Bipolar type 2 og besettelse har det noen sammenheng?

[Gjest Vil så gjerne fungere normalt]

Jeg har hatt 3 alvorlige depresive perioder i livet mitt hvor jeg har vært så langt nede at jeg har vurdert selvmord. Første gang var jeg 17 år, andre gang var jeg 21 år og nå 34 år. Innemellom her har jeg hatt mang perioder med nedstemthet og følelsen av å være "ulykkelig" og tiltaksløs. Nå som jeg har barn har jeg nok mer vært inne på tanken om å "stikke av" fram for å ta selvmord. Jeg har leste en del om disse depressive periodene når det gjelder bipolar 2 og kjenner meg veldig godt igjen. Når det gjelder de oppstemte periodene så er det ikke alt jeg kjenner meg igjen i men jeg blir veldig produktiv og krativ i gode perioder. Jeg har ofte fått høre gjennom oppveksten og senere at jeg er en typisk "kunstnersjel" I gode perioder produserer jeg malerier, jeg pusser opp og har mange gode idéer. Jeg har også etablert eget firma fra bunn og bygget opp dette. Jeg kan sette i gang voldsomme og store prosjekter og jeg trener mye og hardt! Jeg har også i løpet av livet opplev å bli fullstendig besatt! Første gang jeg ble besatt av en mann, varte dette mer eller mindre i 5 år (!) Jeg hadde i grunnen ingen relasjon til han, men brukte ovhorvelig mye energi på å søke, prøve å finne han etc... Da det slapp taket var det 100 % over og jeg tenkte ikke på han siden. (men jeg glemmer aldri følelsen av besettelse). Da jeg fikk en idé om å starte eget firma var jeg fullstendig besatt av tanken og jobbet hvert ledige minutt med dette. Jeg startet opp og fikk det opp og stå og da det begynte å gå bra møtte jeg veggen fullstendig. På et senere tidspunkt hvor jeg i grunn følte meg både oppstemt og sårbar ble jeg på ny besatt av en fremmed mann. Dette handler heller ikke om noen form for relasjon, men rett og slett besettelse av en fremmed som fikk meg til å føle en slags rus. Disse besettende periodene er svært belastende både for meg og familien min. Jeg går inn i en slags transe og bruker enormt mye engeri på tanker og handling rundt besettelsen. Det starter med en liten forelskelse eller betatthet og utvikler seg til rene besettelsen. Jeg er nå inne i en slik periode og føler at jeg går i oppløsning innvendig. Jeg føler meg ulykkelig. Jeg har heller ikke sagt noe til familien om denne besettelsen, men de merker på meg at det er noe som plager meg. Jeg tenker meg meg selv at dette kan ikke være normalt.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

En bipolar2-sjel tillater seg å svare:

Ut fra det du skriver tror jeg absolutt du har en bipolar type II lidelse. Kan vanskelig skjønne annet. Du har depressive perioder bak deg. Veldig mye av det du skrev er vanlige for hypomani. (idèer, produktiv,kreativ, oppstart av mange prosjekter, kroppen orker hardere og mye mer trening )

Det du skriver om hvor totaloppslukt du ble ift firmaoppstarten/-byggingen din, viser den økte skjerpetheten, energien, manglende trettbarheten og målfokuseruinga vi med denne lidelsen kan ha.

Så ja, jeg kjenner dette veldig, veldig godt igjen - også på meg selv som har en sikker BPII-diagnose. Eneste som jeg mer i tvil om er den med mannsbesettelsen. Det tror jeg må være noe i tillegg som ikke er BP. Nå sies det jo dog at vi kan få en sttørre livsappetitt også på det seksuelle området, så det kan jo ha noe med fysisk tiltrekning og en del slike undertoner å gjøre for så vidt.