Avhengighet

[Orio]

Jeg har utviklet en alvorlig avhengighet. Til fysisk aktivitet. Det var det ingen som advarte meg mot. Alle de klassiske symptomene er der: Jeg blir irritabel, føler meg elendig og får mye angst når jeg ikke får dosen min. Men med en gang jeg får ny tilførsel er jeg i bedre humør. Nå som jeg på grunn av fysisk sykdom har veldig begrenset mulighet til å bevege meg er jeg blitt helt uutholdelig å være i hus med.

[Gjest jadajadajada]

Det er de positive "bivirkningene" av trening/aktivitet det Ingen vil vel advare mot det. Dette er det beste som har hendt deg.

God bedring Og lykke til med fortsatt trening, selv skal jeg øyeblikkelig ut på en liten joggetur som jeg har blitt heeeelt avhengig av

[Gjest skal høre mye...]

¨vær glad du er avhengig av det og ikke noe annet.

[Gjest Ellipse]

Misunnelig på den avhengigheten din;)

[Gjest too tired to even sleep]

avhengighet er vel neppe bra uansett,men som de andre her,skulle jeg ønske jeg hadde fått litt trenings-energien din

[Gjest Jente31]

Denne avhengigheten misunner jeg deg.

Men jeg forstår at det er kjipt at fysiske plager hindrer deg nå som du endelig er så godt i gang.

Finnes det mulighet for alternativ trening for deg?

Ps.

Hvordan har du det ellers? Har tenkt på deg. Er du fortsatt innlagt? Synes du det går fremover nå, og at du får den hjelpen du trenger? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Ds.

[Orio]

Denne avhengigheten misunner jeg deg.

Men jeg forstår at det er kjipt at fysiske plager hindrer deg nå som du endelig er så godt i gang.

Finnes det mulighet for alternativ trening for deg?

Ps.

Hvordan har du det ellers? Har tenkt på deg. Er du fortsatt innlagt? Synes du det går fremover nå, og at du får den hjelpen du trenger? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Ds.

Jeg holder på å bli sprø av ikke å få beveget meg. Prøver å finne alternativer, men det blir jo litt prøving og feiling, da.

Ja, jeg er fortsatt innlagt. Og det går fremover, om enn i ujevnt tempo og ganske mye svingninger. (Forrige uke ville jeg sagt at det slett ikke går fremover. :- )) Behandlingen jeg får er bra, har veldig tillit til behandler og føler behandlingen hjelper meg veldig. Kognitiv terapi (hos en kompetent behandler) kan absolutt anbefales. Men jeg er jo litt bekymret for hva som vil skje når jeg kommer ut. Jeg vil ikke, skal ikke tilbake til min gamle behandler. Men hva slags behandling kommer jeg til å få? Jeg har jo oppdaget at det kan være kjempeforskjell på behandlere, fra en som ikke skjønner at jeg er i ferd med å bli psykotisk og bare presser meg lenger og lenger utfor, til den jeg har nå som faktisk hjelper meg fremover, og som lar meg stole på mine egne opplevelser av hva som hjelper og ikke.

Sånn ellers kan jeg jo si at jeg nå omsider har begynt å snakke om min far. (Du husker kanskje at han døde like etter nyttår?) Jeg snakker ikke mye om han, men jeg kan si ting som "det likte pappa også". Men jeg har enda ikke grått over han, noe jeg egentlig savner. Klarer ikke slippe savnet og sorgen så mye til at tårene kommer.

[Orio]

avhengighet er vel neppe bra uansett,men som de andre her,skulle jeg ønske jeg hadde fått litt trenings-energien din

Vær så god. Jeg har mer treningsenergi enn jeg klarer å få brukt for tiden, på grunn av fysiske problemer. (Men prøver meg litt frem for å se hva som kan fungere.)

:- )

[Orio]

Misunnelig på den avhengigheten din;)

;- )

[Orio]

¨vær glad du er avhengig av det og ikke noe annet.

Jeg er glad det er det jeg er avhengig av. Og jeg har vært veldig bevisst på å unngå andre former for avhengighet.

Kanskje jeg ikke lyktes helt i å være litt ironisk?

[Orio]

Det er de positive "bivirkningene" av trening/aktivitet det Ingen vil vel advare mot det. Dette er det beste som har hendt deg.

God bedring Og lykke til med fortsatt trening, selv skal jeg øyeblikkelig ut på en liten joggetur som jeg har blitt heeeelt avhengig av

Enig. Et lite forsøk på å være litt morsom, bare.

:- )

[Gjest Jente31]

Jeg holder på å bli sprø av ikke å få beveget meg. Prøver å finne alternativer, men det blir jo litt prøving og feiling, da.

Ja, jeg er fortsatt innlagt. Og det går fremover, om enn i ujevnt tempo og ganske mye svingninger. (Forrige uke ville jeg sagt at det slett ikke går fremover. :- )) Behandlingen jeg får er bra, har veldig tillit til behandler og føler behandlingen hjelper meg veldig. Kognitiv terapi (hos en kompetent behandler) kan absolutt anbefales. Men jeg er jo litt bekymret for hva som vil skje når jeg kommer ut. Jeg vil ikke, skal ikke tilbake til min gamle behandler. Men hva slags behandling kommer jeg til å få? Jeg har jo oppdaget at det kan være kjempeforskjell på behandlere, fra en som ikke skjønner at jeg er i ferd med å bli psykotisk og bare presser meg lenger og lenger utfor, til den jeg har nå som faktisk hjelper meg fremover, og som lar meg stole på mine egne opplevelser av hva som hjelper og ikke.

Sånn ellers kan jeg jo si at jeg nå omsider har begynt å snakke om min far. (Du husker kanskje at han døde like etter nyttår?) Jeg snakker ikke mye om han, men jeg kan si ting som "det likte pappa også". Men jeg har enda ikke grått over han, noe jeg egentlig savner. Klarer ikke slippe savnet og sorgen så mye til at tårene kommer.

Jeg er veldig glad for å høre at det går fremover med deg. Jeg forstår at du er engstelig mtp hva slags behandling du får når du kommer ut, og om du kommer til en behandlier som er like dyktig. Er der sjøl. Har du drøftet dette med den du har nå? Tror jeg ville gjort det, om jeg var deg. Kan de hjelpe deg å finne en?

Godt at du greier å åpne deg litt, mtp din far. Husker på dette, hadde veldig vondt av deg den gangen.. men jeg er sikker på at du greier å sørge over alt dette når du er klar for det. Tror at dette må falle naturlig jeg..

Tenker på deg.

*Klem*

[Gjest jadajadajada]

Enig. Et lite forsøk på å være litt morsom, bare.

:- )

Jeg forstod det Nå har jeg samme problemet som deg - jeg jogget ned Trollstigen for noen dager siden. Det var en fantastisk opplevelse, som dessverre ble for belastende for kneet. Så her humper jeg rundt omkring Men det går jo over og DEN joggeturen ville jeg aldri vært foruten )