Jente31

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei sveis, Jente31!!

Endelig får vi starta vår egen chattetråd. Noen måneder etter vi snakka om det :

Tar bare det jeg husker å si fra hukommelsen (hmmm langtidshukommelsen....):

du har jo svar som bare det du på det du spurte/spør oss om. Regner med du kanskje skjønte at det var derfor jeg stilte dem (hehe, sleipe meg).

Godt du skjønte at jeg ikke mente å "kicke" deg sønder og sammen. Mente aldri det, snuppa.

Det du lurte på: Mente med det at du er (blir) så utålmodig at du løper fra deg selv. Så du ikke får stoppa nok opp ved den ene tingen før det dukker opp en ny. Var det jeg tenkte på.

Men du: Hvordan går det med det bipolare?

Ønsker deg ei god helg! (Nå skal jeg løpe til kveldskosen, for magen skriker *rumle*)

Klem

[Colette]

Ikke for at jeg har noe med det....Men synes du ikke at man bør være litt forsiktig med "amatørpsykologi/analyser" av andre personer gjennom Internett? Synes bare du driver det litt langt, noen ganger. For du er vel ingen fagperson?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Ikke for at jeg har noe med det....Men synes du ikke at man bør være litt forsiktig med "amatørpsykologi/analyser" av andre personer gjennom Internett? Synes bare du driver det litt langt, noen ganger. For du er vel ingen fagperson?

Selvfølgelig, bøyer meg i støvet. Har utdannelse innen feltet, men arbeider ikke nå. Men du har rett, det er mange fallgruver via nettet. Likevel har jeg lest hundrevis av Jente31s innlegg over tid (over 1 år). På bakgrunn av det, blir bildet mye mer utfyllende.

Analyse vil alltid bare være hypoteser:)

[Colette]

Selvfølgelig, bøyer meg i støvet. Har utdannelse innen feltet, men arbeider ikke nå. Men du har rett, det er mange fallgruver via nettet. Likevel har jeg lest hundrevis av Jente31s innlegg over tid (over 1 år). På bakgrunn av det, blir bildet mye mer utfyllende.

Analyse vil alltid bare være hypoteser:)

Synes allikevel at du skal slutte å analysere. Du kjenner henne ikke i det hele tatt, og det er et stort ansvar å analysere andres følelesliv. Ser jo at hun tar seg nær av ting du sier.....

[Gjest Jente31]

Hei på deg BP Twin!

Ja, endelig er vi i gang med egen tråd. Bedre sent enn aldri! Har ofte tenkt på deg, skjønner du.

;o)

Hvordan går det med deg for tiden, har du det bra?

Jeg har egentlig pause fra alt som heter psykiatri, men etter to uker i syden fikk jeg masse energi og var rede til å ta fatt på tingene igjen. Men har altså skjønt at jeg må roe meg litt ned. Faktisk litt deilig det også.

BPèn går bra. Jeg har hatt god effekt av ss, og jeg har vel aldri hatt det bedre sånn sett. Hva med deg?

Ha en fin lørdagskveld.

;o) ;o) ;o)

Klem,

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei på deg BP Twin!

Ja, endelig er vi i gang med egen tråd. Bedre sent enn aldri! Har ofte tenkt på deg, skjønner du.

;o)

Hvordan går det med deg for tiden, har du det bra?

Jeg har egentlig pause fra alt som heter psykiatri, men etter to uker i syden fikk jeg masse energi og var rede til å ta fatt på tingene igjen. Men har altså skjønt at jeg må roe meg litt ned. Faktisk litt deilig det også.

BPèn går bra. Jeg har hatt god effekt av ss, og jeg har vel aldri hatt det bedre sånn sett. Hva med deg?

Ha en fin lørdagskveld.

;o) ;o) ;o)

Klem,

Heisann!

Jo, her er det fint. Deilig med sommer!

Så bra at du har fått SS og føler det er til hjelp! ) Samme her, i skrivende stund tror jeg aldri jeg vil (tørre) slutte. Har det så uendelig mye bedre nå på dem.

Sydenferie ja:) Hørtes ut som den flotte ferieturen! Koste ungene seg også? Hvilket land var dere i? Har lyst til å reise på ferie snart jeg også. Nå sitter jeg og koser meg med litt lesestoff om dagene og tar livet med ro.

Venter på å få i gang attføring gjennom NAV. Det tar laaaang tid. Hatt søknad om det inne i godt og vel et halvår nå. Men tja, får bare toe fingre imens og gjøre det beste ut av ventetiden. Greia som jeg lurer en del på selvsagt er hvordan det vil bli med BPen når jeg begynner med noe igjen sånn skole/arbeidsmessig. For nå lever jeg et relativt skjermet liv i ro og mak. Skjermet i den grad at jeg ikke har noen av de triggerne jeg vet har utløst mye hos meg før. Håper SSene er så bra, at jeg takler det. (Noe annet ville gjort meg så lei meg at jeg ville følt det som et kjempenederlag... Men må jo bare prøve... Har jo gått så mange ganger "på tryne" før, men da umedisinert, så ja...)

Du får nyte livet - og ta velfortjent pause fra alt med psykiatri å gjøre. Har "ferie" derfra jeg også nå. Skal bli greit med noen uker uten psykdomspreik også.

Ha en fortsatt fin søndag!

Klem fra

[Gjest Jente31]

Heisann!

Jo, her er det fint. Deilig med sommer!

Så bra at du har fått SS og føler det er til hjelp! ) Samme her, i skrivende stund tror jeg aldri jeg vil (tørre) slutte. Har det så uendelig mye bedre nå på dem.

Sydenferie ja:) Hørtes ut som den flotte ferieturen! Koste ungene seg også? Hvilket land var dere i? Har lyst til å reise på ferie snart jeg også. Nå sitter jeg og koser meg med litt lesestoff om dagene og tar livet med ro.

Venter på å få i gang attføring gjennom NAV. Det tar laaaang tid. Hatt søknad om det inne i godt og vel et halvår nå. Men tja, får bare toe fingre imens og gjøre det beste ut av ventetiden. Greia som jeg lurer en del på selvsagt er hvordan det vil bli med BPen når jeg begynner med noe igjen sånn skole/arbeidsmessig. For nå lever jeg et relativt skjermet liv i ro og mak. Skjermet i den grad at jeg ikke har noen av de triggerne jeg vet har utløst mye hos meg før. Håper SSene er så bra, at jeg takler det. (Noe annet ville gjort meg så lei meg at jeg ville følt det som et kjempenederlag... Men må jo bare prøve... Har jo gått så mange ganger "på tryne" før, men da umedisinert, så ja...)

Du får nyte livet - og ta velfortjent pause fra alt med psykiatri å gjøre. Har "ferie" derfra jeg også nå. Skal bli greit med noen uker uten psykdomspreik også.

Ha en fortsatt fin søndag!

Klem fra

Halloys! ;o)

Har du gått lenge på ss? Er det Lamictal du også bruker? Jeg tror ikke at jeg vil slutte på de noen gang jeg heller. Til det virker de altfor godt, tror jeg. Men samtidig vet jeg selvsagt ikke hva som er hva, om det er kombinasjonen av behandling.. jaja, skal ikke spekulere på det iallefall.

¨Hvordan er du i studie/jobb sammenheng, er du av den som stresser mye? Isåfall er det kansje lurt å bare begynne sakte, om du har vært ute av "systemet" en stund.. Får virkelig ikke håpe at du "tryner".. Så utrolig kjedelig, det.

Hva fordriver du dagene med når du går hjemme, klarer du å få dagene til å gå opp?

Ja, syden turen var herlig. Var i Marmaris sammen med en god venninne og hennes barn. Både små og store storkoste seg ;o). Og så spiste vi vannmelon til vi, ja.... tror vi kjøpte nesten 100 kg (helt sant).

Skal du/dere på ferie?

Skal ikke bli sittende her mer idag, og du får ha en fin mandag.

;o)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Halloys! ;o)

Har du gått lenge på ss? Er det Lamictal du også bruker? Jeg tror ikke at jeg vil slutte på de noen gang jeg heller. Til det virker de altfor godt, tror jeg. Men samtidig vet jeg selvsagt ikke hva som er hva, om det er kombinasjonen av behandling.. jaja, skal ikke spekulere på det iallefall.

¨Hvordan er du i studie/jobb sammenheng, er du av den som stresser mye? Isåfall er det kansje lurt å bare begynne sakte, om du har vært ute av "systemet" en stund.. Får virkelig ikke håpe at du "tryner".. Så utrolig kjedelig, det.

Hva fordriver du dagene med når du går hjemme, klarer du å få dagene til å gå opp?

Ja, syden turen var herlig. Var i Marmaris sammen med en god venninne og hennes barn. Både små og store storkoste seg ;o). Og så spiste vi vannmelon til vi, ja.... tror vi kjøpte nesten 100 kg (helt sant).

Skal du/dere på ferie?

Skal ikke bli sittende her mer idag, og du får ha en fin mandag.

;o)

Åååå så du hadde svart jo:) Sorry! Må huske bruke den send meg epost når nnoen svarer- funksjonen.

SS i matchende dose til meg har jeg tatt i en 10 mnds tid. Forut hadde jeg laaang opptrapping og såpass lav dose at jeg ikke fikk nok stabiliserende effekt. Totalt er min "SS-tid" 1 1/2 år (! Jøye meg, så tida flyr!!!) Er Lamictal jeg bruker. Hvor mye står du på? Jeg tar 200 mg. Tar du AD ved siden av? Jeg gjør det, og priser oven for at det funker!! )

Hvordan jeg er i studie/jobbsmh: hmmm, huff det har jeg kun vært i som umedisinert bipolar, så jeg vet ikke hvordan det være nå. Innbiller meg det vil bli ganske annerledes. Jeg er sånn "positiv-stresser", ordner og styrer og gjør en hel haug i flere måneder av gangen. Så flater det ut sånn normalt litt. Og så durer det bare en vei: nedover. Da stresser jeg ikke noe i det hele tatt, for er helt uladet og føler meg som levende død.

Det er nok veldig smart det du råder meg til om å starte i det små.

"Får virkelig ikke håpe at du "tryner".. "

Tusen takk for det! Det som er så vanskelig med det er at NAV sier at jeg må ta 100% for å se hvor grensa mi går. Enda psyk. har skrevet til de at det ikke er tilrådelig. Vil helst ikke grave min egen grav....

"Hva fordriver du dagene med når du går hjemme, klarer du å få dagene til å gå opp?"

Tror jeg har lært meg til å leve ganske så rolig. Leser en masse for tiden. Når det blir kaldere i været, tar jeg frem noe håndarbeid. Det er så koselig. Lese liker jeg så godt! Har funnet ut at det hjelper med så MYE i å få dempet grublepersonligheten min. Får fokus over på noen helt andre enn meg, Syns jeg lærer mye, lever meg inn i en verden som kan romme så mye osv, osv. Også er jeg aldri helt alene føler jeg. Har dyr. Kanskje er det NAV-ifisering som er skjedd (?) - føler i hvert fall at det ikke er så store savn i livet mitt lenger, Tror veldig mye også har med å gjøre at jeg etter mye jobbing med meg selv om å akseptere at jeg er der jeg er nå. Senere kan det bli annerledes, kanskje t.o.m. veldig mye annerledes. Også det som jeg har lært å verdsette mer, kan jeg ta med meg også videre.

Misumte deg litt Syden-tur altså. Marmaris der har jeg aldri vært. Hørtes fortreffelig ut! Nam, nam vannmelon er godt Men hehe kanskje du fikk din dose for en stund? Får håpe prisen på en kurv jordbær synker, så vi kan smake noen søte frukter.

Vi skal en tur bort om en tre ukers tid. Foreløpig er vi hjemme. Er ganske så mange som er borte nå. En egen ro brer seg når det ikke myldrer over alt. Er jo spådd godvær. Så vi får håpe vi får duppe tåa og mer til, Jente31! (om du også liker å ta deg en dukker da)

Ta vare på deg selv. Sender deg noen gode tanker.

Klem fra meg,

[Gjest Jente31]

Åååå så du hadde svart jo:) Sorry! Må huske bruke den send meg epost når nnoen svarer- funksjonen.

SS i matchende dose til meg har jeg tatt i en 10 mnds tid. Forut hadde jeg laaang opptrapping og såpass lav dose at jeg ikke fikk nok stabiliserende effekt. Totalt er min "SS-tid" 1 1/2 år (! Jøye meg, så tida flyr!!!) Er Lamictal jeg bruker. Hvor mye står du på? Jeg tar 200 mg. Tar du AD ved siden av? Jeg gjør det, og priser oven for at det funker!! )

Hvordan jeg er i studie/jobbsmh: hmmm, huff det har jeg kun vært i som umedisinert bipolar, så jeg vet ikke hvordan det være nå. Innbiller meg det vil bli ganske annerledes. Jeg er sånn "positiv-stresser", ordner og styrer og gjør en hel haug i flere måneder av gangen. Så flater det ut sånn normalt litt. Og så durer det bare en vei: nedover. Da stresser jeg ikke noe i det hele tatt, for er helt uladet og føler meg som levende død.

Det er nok veldig smart det du råder meg til om å starte i det små.

"Får virkelig ikke håpe at du "tryner".. "

Tusen takk for det! Det som er så vanskelig med det er at NAV sier at jeg må ta 100% for å se hvor grensa mi går. Enda psyk. har skrevet til de at det ikke er tilrådelig. Vil helst ikke grave min egen grav....

"Hva fordriver du dagene med når du går hjemme, klarer du å få dagene til å gå opp?"

Tror jeg har lært meg til å leve ganske så rolig. Leser en masse for tiden. Når det blir kaldere i været, tar jeg frem noe håndarbeid. Det er så koselig. Lese liker jeg så godt! Har funnet ut at det hjelper med så MYE i å få dempet grublepersonligheten min. Får fokus over på noen helt andre enn meg, Syns jeg lærer mye, lever meg inn i en verden som kan romme så mye osv, osv. Også er jeg aldri helt alene føler jeg. Har dyr. Kanskje er det NAV-ifisering som er skjedd (?) - føler i hvert fall at det ikke er så store savn i livet mitt lenger, Tror veldig mye også har med å gjøre at jeg etter mye jobbing med meg selv om å akseptere at jeg er der jeg er nå. Senere kan det bli annerledes, kanskje t.o.m. veldig mye annerledes. Også det som jeg har lært å verdsette mer, kan jeg ta med meg også videre.

Misumte deg litt Syden-tur altså. Marmaris der har jeg aldri vært. Hørtes fortreffelig ut! Nam, nam vannmelon er godt Men hehe kanskje du fikk din dose for en stund? Får håpe prisen på en kurv jordbær synker, så vi kan smake noen søte frukter.

Vi skal en tur bort om en tre ukers tid. Foreløpig er vi hjemme. Er ganske så mange som er borte nå. En egen ro brer seg når det ikke myldrer over alt. Er jo spådd godvær. Så vi får håpe vi får duppe tåa og mer til, Jente31! (om du også liker å ta deg en dukker da)

Ta vare på deg selv. Sender deg noen gode tanker.

Klem fra meg,

Hei ;o)

Det er hyggelig å høre fra deg, har ikke tid til å skrive nå, men ville bare stikke innom å si hei og at jeg skal skrive mer til deg senere.

Klem fra

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei ;o)

Det er hyggelig å høre fra deg, har ikke tid til å skrive nå, men ville bare stikke innom å si hei og at jeg skal skrive mer til deg senere.

Klem fra

Hei hei tilbake!

Fant et nettsted som hørtes veldig bra ut, legger ved link til deg:

http://www.atv-stiftelsen.no/index.cfm?dok_id=107&kat_id=2&subkat_id=84

Klem!

[Gjest Jente31]

Hei hei tilbake!

Fant et nettsted som hørtes veldig bra ut, legger ved link til deg:

http://www.atv-stiftelsen.no/index.cfm?dok_id=107&kat_id=2&subkat_id=84

Klem!

Hei på du ;o)

Takk for linken. Jeg har ikke lest det så nøye enda, men det ser ut til å være noe nyttig der.

Jeg er veldig glad for den backupen du har vist meg disse dagene.

Det har vært heltforjævlig for å si det mildt - men nå har jeg bestemt meg for å sette inn alle tiltak for å komme meg utav denne "suppa".

Jeg begynte allerede i dag, med å ta med ungene ut til byen, etter en "prat" med frosken. Selv om alt det negative i meg sa "nei", så tvang jeg meg til å gjøre dette - og jeg merker at dette var til stor hjelp, da det fikk meg til å skifte fokus.

Dessuten var det en lettelse å kunne få etterbetalt 4 mndrs rehab.penger.

Men nå er jeg veldig "ego" her. Så vi får snakkes litt nærmere senere, når hodet er litt klarere ;o)

Klemmer

[Gjest Jente31]

Åååå så du hadde svart jo:) Sorry! Må huske bruke den send meg epost når nnoen svarer- funksjonen.

SS i matchende dose til meg har jeg tatt i en 10 mnds tid. Forut hadde jeg laaang opptrapping og såpass lav dose at jeg ikke fikk nok stabiliserende effekt. Totalt er min "SS-tid" 1 1/2 år (! Jøye meg, så tida flyr!!!) Er Lamictal jeg bruker. Hvor mye står du på? Jeg tar 200 mg. Tar du AD ved siden av? Jeg gjør det, og priser oven for at det funker!! )

Hvordan jeg er i studie/jobbsmh: hmmm, huff det har jeg kun vært i som umedisinert bipolar, så jeg vet ikke hvordan det være nå. Innbiller meg det vil bli ganske annerledes. Jeg er sånn "positiv-stresser", ordner og styrer og gjør en hel haug i flere måneder av gangen. Så flater det ut sånn normalt litt. Og så durer det bare en vei: nedover. Da stresser jeg ikke noe i det hele tatt, for er helt uladet og føler meg som levende død.

Det er nok veldig smart det du råder meg til om å starte i det små.

"Får virkelig ikke håpe at du "tryner".. "

Tusen takk for det! Det som er så vanskelig med det er at NAV sier at jeg må ta 100% for å se hvor grensa mi går. Enda psyk. har skrevet til de at det ikke er tilrådelig. Vil helst ikke grave min egen grav....

"Hva fordriver du dagene med når du går hjemme, klarer du å få dagene til å gå opp?"

Tror jeg har lært meg til å leve ganske så rolig. Leser en masse for tiden. Når det blir kaldere i været, tar jeg frem noe håndarbeid. Det er så koselig. Lese liker jeg så godt! Har funnet ut at det hjelper med så MYE i å få dempet grublepersonligheten min. Får fokus over på noen helt andre enn meg, Syns jeg lærer mye, lever meg inn i en verden som kan romme så mye osv, osv. Også er jeg aldri helt alene føler jeg. Har dyr. Kanskje er det NAV-ifisering som er skjedd (?) - føler i hvert fall at det ikke er så store savn i livet mitt lenger, Tror veldig mye også har med å gjøre at jeg etter mye jobbing med meg selv om å akseptere at jeg er der jeg er nå. Senere kan det bli annerledes, kanskje t.o.m. veldig mye annerledes. Også det som jeg har lært å verdsette mer, kan jeg ta med meg også videre.

Misumte deg litt Syden-tur altså. Marmaris der har jeg aldri vært. Hørtes fortreffelig ut! Nam, nam vannmelon er godt Men hehe kanskje du fikk din dose for en stund? Får håpe prisen på en kurv jordbær synker, så vi kan smake noen søte frukter.

Vi skal en tur bort om en tre ukers tid. Foreløpig er vi hjemme. Er ganske så mange som er borte nå. En egen ro brer seg når det ikke myldrer over alt. Er jo spådd godvær. Så vi får håpe vi får duppe tåa og mer til, Jente31! (om du også liker å ta deg en dukker da)

Ta vare på deg selv. Sender deg noen gode tanker.

Klem fra meg,

Hei igjen på du ;o)

Hvordan står det til i sommervarmen, har du fått duppet tåa uti vannkanten?

Jeg fikk min dose av bading i syden, men i hvertfall så får ungene avkjølt seg, og vel så det. For dem spiller det ingen rolle om vannet er kaldt.

;o)

Det tok jammen lang tid før du kom oppi riktig dose ss. Hvorfor tok det så lang tid?

Jeg begynte på 25mg og er nå oppe i 300mg. Synes det har effekt, men samtidig er jeg litt "ustabil" pga andre ting igjen. Står på AD ved siden av ja. Har akkurat økt den dosen også fordi jeg føler lampene står og blinker. Det liker jeg ikke. Engstellig for å møte veggen på nytt. Og det kan jeg ikke. Er altfor mye som står på spill. Godt at det finnes hjelp å få iallefall ;o) Og at det funker for også deg.

Hva gjorde de i gamledager mon tro, fantes slike medisiner da? Eller fantes ikke sykddommen depresjon?

Har du hørt noe fra nav, og hvordan det går med attføringssaken din? De er ikke akkurat de raskeste i verden.. men så tror jeg det er mye frustrasjon hos de også, iallefalll her jeg bor. (Moren min jobber på nav..)

Her går det fortsatt opp og ned. Men synes jeg er sterkere igjen. Vet ikke vha som skjer jeg.. når jeg er "oppe" (sterk), så tåler jeg veldig mye. Men når jeg er nede (deppa, svak) tåler jeg lite og det blir mye grubling over hva folk sier osv. Fryktelig nærtaken.

Jeg får besøk i disse dager, i tillegg til at jeg skal jobbe litt ekstra. Det er godt. For nå er jeg så lei av eksen min at det.. ja, finner ikke ord. Men satte foten ned i går, og det tror jeg hjap. Politikontakten min mente også at jeg skulle gjøre det på denne måten i første omgang. Så får vi se hva som skjer da.. om han holder seg unna..

Og så sier han at jeg faktisk kan tvinge ungene til å dra bort til han. De vil jo ikke dra dti. Men jeg kommer ikke til å tvinge dem til dette. Ikke lett det der, men heldigvis får jeg oppfølgning på barnevernet selv også, noe jeg synes er bra, for da kan jeg spørre om råd hvis jeg er i tvil, og de kan også veilede meg ift den jobben jeg gjør med barna. Særlig gjelder dette min datter.

Sønnen min har også forandret seg. Tidligere tror jeg ikke han har turt å vise følelser, at han er lei seg, sint osv. Han var alltid den stille som likte å trekke seg tilbake. Men nå virker det som han tør å gjøre det. Fordi han vet han kan vise følelser uten å få kjeft for det, tror jeg..

Synes det går sakte men sikkert fremover. Jeg jobber også med det du sier, å akseptere at slik er det nå. Og som valnøtt også skrev til meg; man må lære seg å sette pris på det man har utrettet så langt, bit for bit, og ikke klandre seg selv for at en mislykkes i noen ting.

Men det har vel min behandler forsøkt å lære meg også; for hva gjør et fotballlag når de har gjort en dårlig førsteomgang? Jo, de må prøve å lære av sine feil og gjøre det bedre i andre omgang -det nytter ikke å gi opp.... da har man ihverfall tapt.

;o)

Håper du har det så bra som mulig. Nå skal jeg ut å nyte sommeren og en is sammen med mine to små kjære.

Klem fra

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei igjen på du ;o)

Hvordan står det til i sommervarmen, har du fått duppet tåa uti vannkanten?

Jeg fikk min dose av bading i syden, men i hvertfall så får ungene avkjølt seg, og vel så det. For dem spiller det ingen rolle om vannet er kaldt.

;o)

Det tok jammen lang tid før du kom oppi riktig dose ss. Hvorfor tok det så lang tid?

Jeg begynte på 25mg og er nå oppe i 300mg. Synes det har effekt, men samtidig er jeg litt "ustabil" pga andre ting igjen. Står på AD ved siden av ja. Har akkurat økt den dosen også fordi jeg føler lampene står og blinker. Det liker jeg ikke. Engstellig for å møte veggen på nytt. Og det kan jeg ikke. Er altfor mye som står på spill. Godt at det finnes hjelp å få iallefall ;o) Og at det funker for også deg.

Hva gjorde de i gamledager mon tro, fantes slike medisiner da? Eller fantes ikke sykddommen depresjon?

Har du hørt noe fra nav, og hvordan det går med attføringssaken din? De er ikke akkurat de raskeste i verden.. men så tror jeg det er mye frustrasjon hos de også, iallefalll her jeg bor. (Moren min jobber på nav..)

Her går det fortsatt opp og ned. Men synes jeg er sterkere igjen. Vet ikke vha som skjer jeg.. når jeg er "oppe" (sterk), så tåler jeg veldig mye. Men når jeg er nede (deppa, svak) tåler jeg lite og det blir mye grubling over hva folk sier osv. Fryktelig nærtaken.

Jeg får besøk i disse dager, i tillegg til at jeg skal jobbe litt ekstra. Det er godt. For nå er jeg så lei av eksen min at det.. ja, finner ikke ord. Men satte foten ned i går, og det tror jeg hjap. Politikontakten min mente også at jeg skulle gjøre det på denne måten i første omgang. Så får vi se hva som skjer da.. om han holder seg unna..

Og så sier han at jeg faktisk kan tvinge ungene til å dra bort til han. De vil jo ikke dra dti. Men jeg kommer ikke til å tvinge dem til dette. Ikke lett det der, men heldigvis får jeg oppfølgning på barnevernet selv også, noe jeg synes er bra, for da kan jeg spørre om råd hvis jeg er i tvil, og de kan også veilede meg ift den jobben jeg gjør med barna. Særlig gjelder dette min datter.

Sønnen min har også forandret seg. Tidligere tror jeg ikke han har turt å vise følelser, at han er lei seg, sint osv. Han var alltid den stille som likte å trekke seg tilbake. Men nå virker det som han tør å gjøre det. Fordi han vet han kan vise følelser uten å få kjeft for det, tror jeg..

Synes det går sakte men sikkert fremover. Jeg jobber også med det du sier, å akseptere at slik er det nå. Og som valnøtt også skrev til meg; man må lære seg å sette pris på det man har utrettet så langt, bit for bit, og ikke klandre seg selv for at en mislykkes i noen ting.

Men det har vel min behandler forsøkt å lære meg også; for hva gjør et fotballlag når de har gjort en dårlig førsteomgang? Jo, de må prøve å lære av sine feil og gjøre det bedre i andre omgang -det nytter ikke å gi opp.... da har man ihverfall tapt.

;o)

Håper du har det så bra som mulig. Nå skal jeg ut å nyte sommeren og en is sammen med mine to små kjære.

Klem fra

Hei igjen, du! )

Håper isen gjorde susen for store & små! Pleier være en slager det der:) Kjørte forbi den isbutikken i stad. Tenna løp i vann, kan du si. Men så var det så laaang kø at magen ble fylt med risengrynsgrøt hjemme i stedet. Hehe.

Joda, har duppa tåa og mere til. Nå når det har vært så varmt, er det rimelig overbefolka både her og der. Så har bada i ferskvann i stedet. Der kan vi i hvert fall få en sitteplass uten å måtte ha 5 cm klaring til en solstekt hummer.

Ble veldig positivt overraska over vanntemperaturen.

Fikk en del kvalme & brekninger i SS-opptrappinga. Kroppen måtte på en måte venne seg til stoffet, så det tålte det bedre. Også var det sånn behandlerbytte og avbrekk i forhold til det som gjorde at det tok laaang tid. 300 mg ja, da er du på 100 mer enn meg. Har du målt den der verdien (husker ikke hva den heter)? Min ligger litt under det jeg kan gå på. Så om jeg trenger mer antidep. effekt - altså at ADen ikke skulle knekke en dep. - så er det bare å øke i mg. Greit å vite, syns jeg. Mye trygghet i det! Hvilken AD tar du? Stabilierer SSen deg nok, så du ikke blir swing-schwung av ADene? Vi har jo snakket om det der mange ganger før. Jeg ble den ustabile av AD (alene). Håper påkjenningene for deg blir bedre etter hvert. Det er pes å svinge sånn fra å føle seg dårlig til bra, svak til sterk, den som takler "alt" til den som er hudløs. Det merka jeg sånn i den AD-perioden at jeg ble helt sliten av det (kan jo bli totalt utmattet av dep. i seg selv, også det på toppen brrr.)

"Hva gjorde de i gamledager mon tro, fantes slike medisiner da? Eller fantes ikke sykddommen depresjon?"

Det har jeg lurt på òg. Kanskje mer bortstuing av de psyke da? Tenkte en gang jeg var som verst depr. at om jeg hadde levd for noen tiår siden ville de sikkert sperra meg inne for godt. Kanskje isolat og belteseng? Lobotomi? Elektrosjokk? Eller annet snasent? Vel, også med de andre tidene så var det jo ikke så hektisk som nå. Også med storfamiliene dro alle mer lasset sammen. Også var det helt sikkert en del som ble veldig fortidd og lagt lokk på. Tror særlig vi med BP kan prise oss lykkelige for at vi ikke levde før litiumens dager. Tror ikke de hadde det så spesielt bra. En i min familie som hadde BP tok f.eks. livet av seg. Alle tenkte at nå hadde lyset kommet etter en mørketilværelse. Tror egentlig han følte seg så oppløftet fordi han fikk krefter igjen når det begynte å snu. Også fikk han ekstra glede ved tanke på å få en ende på det hele. Aldri måtte lide mer. Jeg har vært SKIKKELIG redd for å bli så nede som han at jeg skulle komme til å bare "klikke" liksom. Skikkelig skummelt! Har under to dep. hatt mye tanker om døden (veldig plagsomt og skremmende). Aldri forsøkt å ta livet av meg og heller aldri tenkt på metoder eller lagt planer for det. Men likevel, den tanken med at en i fam. ,som hadde samme sykdom som meg, bare tok livet av seg, ja den er fæl.

"Har du hørt noe fra nav, og hvordan det går med attføringssaken din? De er ikke akkurat de raskeste i verden.."

Nope ikke et pip. De har visst fått ventetid fra innvilget attføring til å lage handlingsplan før tiltak kan settes i verk også nå.... Begynner lure på hva jeg skal gjøre. I stad møtte jeg f.eks. ei jeg studerte med. Hun så ikke meg (heldigvis) og jeg skyndte meg en annen vei. Den pingla som feiga ut, vettu (huff). Men hun er en sånn type som er skikkelig spørretype i utgangspunktet. Så visste at spm: Hva driver du med nå? osv, osv, osv ville kommet + da hva, hvorfor, fra da til når, osv, osv. Blir liksom så ubehagelig å skulle svare på alle slike spm, særlig til folk litt ute i periferien. Før kunne jeg ev. si til nokså perifere pers. at jeg hadde tatt meg et lite pust i bakken e.l. Det er bare det at den pusten har blitt litt mer enn et magadrag. Så ja... Tenker at de på NAV sikkert ikke har det spes. godt med alle omorganiseringene og overstyringa som de blir utsatt for. Misunner ikke dem som jobber der, for å si det sånn. På den annen side har jeg også møtt pers. på NAV som IKKE var imøtekommende, tvert om nokså uforskammet og uvitende. Papirer som blir sporløst borte (ikke så morsomt at sensitive opplysninger florerer rundt...), telefonoppringninger som ikke skjer og mail som aldri besvares (leser de ikke mail på NAV?) og hvor umulig de er å få fatt på (kurser, møter osv osv) Har mang en gang i det siste tenkt på om jeg skulle bare forsøkt å finne noe selv. Men det skorter ¨på det helsemessige og økonomiske sånn sett. Om jeg får handlingsplan er det meningen at jeg skal vidreutdannes, bygge på utdannelsen jeg har fra før så jeg kan jobbe med andre oppgaver lenger opp på strå.

Godt å høre at du er sterkere igjen. Ønsker alt det beste for deg! Rart med det, føler vi nesten kjenner hverandre en del nå. Rart på den måten at det er på nettet, ikke "out there" (RL). Hyggelig er det nå og har aldri ment å såre deg eller trampe over deg. Måtte bare si det, for har selvsagt tenkt på det.

Han exen din skulle jeg gjerne likt å sendt en italiensk Mama etter med kjevle og steikepanna i hånda! Det er klart at å måtte ha med en sånn fyr er veldig utmattende. Er så utrolig glad på dine vegne at du har den kontakten i påolitiet. At vedkommende tar deg på alvor. Også at BV støtter ift ungenes ulyst mot å møte sin far. Har mange ganger tenkt på barn som sendes, koste hva det koste vil, til forelder som misbruker dem seksuelt, psykisk eller voldelig. Skremmer, truer med å ta livet av seg, bare tenker på seg selv etc. Det er så fælt at BV i mange sånne saker ikke gjør noe utover å si at man ikke kan nekte samvær. Da leser jeg med glede at BV GJØR noe i din sak. Det er veldig, veldig bra! Så fint at gutten din beg. vise følelser også. Håper jenta di blir mer stabil/rolig etter hvert. Er det mange episoder som er vanskelig å takle? Har vært noe borti ungdommer som reagerer på ulike vis, det er ikke alltid så lett å dempe sinnereaksjoner/roe dem ned, synes jeg.

Kos deg så mye med besøk. Sender deg en imaginær vifte som kan kjøle deg litt ned i varmen:)

Ha det så bra-klem

[Gjest J31!]

Hei igjen, du! )

Håper isen gjorde susen for store & små! Pleier være en slager det der:) Kjørte forbi den isbutikken i stad. Tenna løp i vann, kan du si. Men så var det så laaang kø at magen ble fylt med risengrynsgrøt hjemme i stedet. Hehe.

Joda, har duppa tåa og mere til. Nå når det har vært så varmt, er det rimelig overbefolka både her og der. Så har bada i ferskvann i stedet. Der kan vi i hvert fall få en sitteplass uten å måtte ha 5 cm klaring til en solstekt hummer.

Ble veldig positivt overraska over vanntemperaturen.

Fikk en del kvalme & brekninger i SS-opptrappinga. Kroppen måtte på en måte venne seg til stoffet, så det tålte det bedre. Også var det sånn behandlerbytte og avbrekk i forhold til det som gjorde at det tok laaang tid. 300 mg ja, da er du på 100 mer enn meg. Har du målt den der verdien (husker ikke hva den heter)? Min ligger litt under det jeg kan gå på. Så om jeg trenger mer antidep. effekt - altså at ADen ikke skulle knekke en dep. - så er det bare å øke i mg. Greit å vite, syns jeg. Mye trygghet i det! Hvilken AD tar du? Stabilierer SSen deg nok, så du ikke blir swing-schwung av ADene? Vi har jo snakket om det der mange ganger før. Jeg ble den ustabile av AD (alene). Håper påkjenningene for deg blir bedre etter hvert. Det er pes å svinge sånn fra å føle seg dårlig til bra, svak til sterk, den som takler "alt" til den som er hudløs. Det merka jeg sånn i den AD-perioden at jeg ble helt sliten av det (kan jo bli totalt utmattet av dep. i seg selv, også det på toppen brrr.)

"Hva gjorde de i gamledager mon tro, fantes slike medisiner da? Eller fantes ikke sykddommen depresjon?"

Det har jeg lurt på òg. Kanskje mer bortstuing av de psyke da? Tenkte en gang jeg var som verst depr. at om jeg hadde levd for noen tiår siden ville de sikkert sperra meg inne for godt. Kanskje isolat og belteseng? Lobotomi? Elektrosjokk? Eller annet snasent? Vel, også med de andre tidene så var det jo ikke så hektisk som nå. Også med storfamiliene dro alle mer lasset sammen. Også var det helt sikkert en del som ble veldig fortidd og lagt lokk på. Tror særlig vi med BP kan prise oss lykkelige for at vi ikke levde før litiumens dager. Tror ikke de hadde det så spesielt bra. En i min familie som hadde BP tok f.eks. livet av seg. Alle tenkte at nå hadde lyset kommet etter en mørketilværelse. Tror egentlig han følte seg så oppløftet fordi han fikk krefter igjen når det begynte å snu. Også fikk han ekstra glede ved tanke på å få en ende på det hele. Aldri måtte lide mer. Jeg har vært SKIKKELIG redd for å bli så nede som han at jeg skulle komme til å bare "klikke" liksom. Skikkelig skummelt! Har under to dep. hatt mye tanker om døden (veldig plagsomt og skremmende). Aldri forsøkt å ta livet av meg og heller aldri tenkt på metoder eller lagt planer for det. Men likevel, den tanken med at en i fam. ,som hadde samme sykdom som meg, bare tok livet av seg, ja den er fæl.

"Har du hørt noe fra nav, og hvordan det går med attføringssaken din? De er ikke akkurat de raskeste i verden.."

Nope ikke et pip. De har visst fått ventetid fra innvilget attføring til å lage handlingsplan før tiltak kan settes i verk også nå.... Begynner lure på hva jeg skal gjøre. I stad møtte jeg f.eks. ei jeg studerte med. Hun så ikke meg (heldigvis) og jeg skyndte meg en annen vei. Den pingla som feiga ut, vettu (huff). Men hun er en sånn type som er skikkelig spørretype i utgangspunktet. Så visste at spm: Hva driver du med nå? osv, osv, osv ville kommet + da hva, hvorfor, fra da til når, osv, osv. Blir liksom så ubehagelig å skulle svare på alle slike spm, særlig til folk litt ute i periferien. Før kunne jeg ev. si til nokså perifere pers. at jeg hadde tatt meg et lite pust i bakken e.l. Det er bare det at den pusten har blitt litt mer enn et magadrag. Så ja... Tenker at de på NAV sikkert ikke har det spes. godt med alle omorganiseringene og overstyringa som de blir utsatt for. Misunner ikke dem som jobber der, for å si det sånn. På den annen side har jeg også møtt pers. på NAV som IKKE var imøtekommende, tvert om nokså uforskammet og uvitende. Papirer som blir sporløst borte (ikke så morsomt at sensitive opplysninger florerer rundt...), telefonoppringninger som ikke skjer og mail som aldri besvares (leser de ikke mail på NAV?) og hvor umulig de er å få fatt på (kurser, møter osv osv) Har mang en gang i det siste tenkt på om jeg skulle bare forsøkt å finne noe selv. Men det skorter ¨på det helsemessige og økonomiske sånn sett. Om jeg får handlingsplan er det meningen at jeg skal vidreutdannes, bygge på utdannelsen jeg har fra før så jeg kan jobbe med andre oppgaver lenger opp på strå.

Godt å høre at du er sterkere igjen. Ønsker alt det beste for deg! Rart med det, føler vi nesten kjenner hverandre en del nå. Rart på den måten at det er på nettet, ikke "out there" (RL). Hyggelig er det nå og har aldri ment å såre deg eller trampe over deg. Måtte bare si det, for har selvsagt tenkt på det.

Han exen din skulle jeg gjerne likt å sendt en italiensk Mama etter med kjevle og steikepanna i hånda! Det er klart at å måtte ha med en sånn fyr er veldig utmattende. Er så utrolig glad på dine vegne at du har den kontakten i påolitiet. At vedkommende tar deg på alvor. Også at BV støtter ift ungenes ulyst mot å møte sin far. Har mange ganger tenkt på barn som sendes, koste hva det koste vil, til forelder som misbruker dem seksuelt, psykisk eller voldelig. Skremmer, truer med å ta livet av seg, bare tenker på seg selv etc. Det er så fælt at BV i mange sånne saker ikke gjør noe utover å si at man ikke kan nekte samvær. Da leser jeg med glede at BV GJØR noe i din sak. Det er veldig, veldig bra! Så fint at gutten din beg. vise følelser også. Håper jenta di blir mer stabil/rolig etter hvert. Er det mange episoder som er vanskelig å takle? Har vært noe borti ungdommer som reagerer på ulike vis, det er ikke alltid så lett å dempe sinnereaksjoner/roe dem ned, synes jeg.

Kos deg så mye med besøk. Sender deg en imaginær vifte som kan kjøle deg litt ned i varmen:)

Ha det så bra-klem

Hei og takk for sist ;o)

Hvordan går det med deg?

Her ser det ut som det er i ferd med å gå oppover igjen. Jeg tror nok det var lurt å øke AD'en.. Krysser fingere og tær for at det er sånn og at det fortsetter nå.

Har vært igjennom noen dager med noen fæle mareritt (det var sånn sist jeg økte dosen også), men nå ser det ut som det har gitt seg, og at det er på vei til å snu seg.Det kjennes slik ut, og slik var det ssist også.

Har tenkt mye i det siste på eupf etter reaksjoner osv her inne på dol den siste mnd. Har på sett og vis lagt det bak meg, og jeg har kommet styrket utav det mener jeg.

Men jeg er bare så nysjerrig fordi behandler vet ikke om det enda. Og det er jo her inne jeg "lever", viser hvem jeg er. Men samtidig tenker jeg at han sikkert har gjennomskua meg for lenge siden, for det er jo de som er eksperter på dette. Spesielt etter svaret til nhd i kveld. Da fikk jeg litt dårlig samvittighet.. Men har skrevet opp masse spm og ting til behandler som jeg skal ta opp nå.. har sett veldig frem til den timen..

Du skriver forøvrig på en morsom måte, som får meg til å "godle" ;o)

Jeg håper at du har hatt en fin sommer så langt, og at nav vil få fingeren ut snart også..

Du kan gjerne få ta for det han eks'n min litt om du vil ja. Jeg sliter ekstra med han for tiden. Han er ekstremt manipulerende, og det blir bare mer og mer tydelig med tiden. Hvis du hadde møtt han, så hadde du sikkert ikke trodd det om han du heller (?), for han er ganske sjenert av seg. Derfor bl.a, er det så vanskelig å forstå det også.

Men han er ikke dum. Han presser, og vet å utnytte absolutt alle midler. Hadde vært enkelt dette, hvis vi ikke hadde hatt barn sammen. Men for deres del, prøver jeg å beholde en vennlig tone mellom oss, og unngå krangling. Hvorvidt det er så bra igjen, vet jeg ikke. Det kan virke mot sin hensikt det også.

Men han er jo ikke god.. ja, jeg sier det jeg mener nå. Han er en stor d...sekk..For han er ikke interessert i ungene sine, virker det som. Det er _meg_ han på død og liv vil treffe, ikke dem. Det kommer ganske så klart frem, og det er det ikke bare jeg som sier.

Det er selvsagt en fordel på mange måter. Men så har vi jo det der med at dem noen ganger vil treffe han igjen, da... og det kan jeg ikke nekte dem, så lenge han oppfører seg.

Ikke enkelt noe av dette. Men har bedt om en ny time til b.v neste uke.

Skal svare deg litt mer (og mindre "egosentrisk") i morgen. Mitt hode er slitent, og skal køye om ikke så lenge. Men følte det var på tide å gi en liten tilbakemelding. Samtidig som det var godt å lette sitt hjerte...

Ha - en - riktig - god - natt - klem ;o)

[Gjest J31!]

Hei igjen, du! )

Håper isen gjorde susen for store & små! Pleier være en slager det der:) Kjørte forbi den isbutikken i stad. Tenna løp i vann, kan du si. Men så var det så laaang kø at magen ble fylt med risengrynsgrøt hjemme i stedet. Hehe.

Joda, har duppa tåa og mere til. Nå når det har vært så varmt, er det rimelig overbefolka både her og der. Så har bada i ferskvann i stedet. Der kan vi i hvert fall få en sitteplass uten å måtte ha 5 cm klaring til en solstekt hummer.

Ble veldig positivt overraska over vanntemperaturen.

Fikk en del kvalme & brekninger i SS-opptrappinga. Kroppen måtte på en måte venne seg til stoffet, så det tålte det bedre. Også var det sånn behandlerbytte og avbrekk i forhold til det som gjorde at det tok laaang tid. 300 mg ja, da er du på 100 mer enn meg. Har du målt den der verdien (husker ikke hva den heter)? Min ligger litt under det jeg kan gå på. Så om jeg trenger mer antidep. effekt - altså at ADen ikke skulle knekke en dep. - så er det bare å øke i mg. Greit å vite, syns jeg. Mye trygghet i det! Hvilken AD tar du? Stabilierer SSen deg nok, så du ikke blir swing-schwung av ADene? Vi har jo snakket om det der mange ganger før. Jeg ble den ustabile av AD (alene). Håper påkjenningene for deg blir bedre etter hvert. Det er pes å svinge sånn fra å føle seg dårlig til bra, svak til sterk, den som takler "alt" til den som er hudløs. Det merka jeg sånn i den AD-perioden at jeg ble helt sliten av det (kan jo bli totalt utmattet av dep. i seg selv, også det på toppen brrr.)

"Hva gjorde de i gamledager mon tro, fantes slike medisiner da? Eller fantes ikke sykddommen depresjon?"

Det har jeg lurt på òg. Kanskje mer bortstuing av de psyke da? Tenkte en gang jeg var som verst depr. at om jeg hadde levd for noen tiår siden ville de sikkert sperra meg inne for godt. Kanskje isolat og belteseng? Lobotomi? Elektrosjokk? Eller annet snasent? Vel, også med de andre tidene så var det jo ikke så hektisk som nå. Også med storfamiliene dro alle mer lasset sammen. Også var det helt sikkert en del som ble veldig fortidd og lagt lokk på. Tror særlig vi med BP kan prise oss lykkelige for at vi ikke levde før litiumens dager. Tror ikke de hadde det så spesielt bra. En i min familie som hadde BP tok f.eks. livet av seg. Alle tenkte at nå hadde lyset kommet etter en mørketilværelse. Tror egentlig han følte seg så oppløftet fordi han fikk krefter igjen når det begynte å snu. Også fikk han ekstra glede ved tanke på å få en ende på det hele. Aldri måtte lide mer. Jeg har vært SKIKKELIG redd for å bli så nede som han at jeg skulle komme til å bare "klikke" liksom. Skikkelig skummelt! Har under to dep. hatt mye tanker om døden (veldig plagsomt og skremmende). Aldri forsøkt å ta livet av meg og heller aldri tenkt på metoder eller lagt planer for det. Men likevel, den tanken med at en i fam. ,som hadde samme sykdom som meg, bare tok livet av seg, ja den er fæl.

"Har du hørt noe fra nav, og hvordan det går med attføringssaken din? De er ikke akkurat de raskeste i verden.."

Nope ikke et pip. De har visst fått ventetid fra innvilget attføring til å lage handlingsplan før tiltak kan settes i verk også nå.... Begynner lure på hva jeg skal gjøre. I stad møtte jeg f.eks. ei jeg studerte med. Hun så ikke meg (heldigvis) og jeg skyndte meg en annen vei. Den pingla som feiga ut, vettu (huff). Men hun er en sånn type som er skikkelig spørretype i utgangspunktet. Så visste at spm: Hva driver du med nå? osv, osv, osv ville kommet + da hva, hvorfor, fra da til når, osv, osv. Blir liksom så ubehagelig å skulle svare på alle slike spm, særlig til folk litt ute i periferien. Før kunne jeg ev. si til nokså perifere pers. at jeg hadde tatt meg et lite pust i bakken e.l. Det er bare det at den pusten har blitt litt mer enn et magadrag. Så ja... Tenker at de på NAV sikkert ikke har det spes. godt med alle omorganiseringene og overstyringa som de blir utsatt for. Misunner ikke dem som jobber der, for å si det sånn. På den annen side har jeg også møtt pers. på NAV som IKKE var imøtekommende, tvert om nokså uforskammet og uvitende. Papirer som blir sporløst borte (ikke så morsomt at sensitive opplysninger florerer rundt...), telefonoppringninger som ikke skjer og mail som aldri besvares (leser de ikke mail på NAV?) og hvor umulig de er å få fatt på (kurser, møter osv osv) Har mang en gang i det siste tenkt på om jeg skulle bare forsøkt å finne noe selv. Men det skorter ¨på det helsemessige og økonomiske sånn sett. Om jeg får handlingsplan er det meningen at jeg skal vidreutdannes, bygge på utdannelsen jeg har fra før så jeg kan jobbe med andre oppgaver lenger opp på strå.

Godt å høre at du er sterkere igjen. Ønsker alt det beste for deg! Rart med det, føler vi nesten kjenner hverandre en del nå. Rart på den måten at det er på nettet, ikke "out there" (RL). Hyggelig er det nå og har aldri ment å såre deg eller trampe over deg. Måtte bare si det, for har selvsagt tenkt på det.

Han exen din skulle jeg gjerne likt å sendt en italiensk Mama etter med kjevle og steikepanna i hånda! Det er klart at å måtte ha med en sånn fyr er veldig utmattende. Er så utrolig glad på dine vegne at du har den kontakten i påolitiet. At vedkommende tar deg på alvor. Også at BV støtter ift ungenes ulyst mot å møte sin far. Har mange ganger tenkt på barn som sendes, koste hva det koste vil, til forelder som misbruker dem seksuelt, psykisk eller voldelig. Skremmer, truer med å ta livet av seg, bare tenker på seg selv etc. Det er så fælt at BV i mange sånne saker ikke gjør noe utover å si at man ikke kan nekte samvær. Da leser jeg med glede at BV GJØR noe i din sak. Det er veldig, veldig bra! Så fint at gutten din beg. vise følelser også. Håper jenta di blir mer stabil/rolig etter hvert. Er det mange episoder som er vanskelig å takle? Har vært noe borti ungdommer som reagerer på ulike vis, det er ikke alltid så lett å dempe sinnereaksjoner/roe dem ned, synes jeg.

Kos deg så mye med besøk. Sender deg en imaginær vifte som kan kjøle deg litt ned i varmen:)

Ha det så bra-klem

Hei igjen bipototwin ;o)

Prøver å svare deg nå, mens hodet enda er litt klart ;o)

''Har du målt den der verdien (husker ikke hva den heter)?''

Ja, jeg har målt serumskonsentrasjonen, ja. Og i følge den er jeg nå oppi riktig dose ss. Var det cipralex AD du går på, eller husker jeg feil? Jeg er spent på å høre hva behandleren min sier nå som jeg har økt ad på egen hånd..

og så er jeg spent på å høre hva han sier til alt som har skjedd i sommer. Jeg var jo så "tøff" like før jeg dro til syden. Var drittlei alt, og jeg var dønn sliten og skulle klare meg på egen hånd ja... men så ble jeg jo utvhilt av sydenturen, og da klarte jeg ikke la være å vente. Vet ikke hvor bra det er å være SÅ utåmodig jeg da.. om jeg brenner meg ut på den måten.

''Min ligger litt under det jeg kan gå på. Så om jeg trenger mer antidep. effekt - altså at ADen ikke skulle knekke en dep. - så er det bare å øke i mg. Greit å vite, syns jeg. Mye trygghet i det! ''

Vet du, det der har jeg også tenkt på, ift ad'en, ha litt å gå på i tilfelle..

Har du vært stabilisert lenge? Synes du at du fungerer bra nå?

''Hvilken AD tar du? Stabilierer SSen deg nok, så du ikke blir swing-schwung av ADene? ''

Efexor. Ja, føler meg stabil nok, men har jo svingt litt. Kansje også som følge av stress. vet ikke, skal snakke med han om det. Skal dit neste uke nå, ser veldig frem til det. Har mye på hjertet nå.

Ang gamletiden. Ja, tror du har rett i det, at det kansje var mer bortstuing av de psyke. Det var jo veldig tabulagt også. Man var jo "gal" før i tiden, hørte man. Og når jeg tenker på det, så er ikke det så lenge siden heller!

''Tenkte en gang jeg var som verst depr. at om jeg hadde levd for noen tiår siden ville de sikkert sperra meg inne for godt. Kanskje isolat og belteseng? Lobotomi? Elektrosjokk? Eller annet snasent?''

Hehe, måtte le litt for meg selv etter det du skrev der. Ja, man vet aldri. Kansje hadde vi møttes der, hadde jo vært koselig det også? Så kunne vi funnet på mye sprell :-)

''Vel, også med de andre tidene så var det jo ikke så hektisk som nå.''

Det tenkte jeg også på. Veldig interessant egentlig.

Jeg var på omvisning i Trondheim en gang, på et tidligere psyk.sykehus (husker ikke helt navnet, men det var like ved Statoils forskn.senter på Lade).

Det var litt ekkelt. Fikk se litt av hvert. Hustrig. Tenker det er helt annerledes nå, ja. Og så er det så bra at det ikke lenger er så tabu.

Kan jeg spørre, om du har noen i nær fam som har BP? Har du arvet det på noe vis?

Jeg tror at faren min er BP I, men vet det ikke sikkert da. Han har jo aldri vært til lege..

''En i min familie som hadde BP tok f.eks. livet av seg. Alle tenkte at nå hadde lyset kommet etter en mørketilværelse. Tror egentlig han følte seg så oppløftet fordi han fikk krefter igjen når det begynte å snu. Også fikk han ekstra glede ved tanke på å få en ende på det hele. Aldri måtte lide mer. Jeg har vært SKIKKELIG redd for å bli så nede som han at jeg skulle komme til å bare "klikke" liksom. Skikkelig skummelt! Har under to dep. hatt mye tanker om døden (veldig plagsomt og skremmende). Aldri forsøkt å ta livet av meg og heller aldri tenkt på metoder eller lagt planer for det. Men likevel, den tanken med at en i fam. ,som hadde samme sykdom som meg, bare tok livet av seg, ja den er fæl.''

Er det lenge siden ? Huff, det høres fælt ut, og jeg forstår veldig godt at du er redd for dette. Men i dag får man jo så god behandling for det. Og i verste fall får man vel innleggelse, betryggende det også..

Jeg håper at det ordner seg for deg også snart, mtp attføring. Tror det er veldig lurt å fortsette på den utdannelsen du allerede har, hvis dette er noe du kan gjøre ift helsa. Men det blir vel ikke i år da, skjønner jeg? Om så skjønt at det blir videreutdanning - er det heltids studie, eller deltid?

Jeg har ett års utdannelse som medisinsk sekretær. Hadde lyst til å gå videre til helsekretær. Men turte ikke gå veien videre. Selvtilliten sviktet meg. Men nå har jeg jo en jobb jeg trives godt med.

''Rart med det, føler vi nesten kjenner hverandre en del nå. Rart på den måten at det er på nettet, ikke "out there" (RL). Hyggelig er det nå og har aldri ment å såre deg eller trampe over deg. Måtte bare si det, for har selvsagt tenkt på det.''

Ja, veldig rart.. men synes du høres veldig hyggelig ut og har en morsom humor. I tillegg har du mye kunnskap. Skal ikke tenke på at du har såra meg el noe nei, det har du iikke gjort heller. Så det, så! ;o)

''Han exen din skulle jeg gjerne likt å sendt en italiensk Mama etter med kjevle og steikepanna i hånda! ''

Ja, vær du så god! Han er ikke riktig vel bevart... og det har jeg innsett mer og mer.

Hvordan har du det ellers?

Klem fra

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hei igjen bipototwin ;o)

Prøver å svare deg nå, mens hodet enda er litt klart ;o)

''Har du målt den der verdien (husker ikke hva den heter)?''

Ja, jeg har målt serumskonsentrasjonen, ja. Og i følge den er jeg nå oppi riktig dose ss. Var det cipralex AD du går på, eller husker jeg feil? Jeg er spent på å høre hva behandleren min sier nå som jeg har økt ad på egen hånd..

og så er jeg spent på å høre hva han sier til alt som har skjedd i sommer. Jeg var jo så "tøff" like før jeg dro til syden. Var drittlei alt, og jeg var dønn sliten og skulle klare meg på egen hånd ja... men så ble jeg jo utvhilt av sydenturen, og da klarte jeg ikke la være å vente. Vet ikke hvor bra det er å være SÅ utåmodig jeg da.. om jeg brenner meg ut på den måten.

''Min ligger litt under det jeg kan gå på. Så om jeg trenger mer antidep. effekt - altså at ADen ikke skulle knekke en dep. - så er det bare å øke i mg. Greit å vite, syns jeg. Mye trygghet i det! ''

Vet du, det der har jeg også tenkt på, ift ad'en, ha litt å gå på i tilfelle..

Har du vært stabilisert lenge? Synes du at du fungerer bra nå?

''Hvilken AD tar du? Stabilierer SSen deg nok, så du ikke blir swing-schwung av ADene? ''

Efexor. Ja, føler meg stabil nok, men har jo svingt litt. Kansje også som følge av stress. vet ikke, skal snakke med han om det. Skal dit neste uke nå, ser veldig frem til det. Har mye på hjertet nå.

Ang gamletiden. Ja, tror du har rett i det, at det kansje var mer bortstuing av de psyke. Det var jo veldig tabulagt også. Man var jo "gal" før i tiden, hørte man. Og når jeg tenker på det, så er ikke det så lenge siden heller!

''Tenkte en gang jeg var som verst depr. at om jeg hadde levd for noen tiår siden ville de sikkert sperra meg inne for godt. Kanskje isolat og belteseng? Lobotomi? Elektrosjokk? Eller annet snasent?''

Hehe, måtte le litt for meg selv etter det du skrev der. Ja, man vet aldri. Kansje hadde vi møttes der, hadde jo vært koselig det også? Så kunne vi funnet på mye sprell :-)

''Vel, også med de andre tidene så var det jo ikke så hektisk som nå.''

Det tenkte jeg også på. Veldig interessant egentlig.

Jeg var på omvisning i Trondheim en gang, på et tidligere psyk.sykehus (husker ikke helt navnet, men det var like ved Statoils forskn.senter på Lade).

Det var litt ekkelt. Fikk se litt av hvert. Hustrig. Tenker det er helt annerledes nå, ja. Og så er det så bra at det ikke lenger er så tabu.

Kan jeg spørre, om du har noen i nær fam som har BP? Har du arvet det på noe vis?

Jeg tror at faren min er BP I, men vet det ikke sikkert da. Han har jo aldri vært til lege..

''En i min familie som hadde BP tok f.eks. livet av seg. Alle tenkte at nå hadde lyset kommet etter en mørketilværelse. Tror egentlig han følte seg så oppløftet fordi han fikk krefter igjen når det begynte å snu. Også fikk han ekstra glede ved tanke på å få en ende på det hele. Aldri måtte lide mer. Jeg har vært SKIKKELIG redd for å bli så nede som han at jeg skulle komme til å bare "klikke" liksom. Skikkelig skummelt! Har under to dep. hatt mye tanker om døden (veldig plagsomt og skremmende). Aldri forsøkt å ta livet av meg og heller aldri tenkt på metoder eller lagt planer for det. Men likevel, den tanken med at en i fam. ,som hadde samme sykdom som meg, bare tok livet av seg, ja den er fæl.''

Er det lenge siden ? Huff, det høres fælt ut, og jeg forstår veldig godt at du er redd for dette. Men i dag får man jo så god behandling for det. Og i verste fall får man vel innleggelse, betryggende det også..

Jeg håper at det ordner seg for deg også snart, mtp attføring. Tror det er veldig lurt å fortsette på den utdannelsen du allerede har, hvis dette er noe du kan gjøre ift helsa. Men det blir vel ikke i år da, skjønner jeg? Om så skjønt at det blir videreutdanning - er det heltids studie, eller deltid?

Jeg har ett års utdannelse som medisinsk sekretær. Hadde lyst til å gå videre til helsekretær. Men turte ikke gå veien videre. Selvtilliten sviktet meg. Men nå har jeg jo en jobb jeg trives godt med.

''Rart med det, føler vi nesten kjenner hverandre en del nå. Rart på den måten at det er på nettet, ikke "out there" (RL). Hyggelig er det nå og har aldri ment å såre deg eller trampe over deg. Måtte bare si det, for har selvsagt tenkt på det.''

Ja, veldig rart.. men synes du høres veldig hyggelig ut og har en morsom humor. I tillegg har du mye kunnskap. Skal ikke tenke på at du har såra meg el noe nei, det har du iikke gjort heller. Så det, så! ;o)

''Han exen din skulle jeg gjerne likt å sendt en italiensk Mama etter med kjevle og steikepanna i hånda! ''

Ja, vær du så god! Han er ikke riktig vel bevart... og det har jeg innsett mer og mer.

Hvordan har du det ellers?

Klem fra

Hei igjen, du!

Tida flyr- så nå er det på tide ¨å få svart deg her:) Fikk opp øya og kalenderdatoen da jeg så reklame på butikken for fårikål. Jøye meg, allpakka, det er høst og snart september!

Joda, jeg har det bra, jeg. Venter fremdeles på NAV. *Sjokk* Går ikke på Cipralex, er Cymbalta. Tok legen din det greit at du hadde økt AD-dosen på egen hånd? Håper det og at det var et smart sjakktrekk mht helsa!

"og så er jeg spent på å høre hva han sier til alt som har skjedd i sommer. Jeg var jo så "tøff" like før jeg dro til syden. Var drittlei alt, og jeg var dønn sliten og skulle klare meg på egen hånd ja... men så ble jeg jo utvhilt av sydenturen, og da klarte jeg ikke la være å vente."

Der endra det seg visst ja. Ferien var nok en god investering:O)

"Har du vært stabilisert lenge? Synes du at du fungerer bra nå?"

Ja, det virker bra. Snart kan jeg skåle for ettårsjubileum:)))) For meg med episoder årlig i - herre min det er blitt 13 år - så er dette STORT!

"Hehe, måtte le litt for meg selv etter det du skrev der. Ja, man vet aldri. Kansje hadde vi møttes der, hadde jo vært koselig det også? Så kunne vi funnet på mye sprell :-)"

LOL! Da kunne det blitt hurmlumhei!

"Jeg var på omvisning i Trondheim en gang, på et tidligere psyk.sykehus (husker ikke helt navnet, men det var like ved Statoils forskn.senter på Lade).

Det var litt ekkelt. Fikk se litt av hvert. Hustrig."

Tenk om man er på sight sing der da på egen hånd, også går strømmen. Wrrr! Skummelt! Var det hele opplegget med reimer, tvangstrøyer og sånn?

Leste her en dag sånn apropos det at i førsten brukte de ei ishakke under lobotomering! (!!!) Det var visst tider det.

"Kan jeg spørre, om du har noen i nær fam som har BP?"

Ja, noen som er litt lengre ut i fam.systemet, ikke i kjernefamilien. Men mistenker sterkt at et søsken til min forelder har det + et søskenbarn av meg. De to siste har jeg ikke sagt noe til... Kanskje burde jeg det, men... De har i motsetning til de to førstnevnte ikke noen diagnose/truffet lege.

Han faren din kan godt være det, ja. Minns du skrev en gang om at han hadde kjøpt en hel haug av greier. Noen lass med grus eller roser? (om jeg husker rett?)

Han i fam. som tok livet av seg - det var mens jeg gikk på småskolen, så det er en god stund siden. Men de visste ikke det at han var BP, før etterpå. Da skjønte legen det på bakgrunn av hele psykdomsbildet. I dag ville de satt BP2 på han. Samme som jeg har for øvrig.

"Og i verste fall får man vel innleggelse, betryggende det også.."

Vet du, for meg er det noe av det mest skremmende!

"Jeg håper at det ordner seg for deg også snart, mtp attføring. Tror det er veldig lurt å fortsette på den utdannelsen du allerede har, hvis dette er noe du kan gjøre ift helsa. Men det blir vel ikke i år da, skjønner jeg? Om så skjønt at det blir videreutdanning - er det heltids studie, eller deltid?"

Takk for det. Ja, jeg tenker også at det er det beste med oppgradering fremfor å bytte totalt spor 100%. Det ser ut til at det ikke blir i år nei... TTT.

Psyk syntes 3/4-arbeidsmengde. Tidligere saksbehandleren min sa at jeg måtte begynne i 100. Spurte om å få en delt mellom rehab. og yrkesretta, men det gikk heller ikke. Har ikke så lyst til å tryne... Jo mer rett på, jo større risk løper, tror jeg. Dessuten venter jeg på beslutningstakingen - har fått innstilling fra spesialist/psyk/lege + fra NAV i 2.linetjenesten. Men de har ikke beslutningsmyndighet... Det er det kun saksbehandleren som har... Har også fått vedtak fra NAV Forvaltning Trygd om innvilget attføring, da jeg oppfylte med.kriterier.

"Jeg har ett års utdannelse som medisinsk sekretær. Hadde lyst til å gå videre til helsekretær. Men turte ikke gå veien videre. Selvtilliten sviktet meg. Men nå har jeg jo en jobb jeg trives godt med."

Det er flott du har en jobb du liker deg i ! Kanskje du en dag står der med vitnemålet i hånda fra helsesekretærstudiene? Hva er forskjellen på å være medisinsk kontra helse sekretær forresten? Er ikke helt oppdatert innen det feltet

"Ja, veldig rart.. men synes du høres veldig hyggelig ut og har en morsom humor. I tillegg har du mye kunnskap. Skal ikke tenke på at du har såra meg el noe nei, det har du iikke gjort heller. Så det, så! ;o)"

*smiler fåret og rød* takk, så hyggelig sagt! Godt, det andre da!

Er en stund sida jeg har sett nicket ditt. Alt bra?

Snakkes!

Ha ei fin uke!

klem (og god natt i skrivende stund)

fra

[Gjest J31!]

Hei igjen, du!

Tida flyr- så nå er det på tide ¨å få svart deg her:) Fikk opp øya og kalenderdatoen da jeg så reklame på butikken for fårikål. Jøye meg, allpakka, det er høst og snart september!

Joda, jeg har det bra, jeg. Venter fremdeles på NAV. *Sjokk* Går ikke på Cipralex, er Cymbalta. Tok legen din det greit at du hadde økt AD-dosen på egen hånd? Håper det og at det var et smart sjakktrekk mht helsa!

"og så er jeg spent på å høre hva han sier til alt som har skjedd i sommer. Jeg var jo så "tøff" like før jeg dro til syden. Var drittlei alt, og jeg var dønn sliten og skulle klare meg på egen hånd ja... men så ble jeg jo utvhilt av sydenturen, og da klarte jeg ikke la være å vente."

Der endra det seg visst ja. Ferien var nok en god investering:O)

"Har du vært stabilisert lenge? Synes du at du fungerer bra nå?"

Ja, det virker bra. Snart kan jeg skåle for ettårsjubileum:)))) For meg med episoder årlig i - herre min det er blitt 13 år - så er dette STORT!

"Hehe, måtte le litt for meg selv etter det du skrev der. Ja, man vet aldri. Kansje hadde vi møttes der, hadde jo vært koselig det også? Så kunne vi funnet på mye sprell :-)"

LOL! Da kunne det blitt hurmlumhei!

"Jeg var på omvisning i Trondheim en gang, på et tidligere psyk.sykehus (husker ikke helt navnet, men det var like ved Statoils forskn.senter på Lade).

Det var litt ekkelt. Fikk se litt av hvert. Hustrig."

Tenk om man er på sight sing der da på egen hånd, også går strømmen. Wrrr! Skummelt! Var det hele opplegget med reimer, tvangstrøyer og sånn?

Leste her en dag sånn apropos det at i førsten brukte de ei ishakke under lobotomering! (!!!) Det var visst tider det.

"Kan jeg spørre, om du har noen i nær fam som har BP?"

Ja, noen som er litt lengre ut i fam.systemet, ikke i kjernefamilien. Men mistenker sterkt at et søsken til min forelder har det + et søskenbarn av meg. De to siste har jeg ikke sagt noe til... Kanskje burde jeg det, men... De har i motsetning til de to førstnevnte ikke noen diagnose/truffet lege.

Han faren din kan godt være det, ja. Minns du skrev en gang om at han hadde kjøpt en hel haug av greier. Noen lass med grus eller roser? (om jeg husker rett?)

Han i fam. som tok livet av seg - det var mens jeg gikk på småskolen, så det er en god stund siden. Men de visste ikke det at han var BP, før etterpå. Da skjønte legen det på bakgrunn av hele psykdomsbildet. I dag ville de satt BP2 på han. Samme som jeg har for øvrig.

"Og i verste fall får man vel innleggelse, betryggende det også.."

Vet du, for meg er det noe av det mest skremmende!

"Jeg håper at det ordner seg for deg også snart, mtp attføring. Tror det er veldig lurt å fortsette på den utdannelsen du allerede har, hvis dette er noe du kan gjøre ift helsa. Men det blir vel ikke i år da, skjønner jeg? Om så skjønt at det blir videreutdanning - er det heltids studie, eller deltid?"

Takk for det. Ja, jeg tenker også at det er det beste med oppgradering fremfor å bytte totalt spor 100%. Det ser ut til at det ikke blir i år nei... TTT.

Psyk syntes 3/4-arbeidsmengde. Tidligere saksbehandleren min sa at jeg måtte begynne i 100. Spurte om å få en delt mellom rehab. og yrkesretta, men det gikk heller ikke. Har ikke så lyst til å tryne... Jo mer rett på, jo større risk løper, tror jeg. Dessuten venter jeg på beslutningstakingen - har fått innstilling fra spesialist/psyk/lege + fra NAV i 2.linetjenesten. Men de har ikke beslutningsmyndighet... Det er det kun saksbehandleren som har... Har også fått vedtak fra NAV Forvaltning Trygd om innvilget attføring, da jeg oppfylte med.kriterier.

"Jeg har ett års utdannelse som medisinsk sekretær. Hadde lyst til å gå videre til helsekretær. Men turte ikke gå veien videre. Selvtilliten sviktet meg. Men nå har jeg jo en jobb jeg trives godt med."

Det er flott du har en jobb du liker deg i ! Kanskje du en dag står der med vitnemålet i hånda fra helsesekretærstudiene? Hva er forskjellen på å være medisinsk kontra helse sekretær forresten? Er ikke helt oppdatert innen det feltet

"Ja, veldig rart.. men synes du høres veldig hyggelig ut og har en morsom humor. I tillegg har du mye kunnskap. Skal ikke tenke på at du har såra meg el noe nei, det har du iikke gjort heller. Så det, så! ;o)"

*smiler fåret og rød* takk, så hyggelig sagt! Godt, det andre da!

Er en stund sida jeg har sett nicket ditt. Alt bra?

Snakkes!

Ha ei fin uke!

klem (og god natt i skrivende stund)

fra

Hei på du ;o)

Takk for sist. Tida flyr veldig fort, før du vet ordet av det er det jul............ *s*

Godt å høre du har det bra. Og ja, når en har med nav å gjøre, må en ha tålmodighet.. masse tålmodighet.. Moren min jobber der, og hun sier at en bare må mase og mase på dem.

Jeg synes det høres veldig smart ut at du tenker på å ikke begynne med 100% arbeid når den tid kommer. Har du fått det frem for nav? Det tjener jo både du og dem på på sikt, vil jeg tro.. iallefall her. Har du snakket med legene om det - hva sier de? Og vil du få innvilget attføring til å ta utdannelsen, har de sagt noe om det?

''Snart kan jeg skåle for ettårsjubileum:)))) For meg med episoder årlig i - herre min det er blitt 13 år - så er dette STORT! ''

Grattis! Skåler for deg, jeg også. Forstår godt at dette er stort for deg. Det må være veldig, veldig herlig å være stabil. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn, og det vil jeg tro det gjør?

Har forøvrig fått meg trygghetsalarm nå.. Da vil vi føle oss mye tryggere. Han begynner å bli farlig, føler jeg. For bruddet er visst i ferd med å gå opp for han, og skilsmissen er like om hjørnet.

Han er langt nede og langt oppe i løpet av minutter.. Og han viser en sykelig sjalusi i tillegg til mange trusler...

Ellers føler jeg for første gang tror jeg, siden bruddet, hvor godt det er å være alene, og det å kunne bestemme noe uten at han/noen overkjører meg. Jeg trives mer og mer med tilværelsen, noe jeg spesilet har merket etter at jeg var hos behandleren min sist. Jeg har mer "guts" til å holde det fint og rent hjemme - og vi koser oss mer sammen enn noen gang. Krysser fingrene for at det fortsetter slik, for det er en deilig følelse.

Det har vært tøft å omstille seg på denne måten (aldri vært alene, og aldri fått lov til å engang sette inn en skrue i veggen - da har han bare kritisert). Men det virker som det er i ferd med å gå sakte men sikkert den rette veien hva dette gjelder.

''Hva er forskjellen på å være medisinsk kontra helse sekretær forresten? ''

Hvordan kan jeg kort forklare det da .. vi lærte jo mye på det året som med.sekretær, litt fra alt kan du si (tror jeg) som en legesekretær skal kunne. Om sykdommer, latinske ord og bøyninger av disse (medisinske ord som leger bruker), psykologi, ta blodprøver samt analysering av disse m.m hvor vi var en hel helg på et privat legesenter (her må jeg skyte inn noe - for jeg var sikker på at jeg ikke greide å lære meg å ta bøpdprøve. Jeg var den siste som prøvde å ta den på sidekameraten. Først tok hun på meg. Alle sa jeg var helt likblek i ansiktet så tok jeg prøven på henne til slutt. Og gjett hvem som syntes dette var moro! hehe, ikke for at jeg fikk lov å stikke noen, *S*, men for at jeg mestret det så utrolig godt). Gjett hvem som er herdet for dette nå.

Vi lærte også å skrive epikriser fra diktat og inn på pc (som leger hadde lest inn på bånd), fylle ut sykemeldigner osv.

Utdannelsen som legesekretær er kansje mer omfattende siden den tar lenger tid. Men som med.sekretær kan du iallefall bli ansatt på skrivestuer samt ta tlf'er osv..

Hvordan går det med deg ellers da? Får du dagene til å gå opp? Synes å huske du har en hund? Hva slags hund er det? En god turkamerat? ;o)

Nå må jeg logge av.. men veldig koselig å "prate" med deg ;o)

Klemmer fra