Det verste jeg har sett!!

[Gjest Shira :o)]

Dersom jeg måtte ta valget mellom at min kjære, elskelige, trofaste hund eller en slektning (barn eller voksen) skulle bli flådd levende, så ville jeg valgt den som jeg elsket minst. Uten tvil. Og det vil si at jeg hadde spart hunden for denne lidelsen.

Det er svært mange som likestiller hunden sin med resten av familien. Når hunden er en del av familien så sparer man den for å bli mishandlet, det er jo en selvfølge!

Men om jeg måtte velge mellom hunden og søsknene mine, så kommer søsknene selvsagt i første rekke. Men dersom det var søskenbarnet mitt på 6 år, ville jeg latt hunden leve, og jenta blitt flådd. Rett og slett fordi jeg elsker hunden min tusen ganger mer enn hva jeg elsker henne. Men jeg håper selvsagt jeg slipper å ta et slikt valg;-) Men jeg står for det jeg har skrevet:-)

Men du da mister Dahl.. Eier du ikke kjærlighet for dyr? Du som ser så kjekk og snill ut, hadde trodd bedre om deg;)

''Men dersom det var søskenbarnet mitt på 6 år, ville jeg latt hunden leve, og jenta blitt flådd.''

Ett uskyldig barn? Må si at jeg ikke klarer og forstå tankegangen din her!

Jeg er glad i hunden min jeg også, veldig glad, men jeg hadde nok ikke klart (eller villet) og velge den fremfor ett barn, uansett hvem sitt barn det var, kjent eller ukjent.

[*iselin* 08]

Ser nå at det var søskenbarnet, men synes det var ille likevel...

Hehe.. Jeg er nå hvertfall ærlig! På tide å kutte ned på antall drittunger..

Neida, er litt stygg i kjeften til tider. Jeg er faktisk snill og en person som småunger ofte blir glad i, og jeg glad i dem. Men drittunger som bare gjør faenskap har jeg ikke en eneste god tanke til overs for. Og snørrunger som tar katta i microen på full guffe og steker den til døde - ja de hadde jeg sikkert vært i stand til å drepe selv, dersom jeg hadde observert en slik hendelse. Og jeg er bare ei lita jente på 45 kg og 19 år.. Hehe..

Men seriøst folkens, jeg er ikke ondsinnet eller gal. Jeg er bare utrolig glad i hunder og hunden min betyr alt for meg. Da er det vel ikke så rart at jeg ville gjort alt for at han ikke skal lide. Men det vil heller ikke bety at jeg dermed ønsker andre, uskyldige mennesker en grufull død.

[Colette]

Hehe.. Jeg er nå hvertfall ærlig! På tide å kutte ned på antall drittunger..

Neida, er litt stygg i kjeften til tider. Jeg er faktisk snill og en person som småunger ofte blir glad i, og jeg glad i dem. Men drittunger som bare gjør faenskap har jeg ikke en eneste god tanke til overs for. Og snørrunger som tar katta i microen på full guffe og steker den til døde - ja de hadde jeg sikkert vært i stand til å drepe selv, dersom jeg hadde observert en slik hendelse. Og jeg er bare ei lita jente på 45 kg og 19 år.. Hehe..

Men seriøst folkens, jeg er ikke ondsinnet eller gal. Jeg er bare utrolig glad i hunder og hunden min betyr alt for meg. Da er det vel ikke så rart at jeg ville gjort alt for at han ikke skal lide. Men det vil heller ikke bety at jeg dermed ønsker andre, uskyldige mennesker en grufull død.

Jeg synes du skal ha ros fordi du er ærlig, og ikke bare sier det som er "politisk korrekt" :-)

[Gjest togli]

Dersom jeg måtte ta valget mellom at min kjære, elskelige, trofaste hund eller en slektning (barn eller voksen) skulle bli flådd levende, så ville jeg valgt den som jeg elsket minst. Uten tvil. Og det vil si at jeg hadde spart hunden for denne lidelsen.

Det er svært mange som likestiller hunden sin med resten av familien. Når hunden er en del av familien så sparer man den for å bli mishandlet, det er jo en selvfølge!

Men om jeg måtte velge mellom hunden og søsknene mine, så kommer søsknene selvsagt i første rekke. Men dersom det var søskenbarnet mitt på 6 år, ville jeg latt hunden leve, og jenta blitt flådd. Rett og slett fordi jeg elsker hunden min tusen ganger mer enn hva jeg elsker henne. Men jeg håper selvsagt jeg slipper å ta et slikt valg;-) Men jeg står for det jeg har skrevet:-)

Men du da mister Dahl.. Eier du ikke kjærlighet for dyr? Du som ser så kjekk og snill ut, hadde trodd bedre om deg;)

Mener du virkelig det??

*måper*

[Gjest mora2]

Hehe.. Jeg er nå hvertfall ærlig! På tide å kutte ned på antall drittunger..

Neida, er litt stygg i kjeften til tider. Jeg er faktisk snill og en person som småunger ofte blir glad i, og jeg glad i dem. Men drittunger som bare gjør faenskap har jeg ikke en eneste god tanke til overs for. Og snørrunger som tar katta i microen på full guffe og steker den til døde - ja de hadde jeg sikkert vært i stand til å drepe selv, dersom jeg hadde observert en slik hendelse. Og jeg er bare ei lita jente på 45 kg og 19 år.. Hehe..

Men seriøst folkens, jeg er ikke ondsinnet eller gal. Jeg er bare utrolig glad i hunder og hunden min betyr alt for meg. Da er det vel ikke så rart at jeg ville gjort alt for at han ikke skal lide. Men det vil heller ikke bety at jeg dermed ønsker andre, uskyldige mennesker en grufull død.

He,he, jeg har tenkt samme tanker som deg :0)

Men det var før jeg fikk unger selv. Følelsene endret seg da, og jeg ble nok 10 hakk mykerer i forhold til mennesker, og 5hakk hardere i forhold til dyra ;0)

[Lillemus]

Dersom jeg måtte ta valget mellom at min kjære, elskelige, trofaste hund eller en slektning (barn eller voksen) skulle bli flådd levende, så ville jeg valgt den som jeg elsket minst. Uten tvil. Og det vil si at jeg hadde spart hunden for denne lidelsen.

Det er svært mange som likestiller hunden sin med resten av familien. Når hunden er en del av familien så sparer man den for å bli mishandlet, det er jo en selvfølge!

Men om jeg måtte velge mellom hunden og søsknene mine, så kommer søsknene selvsagt i første rekke. Men dersom det var søskenbarnet mitt på 6 år, ville jeg latt hunden leve, og jenta blitt flådd. Rett og slett fordi jeg elsker hunden min tusen ganger mer enn hva jeg elsker henne. Men jeg håper selvsagt jeg slipper å ta et slikt valg;-) Men jeg står for det jeg har skrevet:-)

Men du da mister Dahl.. Eier du ikke kjærlighet for dyr? Du som ser så kjekk og snill ut, hadde trodd bedre om deg;)

Noe sier meg at du er veldig ung? Eller ute etter å få noen rekasjoner.

Ellers håper jeg nesten at mora til søskenbarnet ditt hadde spart hunden sin og heller flådd deg også i samme situasjon...

[*iselin* 08]

Noe sier meg at du er veldig ung? Eller ute etter å få noen rekasjoner.

Ellers håper jeg nesten at mora til søskenbarnet ditt hadde spart hunden sin og heller flådd deg også i samme situasjon...

Og du ville kanskje blitt med på å flådd meg du også? Bare fordi jeg er mer glad i hunden min enn i et jævla søskenbarn.. Er det liksom ulovlig også nå?...

[Lillemus]

Og du ville kanskje blitt med på å flådd meg du også? Bare fordi jeg er mer glad i hunden min enn i et jævla søskenbarn.. Er det liksom ulovlig også nå?...

Nei, jeg hadde aldri flådd noe levende, dyr eller mennesker.

Men jeg synes du har en skremmende holdning til barn...

[Gjest Bell_Rosa]

Jeg hadde nok ikke valgt et dyr fremfor et menneske. Når det er sagt så er jeg en av dem som reagerer mer på å se et dyr, men også et barn bli misshandlet. Så det dreier seg ikke om menneske eller dyr for meg. Det har noe med forsvarsløsheten og tillitten til individet.

Jeg elsker dyra mine og ville nok ha sterkt meg langt for å unngå lidese for dem.

Som liten jente. 8-9 år opplevde jeg at en jevnaldrende gutt steinet katten min. Katten min lå blodig og misshandlet på jordet, gutten sto fremdeles over og slo.

Jeg tok det første jeg fant som var sopen som sto på trappen og slo denne gutten så hardt jeg kunne i hodet. Han ramla overende, fikk noen kutt og skrubbsår.

Vel, enden på historien, katten overlevde, gutten anmeldte meg.

Foreldrene mine telefon fra politiet. Men siden jeg var så ung skjedde det ikke noe mer fra den etaten.

Jeg ble innkalt til rektor på skolen og ble reglerett kjeftet opp og kalt voldelig.

Jeg har aldri helt kommet over urettferdigheten i dette. Og jeg tror jeg hadde tøyet litt på grensene inne i meg og valgt å redde dyra mine og flådd ham i dette tilfelle.

[Gjest hitmaker]

Ja, det er nok slik. I tillegg så oppfatter jeg dyr/barn som totalt uskyldige ofre. Noe selvfølgelig også voksne mennesker kan være....men ikke alltid.

Ja de er som regel uskyldige. Det kan jo voksne også være. Men det er noe med at barn/dyr (uten sammenlign forøvrig) er troskyldige, hengivne og ser opp til sin eier/foresatte.

Derfor er det så fælt når maktpersoner bruker dette til å begå overgrep/bedrive mishandling.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg er enig med deg. Hadde noen prøvd å plage en av mine katter, så garanterer jeg ikke for utfallet. Og det skulle mindre til enn flåing...Jeg leser i avisene om folk som finner katten sin spikret opp på veggen. Jeg tror jeg hadde blitt morder i en slik situasjon.

Samme her! Nåde den som.....

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Og du ville kanskje blitt med på å flådd meg du også? Bare fordi jeg er mer glad i hunden min enn i et jævla søskenbarn.. Er det liksom ulovlig også nå?...

Er tantungen din og ikke en (perifer) fetter eller kusine....

Ungen til søstera di

[PieLill]

Går det an å svare generelt på slikt? Hvis jeg hadde valget mellom en å se en hund jeg elsket og et menneske jeg hatet (for å sette det på spissen) flådd levende, så hadde jeg i hvert fall ikke valgt hunden...

Jeg ville valgt hunden, uansett.

mvh