler og ett med hans sjef/kollega.. Og jeg ber oppriktig om unnskyldning for at jeg har oppført meg slik, både ovenfor deg og de andre brukerne. Men det har ikke vært bevisst. Desverre.

Sånn, da tror jeg at jeg har fått med meg litt av det jeg ønsket å si til dere alle som orker å hjelpe meg. Tusen, tusen takk :-)

[Cilien]

Bare et lite svar angående svart-hvitt-tenkning. Ettersom jeg har forstått det er det å tenke at noe enten BARE er slik, eller BARE det helt motsatte. For eksempel at en kan tenke at et annet menneske er HELT håpløst og ikke se noen poistive sider. Mens en kanskje om et annet menneske kan tenke at det er HELT fantastisk og gjør alt godt. Svart-hvitt, vil si at en ikke klarer å se nyansene imellom, altså at et menneske for eksempel kan ha mange forskjellige sider.

Et annet eksempel: Jeg må ALDRI mer skrive på DOL, kan en tenke. Og da se for seg at alternativet er å skrive hele tiden og være her mange timer til dagen. Mens en ikke klarer å se alle de fine nyansene, en kan skrive bare litt hver dag, en gang i uken, bare svare andre osv. Det å tenke svart-hvitt er altså å ikke se at det er mange nyanser av farger mellom det helt nattsvarte og det ktitthvite: grått, gråhvitt, gulhvitt osv osv

[Gjest kvinne 46]

Svart/kvitt tenkning er at du opplever ting enten som vondt eller som godt. F.eks. om NHD ikkje svarer deg så er han lei av deg eller ikkje liker deg.

Det at du tar litt plass, og etterpå ber om unskyldning er også ein enten/eller reaksjon. Vi treng ingen unskyldning - det er _din_ følelse.

Prøv å gjenkjenne ytterpunkta, og motstå fristelsen av å flykte inn i dei. Det er tøft å forandre på, men du vil føle meir kontroll etter kvart som du greier det.

Tenk at du er eit stort rom. Ein gymsal f.eks. På den eine sida er det kvite/gode på den andre sida det svarte/vonde. Tenk kor mykje energi du bruker på å springe frå den eine veggen til den andre. I staden kan du stå midt i rommet og observere det svarte og det kvite. Det er deg alt sammen. Du er både god og ond, du er både flink og mindre flink. Du kan til og med gjere store blemmer. Og du gjer ofte masse kjempeflotte ting. Alt det er deg. Og når du oppheld deg der, midt i rommet, så kan du til og med sette deg ned på ein stol og slappe av.

Ps. Eg veit du har masse ting som truer "rommet" ditt. Eg følte også angst og kaos i same situasjon. Du vil greie det. Klem.

[Gjest Jente31]

Svart/kvitt tenkning er at du opplever ting enten som vondt eller som godt. F.eks. om NHD ikkje svarer deg så er han lei av deg eller ikkje liker deg.

Det at du tar litt plass, og etterpå ber om unskyldning er også ein enten/eller reaksjon. Vi treng ingen unskyldning - det er _din_ følelse.

Prøv å gjenkjenne ytterpunkta, og motstå fristelsen av å flykte inn i dei. Det er tøft å forandre på, men du vil føle meir kontroll etter kvart som du greier det.

Tenk at du er eit stort rom. Ein gymsal f.eks. På den eine sida er det kvite/gode på den andre sida det svarte/vonde. Tenk kor mykje energi du bruker på å springe frå den eine veggen til den andre. I staden kan du stå midt i rommet og observere det svarte og det kvite. Det er deg alt sammen. Du er både god og ond, du er både flink og mindre flink. Du kan til og med gjere store blemmer. Og du gjer ofte masse kjempeflotte ting. Alt det er deg. Og når du oppheld deg der, midt i rommet, så kan du til og med sette deg ned på ein stol og slappe av.

Ps. Eg veit du har masse ting som truer "rommet" ditt. Eg følte også angst og kaos i same situasjon. Du vil greie det. Klem.

Det var så godt å skrive dette innlegget, med en tanke og tilfredsstillelse om at jeg skrev det for å gi noe tilbake (jeg liker å gi noe tilbake når jeg har fått noe verdifullt), og ikke for å få bekreftelse; Jeg gjør det ikke for å unnskylde meg for min oppførsel de siste dagene, og heller ikke for å "samle/berge venner". Jeg tror det er første gang at jeg opplever dette. Og det er en utrolig god følelse, som kommer så langt innenfra som det bare går an å komme. Slik kjennes det iallefall.

Jeg har helt automatisk reflektert og tenkt over ting og tang i hele dag. Det er som om det skjer noe med hele meg.

Det er helt snålt. Og jeg føler en tilfredshet oppi det hele.

Men jeg skal også lære meg å bruke tid på å reflektere. Det å endre seg er ikke sånt som skjer over natta.. Jeg har nok hele tida drevet og løpt fra meg selv - for jeg henger langt etter meg selv, og plukker opp ting. Det går sakte men sikkert opp noen lys for meg. Jeg forstår også at det er det som min behandler sier jeg må lytte til og konsentrere meg om. Hvis ikke løper jeg fra meg selv.. Jeg har skjønt dette nå. Og at jeg må smøre meg med tålmodihet.

Jeg bare "måtte" si det.

Ellers synes jeg svart hvitt eks dine var gode. Jeg tror at jeg forstår det. Den om gymsalen var utrolig bra beskrevet.

Jeg mener jeg forsto alt, bortsett fra dette:

''Prøv å gjenkjenne ytterpunkta, og motstå fristelsen av å flykte inn i dei.''

[Gjest Jente31]

Bare et lite svar angående svart-hvitt-tenkning. Ettersom jeg har forstått det er det å tenke at noe enten BARE er slik, eller BARE det helt motsatte. For eksempel at en kan tenke at et annet menneske er HELT håpløst og ikke se noen poistive sider. Mens en kanskje om et annet menneske kan tenke at det er HELT fantastisk og gjør alt godt. Svart-hvitt, vil si at en ikke klarer å se nyansene imellom, altså at et menneske for eksempel kan ha mange forskjellige sider.

Et annet eksempel: Jeg må ALDRI mer skrive på DOL, kan en tenke. Og da se for seg at alternativet er å skrive hele tiden og være her mange timer til dagen. Mens en ikke klarer å se alle de fine nyansene, en kan skrive bare litt hver dag, en gang i uken, bare svare andre osv. Det å tenke svart-hvitt er altså å ikke se at det er mange nyanser av farger mellom det helt nattsvarte og det ktitthvite: grått, gråhvitt, gulhvitt osv osv

Vet du, jeg tror jeg skjønner hva du mener.

Det er enten/eller. Ingen mellomting.

Vanskelig å forklare men skal prøve å se om jeg har skjønt det:

Eks:

En dag kan en hate en person. Neste dag kan en elske denne personen. En klarer ikke å se for seg at en liker denne personen hver dag uten å tenke enten eller. En klarer ikke å ha et "nøytralt" syn på denne personen, dvs en ser bare enten eller.

Som kvinne46 skrev om gymsalen; hva med å stå i midten av disse sorte og hvite veggene?

Jeg mener at jeg ikke har et slikt syn på andre mennesker. Men når noe går meg i mot, om noen sårer meg eller sier imot meg med også god hensikt, så kan jeg tenke at denne personen ikke liker meg osv. Og når jeg får en slik følelse, unngår jeg gjerne slike mennesker senere..

[Cilien]

Vet du, jeg tror jeg skjønner hva du mener.

Det er enten/eller. Ingen mellomting.

Vanskelig å forklare men skal prøve å se om jeg har skjønt det:

Eks:

En dag kan en hate en person. Neste dag kan en elske denne personen. En klarer ikke å se for seg at en liker denne personen hver dag uten å tenke enten eller. En klarer ikke å ha et "nøytralt" syn på denne personen, dvs en ser bare enten eller.

Som kvinne46 skrev om gymsalen; hva med å stå i midten av disse sorte og hvite veggene?

Jeg mener at jeg ikke har et slikt syn på andre mennesker. Men når noe går meg i mot, om noen sårer meg eller sier imot meg med også god hensikt, så kan jeg tenke at denne personen ikke liker meg osv. Og når jeg får en slik følelse, unngår jeg gjerne slike mennesker senere..

Hei:) Ja, tror du er inne på noe viktig nå. I alle fall har jeg jobbet mye med denne tankegangen i svart-hvitt hos terapeuten mitn. Tror det er veldig vanlig å tenke sånn, og lurt å vite om at en gjør det. Jeg klarer litt etter litt å tenke litt videre og få flere farger, og synes det hjelper på mye. Selv om det går seint, for noe jeg i hvertfall har lært er at det første viktige steget med å forstå ting ofte bare er nettopp det - det første steget. Så må en lære seg å leve med den nye forståelsen og likson sette den ut i praksis etter hvert.

[Gjest Jente31]

Hei:) Ja, tror du er inne på noe viktig nå. I alle fall har jeg jobbet mye med denne tankegangen i svart-hvitt hos terapeuten mitn. Tror det er veldig vanlig å tenke sånn, og lurt å vite om at en gjør det. Jeg klarer litt etter litt å tenke litt videre og få flere farger, og synes det hjelper på mye. Selv om det går seint, for noe jeg i hvertfall har lært er at det første viktige steget med å forstå ting ofte bare er nettopp det - det første steget. Så må en lære seg å leve med den nye forståelsen og likson sette den ut i praksis etter hvert.

Yess! :-) Det er akkurat det jeg også har kommet frem til! Bortsett fra punkt 2, som jeg kjenner at jeg er litt usikker på:

1. forstå, sammen med behandler

2. jobbe med forståelsen, sammen med behandler

3. praktisere forståelsen i RL, uten behandler

Så utrolig bra at du ser flere farger! :-)

[orpah]

Vet du, jeg tror jeg skjønner hva du mener.

Det er enten/eller. Ingen mellomting.

Vanskelig å forklare men skal prøve å se om jeg har skjønt det:

Eks:

En dag kan en hate en person. Neste dag kan en elske denne personen. En klarer ikke å se for seg at en liker denne personen hver dag uten å tenke enten eller. En klarer ikke å ha et "nøytralt" syn på denne personen, dvs en ser bare enten eller.

Som kvinne46 skrev om gymsalen; hva med å stå i midten av disse sorte og hvite veggene?

Jeg mener at jeg ikke har et slikt syn på andre mennesker. Men når noe går meg i mot, om noen sårer meg eller sier imot meg med også god hensikt, så kan jeg tenke at denne personen ikke liker meg osv. Og når jeg får en slik følelse, unngår jeg gjerne slike mennesker senere..

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg føler at jeg har endel svart hvitt tenkning i forhold til meg selv.At når jeg er flink og konstruktiv og tar gode valg og er sterk liker jeg meg selv.

Men når jeg gjør tabber,dårlig valg så er jeg selv helt håpløs og ikke verdig trengende som jeg ser du snakker om tidligere.At en har dette svart hvitt synet også i hvordan en ser på seg selv.Er ihvertfall slitsomt og ha det sånn.

Du

[orpah]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg føler at jeg har endel svart hvitt tenkning i forhold til meg selv.At når jeg er flink og konstruktiv og tar gode valg og er sterk liker jeg meg selv.

Men når jeg gjør tabber,dårlig valg så er jeg selv helt håpløs og ikke verdig trengende som jeg ser du snakker om tidligere.At en har dette svart hvitt synet også i hvordan en ser på seg selv.Er ihvertfall slitsomt og ha det sånn.

Du

Ooops.Kom hvis borti send knappen litt for raskt.Skulle bare si at du kan jo ikke gjøre noe annet enn ditt beste.Og skulle ønske du kunne være litt mindre selvkritisk og streng med deg selv. : ).Men det er kanskje lettere sagt enn gjort.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei:)

Så fint å se at du er kommet ovenpå igjen og mer på vei.

Ser du har fått flere svar og flere gode om det med svart-hvitt oppdeling. Vil legge til ekstra. Siden flere som oppdeler i svart-hvitt, er ulike så oppdeler de heller ikke alltid ut fra det samme. F.eks. sånn som jeg opplever deg, kan du være en mer svart-hvitt føler. Så tatt i betraktning intellektet ditt med masse fornuft i når følelsene dine løper løpsk/bærer av med deg, synes jeg du er veldig inne på noe helt vesentlig der med for din del mellom skillet hode og kropp også.

Opplever egentlig igjen som om blander en del tanker og følelser. Utsnitt:

"Jeg mener at jeg ikke har et slikt syn på andre mennesker."

Men når noe går meg i mot, om noen sårer meg eller sier imot meg med også god hensikt, så kan jeg tenke at denne personen ikke liker meg osv. Og når jeg får en slik følelse, unngår jeg gjerne slike mennesker senere.."

Fornuft: Mennesker har nyanser, det har også X og Y

Svart-hvitt Følelser:

hvitt: jeg følte jo at hun likte meg, men nå...

svart: liker hun meg ikke! Ikke i det hele tatt!

Reaksjon: unngåelse

Om jeg skulle "klassifisert" deg, ville betegnelsen "Jente31 er en svart-hvitt tenker" ikke vært så bra. Syns mer det er i følelsene dine dette virker å ligge.

Akk ja, følelser er kompliserte greier!

[Gjest hitmaker]

Det er fint at du igjen er positiv. Det går opp og ned i en sånn prosess og det må en lære å tåle.

Det er ikke nødvendigvis slik at svart/hvitt tenking er en oppdeling av det destruktive ktr det konstruktive. Å tenke at alle er kritiske eller hater en er en enten/eller tenking. Å nyansere dette og tenke at; javel noen liker meg ikke, andre liker meg, men det er helt vanlig - er en mer moden måte å tenke på.

Det skjer stadig nye "små" ting med deg og det er veldig bra. Men du må ikke tenke at hele verden går adundas om du har en dårlig dag. Da er vi inne på enten/eller tenking igjen. Livet går opp og ned for alle, for noen ekstra mye. Det er en del av prosessen. Å lære å ikke agere ut de ubehageligheter du måtte ha til envher tid er også en del av prosessen; å lære deg å holde på det vanskelige i større grad enn du gjør nå, gjør at du trener opp din evne til å være selvstendig og ikke behøve svar fra alle til enhver tid.

Det går an å lære seg å tenke mer nyansert og å balansere tanker, følelser med fornuft. Tanker vil gjerne styre hva en føler selv om det ikke virker der og da. Derfor er det lurt å begynne å tenke mottrekk mot destruktive og absolutte følelser. Et mottrekk kan være å gå inn for å nyansere når en får dramatiske følelser. Feks dersom du tenker at "nå går alt til h'' og fokuserer på det - så vil du også bli ut av deg. Hvis du tenker at "nå har jeg det vondt men det går over" så vil ikke følelsene bli så dramatiske. Så enkelt og så vanskelig er det. ¨

Derfor håper jeg du nå kommer til en dyktig kognitv terapeut som kan hjelpe deg videre med dette. Jeg forstår at livssituasjonen din gjør ting mye verre for deg, men prøv å fokuser på å ta en ting av gangen og ikke la panikken og de altoppslukende tankene ta deg. Det er dessverre ingen poeng i å la seg fange av slikt, men tvert i mot.

Har du mennesker rundt deg som kan hjelpe deg med praktiske ting, feks en ansvarsgruppe kan dette være veldig nyttig. Kanskje du bør ta det opp med din nye behandler.

[Gjest hitmaker]

Det er fint at du igjen er positiv. Det går opp og ned i en sånn prosess og det må en lære å tåle.

Det er ikke nødvendigvis slik at svart/hvitt tenking er en oppdeling av det destruktive ktr det konstruktive. Å tenke at alle er kritiske eller hater en er en enten/eller tenking. Å nyansere dette og tenke at; javel noen liker meg ikke, andre liker meg, men det er helt vanlig - er en mer moden måte å tenke på.

Det skjer stadig nye "små" ting med deg og det er veldig bra. Men du må ikke tenke at hele verden går adundas om du har en dårlig dag. Da er vi inne på enten/eller tenking igjen. Livet går opp og ned for alle, for noen ekstra mye. Det er en del av prosessen. Å lære å ikke agere ut de ubehageligheter du måtte ha til envher tid er også en del av prosessen; å lære deg å holde på det vanskelige i større grad enn du gjør nå, gjør at du trener opp din evne til å være selvstendig og ikke behøve svar fra alle til enhver tid.

Det går an å lære seg å tenke mer nyansert og å balansere tanker, følelser med fornuft. Tanker vil gjerne styre hva en føler selv om det ikke virker der og da. Derfor er det lurt å begynne å tenke mottrekk mot destruktive og absolutte følelser. Et mottrekk kan være å gå inn for å nyansere når en får dramatiske følelser. Feks dersom du tenker at "nå går alt til h'' og fokuserer på det - så vil du også bli ut av deg. Hvis du tenker at "nå har jeg det vondt men det går over" så vil ikke følelsene bli så dramatiske. Så enkelt og så vanskelig er det. ¨

Derfor håper jeg du nå kommer til en dyktig kognitv terapeut som kan hjelpe deg videre med dette. Jeg forstår at livssituasjonen din gjør ting mye verre for deg, men prøv å fokuser på å ta en ting av gangen og ikke la panikken og de altoppslukende tankene ta deg. Det er dessverre ingen poeng i å la seg fange av slikt, men tvert i mot.

Har du mennesker rundt deg som kan hjelpe deg med praktiske ting, feks en ansvarsgruppe kan dette være veldig nyttig. Kanskje du bør ta det opp med din nye behandler.

Det jeg mente med det første avsnittet, var at det å tenke svart/hvitt er destruktivt i seg selv. Litt trøtt i hodet nå, så det får stå til..

[Gjest Jente31]

Hei:)

Så fint å se at du er kommet ovenpå igjen og mer på vei.

Ser du har fått flere svar og flere gode om det med svart-hvitt oppdeling. Vil legge til ekstra. Siden flere som oppdeler i svart-hvitt, er ulike så oppdeler de heller ikke alltid ut fra det samme. F.eks. sånn som jeg opplever deg, kan du være en mer svart-hvitt føler. Så tatt i betraktning intellektet ditt med masse fornuft i når følelsene dine løper løpsk/bærer av med deg, synes jeg du er veldig inne på noe helt vesentlig der med for din del mellom skillet hode og kropp også.

Opplever egentlig igjen som om blander en del tanker og følelser. Utsnitt:

"Jeg mener at jeg ikke har et slikt syn på andre mennesker."

Men når noe går meg i mot, om noen sårer meg eller sier imot meg med også god hensikt, så kan jeg tenke at denne personen ikke liker meg osv. Og når jeg får en slik følelse, unngår jeg gjerne slike mennesker senere.."

Fornuft: Mennesker har nyanser, det har også X og Y

Svart-hvitt Følelser:

hvitt: jeg følte jo at hun likte meg, men nå...

svart: liker hun meg ikke! Ikke i det hele tatt!

Reaksjon: unngåelse

Om jeg skulle "klassifisert" deg, ville betegnelsen "Jente31 er en svart-hvitt tenker" ikke vært så bra. Syns mer det er i følelsene dine dette virker å ligge.

Akk ja, følelser er kompliserte greier!

Hei igjen.

Jeg har lest alle svarene du har skrevet til meg.

Jeg vil gjerne gi en tilbakemelding når ting har roet seg litt ned. Jeg skriver en melding til deg på meldinger senere :-)

Klem,

[Gjest Jente31]

Det er fint at du igjen er positiv. Det går opp og ned i en sånn prosess og det må en lære å tåle.

Det er ikke nødvendigvis slik at svart/hvitt tenking er en oppdeling av det destruktive ktr det konstruktive. Å tenke at alle er kritiske eller hater en er en enten/eller tenking. Å nyansere dette og tenke at; javel noen liker meg ikke, andre liker meg, men det er helt vanlig - er en mer moden måte å tenke på.

Det skjer stadig nye "små" ting med deg og det er veldig bra. Men du må ikke tenke at hele verden går adundas om du har en dårlig dag. Da er vi inne på enten/eller tenking igjen. Livet går opp og ned for alle, for noen ekstra mye. Det er en del av prosessen. Å lære å ikke agere ut de ubehageligheter du måtte ha til envher tid er også en del av prosessen; å lære deg å holde på det vanskelige i større grad enn du gjør nå, gjør at du trener opp din evne til å være selvstendig og ikke behøve svar fra alle til enhver tid.

Det går an å lære seg å tenke mer nyansert og å balansere tanker, følelser med fornuft. Tanker vil gjerne styre hva en føler selv om det ikke virker der og da. Derfor er det lurt å begynne å tenke mottrekk mot destruktive og absolutte følelser. Et mottrekk kan være å gå inn for å nyansere når en får dramatiske følelser. Feks dersom du tenker at "nå går alt til h'' og fokuserer på det - så vil du også bli ut av deg. Hvis du tenker at "nå har jeg det vondt men det går over" så vil ikke følelsene bli så dramatiske. Så enkelt og så vanskelig er det. ¨

Derfor håper jeg du nå kommer til en dyktig kognitv terapeut som kan hjelpe deg videre med dette. Jeg forstår at livssituasjonen din gjør ting mye verre for deg, men prøv å fokuser på å ta en ting av gangen og ikke la panikken og de altoppslukende tankene ta deg. Det er dessverre ingen poeng i å la seg fange av slikt, men tvert i mot.

Har du mennesker rundt deg som kan hjelpe deg med praktiske ting, feks en ansvarsgruppe kan dette være veldig nyttig. Kanskje du bør ta det opp med din nye behandler.

Hei, hitmaker.

Jeg er veldig glad for ditt engasjement i dette. Du forstår dette så utrolig godt.

Og jeg mener at jeg har skjønt poenget med det å klare holde på ting, nå.

Brikkene har falt veldig på plass etter disse dagene synes jeg. Og selv om det har vært svært tøft, så har jeg blitt litt mer kjent med meg selv. Jeg har oppdaget ting ved meg selv jeg ikke vistte om. Jeg forstår ting litt bedre, og jeg har funnet ut at jeg å smøre meg med tålmodighet slik at jeg ikke løper fra meg selv.

Jeg har hele tiden vært for utålmodig, og løpt fra meg selv. Det merker jeg, for jeg henger etter. Ting går sakte men sikkert opp for meg.

Jeg har en svært dyktig terapeut pr i dag. Han har vært inne på dette her. Selv om ikke jeg har forstått det (meg) selv, så tror jeg at han har "gjennomskua" meg for lenge siden. For også han har "rasert" meg; forstå det riktig. Han har fått meg til å tenke, og med det har jeg kommet lenger.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortsatt der. Men jeg forstår at dette er noe som kommer til å ta tid. Og når det vil ta så lang tid, så er det ikke noe poeng i å reise så langt.

Men ja, jeg håper at jeg kommer til en dyktig kognitiv terapeut her jeg bor.

[Gjest Jente31]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg føler at jeg har endel svart hvitt tenkning i forhold til meg selv.At når jeg er flink og konstruktiv og tar gode valg og er sterk liker jeg meg selv.

Men når jeg gjør tabber,dårlig valg så er jeg selv helt håpløs og ikke verdig trengende som jeg ser du snakker om tidligere.At en har dette svart hvitt synet også i hvordan en ser på seg selv.Er ihvertfall slitsomt og ha det sånn.

Du

Veldig slitsomt det der..

Men det er godt man vet det, og forstår det. Da er det så mye lettere å jobbe med det.

[Gjest kvinne 46]

Det var så godt å skrive dette innlegget, med en tanke og tilfredsstillelse om at jeg skrev det for å gi noe tilbake (jeg liker å gi noe tilbake når jeg har fått noe verdifullt), og ikke for å få bekreftelse; Jeg gjør det ikke for å unnskylde meg for min oppførsel de siste dagene, og heller ikke for å "samle/berge venner". Jeg tror det er første gang at jeg opplever dette. Og det er en utrolig god følelse, som kommer så langt innenfra som det bare går an å komme. Slik kjennes det iallefall.

Jeg har helt automatisk reflektert og tenkt over ting og tang i hele dag. Det er som om det skjer noe med hele meg.

Det er helt snålt. Og jeg føler en tilfredshet oppi det hele.

Men jeg skal også lære meg å bruke tid på å reflektere. Det å endre seg er ikke sånt som skjer over natta.. Jeg har nok hele tida drevet og løpt fra meg selv - for jeg henger langt etter meg selv, og plukker opp ting. Det går sakte men sikkert opp noen lys for meg. Jeg forstår også at det er det som min behandler sier jeg må lytte til og konsentrere meg om. Hvis ikke løper jeg fra meg selv.. Jeg har skjønt dette nå. Og at jeg må smøre meg med tålmodihet.

Jeg bare "måtte" si det.

Ellers synes jeg svart hvitt eks dine var gode. Jeg tror at jeg forstår det. Den om gymsalen var utrolig bra beskrevet.

Jeg mener jeg forsto alt, bortsett fra dette:

''Prøv å gjenkjenne ytterpunkta, og motstå fristelsen av å flykte inn i dei.''

Å "gå inn i eit ytterpunkt" meiner eg når ein handler på ein enten/eller-følelse. Husk, dette er berre mine antakelser; eg kjenner deg ikkje, så då blir det mine tanker.

Når du skriv at du ikkje skal skrive meir her inne! Kva føler/tenker du då? Kva Føler/tenker du når du likevel skriv?

Etter mine erfaringer så gir det å gi etter for ein enten/eller-følelse ein kortvarig lettelse for angst.

[tjohei]

Det virker på meg som om du stresser vedlig mye med å bli bedre. Ta det med ro og nyt livet. Prøv å være tilstedet i nuet. Tren på det! Ellers så kan jeg anbefale yoga, meditasjon og avspenning. Da får du kontakt med ditt indre og kan ta valg uten å gruble så mye. Da vil du ta valg som er riktig for deg og bli mindre avhengig av å lufte ting for andre. Jeg tror mye av problemet med oss som bor i vesten er at vi hele tiden skal forstå og ha en slags kontroll på ting i stedet for å bare være.

[Gjest hitmaker]

Hei, hitmaker.

Jeg er veldig glad for ditt engasjement i dette. Du forstår dette så utrolig godt.

Og jeg mener at jeg har skjønt poenget med det å klare holde på ting, nå.

Brikkene har falt veldig på plass etter disse dagene synes jeg. Og selv om det har vært svært tøft, så har jeg blitt litt mer kjent med meg selv. Jeg har oppdaget ting ved meg selv jeg ikke vistte om. Jeg forstår ting litt bedre, og jeg har funnet ut at jeg å smøre meg med tålmodighet slik at jeg ikke løper fra meg selv.

Jeg har hele tiden vært for utålmodig, og løpt fra meg selv. Det merker jeg, for jeg henger etter. Ting går sakte men sikkert opp for meg.

Jeg har en svært dyktig terapeut pr i dag. Han har vært inne på dette her. Selv om ikke jeg har forstått det (meg) selv, så tror jeg at han har "gjennomskua" meg for lenge siden. For også han har "rasert" meg; forstå det riktig. Han har fått meg til å tenke, og med det har jeg kommet lenger.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortsatt der. Men jeg forstår at dette er noe som kommer til å ta tid. Og når det vil ta så lang tid, så er det ikke noe poeng i å reise så langt.

Men ja, jeg håper at jeg kommer til en dyktig kognitiv terapeut her jeg bor.

Kan du fortsette der til du har "sikret" deg en god (kognitiv?) behandler der du bor? Hvis du synes han er svært dyktig, så synes jeg du skal holde på han litt til. Nå vet jeg ikke så mye om hvordan dette er praktisk mulig for deg, men jeg tror det er viktig at du går til en behandler du føler hjelper deg og du er trygg på.

Håper du fortsetter med å jobbe med tankene dine og ikke er for streng mot deg selv. God søndag :-)

[Gjest Jente31]

Kan du fortsette der til du har "sikret" deg en god (kognitiv?) behandler der du bor? Hvis du synes han er svært dyktig, så synes jeg du skal holde på han litt til. Nå vet jeg ikke så mye om hvordan dette er praktisk mulig for deg, men jeg tror det er viktig at du går til en behandler du føler hjelper deg og du er trygg på.

Håper du fortsetter med å jobbe med tankene dine og ikke er for streng mot deg selv. God søndag :-)

Jeg skal snakke med behandleren min etter sommerferien vedr alt dette. Det er ganske langt å dra dit, og spesielt hvis jeg har en langvarig terapi foran meg.

Det er så mye som klaffe da skjønner du ;o)

Ps.

God søndag (kveld) til deg også

Ds.

[Gjest hitmaker]

Jeg skal snakke med behandleren min etter sommerferien vedr alt dette. Det er ganske langt å dra dit, og spesielt hvis jeg har en langvarig terapi foran meg.

Det er så mye som klaffe da skjønner du ;o)

Ps.

God søndag (kveld) til deg også

Ds.

Jepp, har skjønt det Men dette finner du ut på beste måte. Det er jeg overbevist om. God mandag