Hjelpes meg..

[kathrina1365381129]

Hjelpes meg. Jeg har snudd hele døgnrytmen min. Jeg tør ikke å sove om natta fordi jeg er livredd for innbrudd eller om det kommer noen inn mens jeg sover. Så da er jeg våken hele natta og passer på leiligheten min og om morran når andre står opp sånn ca. klokken åtte om morran så går jeg å legger meg jeg. For da er jeg liksom tryggere fordi da passer andre på om dagen når jeg sover. Også leser jeg i avisen om innbrudd mens noen sover om natta og da blir jeg livredd jeg da. Uff. Hjelpes meg.

I natt så sovna jeg før, jeg sovna klokken fire i natt fordi jeg var så innmari trøtt og sov i tolv timer. Jeg våkna klokken fire om kvelden. Også spiste jeg mat før jeg la meg igjen og sovna til klokken seks. Jeg elsker å sove. Jeg vil helst sove mest mulig. Sove bort livet liksom. Sove bort det å være våken. Fordi det er helt grusomt å være våken. Livet er helt grusomt vondt jo. Helt fryktelig vondt. Jeg finner ikke noe som er positivt med livet mitt. Ingenting. Jeg er fryktelig depremert.

Og nå er klokka ett midt på natta og jeg sitter opp igjen. Og lytter til ytterdøra, om noen tar i ytterdøra. Noen innbruddstyver. Eller om noen knuser et glass og kommer inn. Jeg er livredd. Også lytter jeg til om noen gjør innbrudd i bilen min. I fjor høst så var det innbrudd i bilen min rett utenfor der jeg har leiligheten og da fikk jeg sjokk da jeg oppdaga det. Jeg var livredd. Også blir jeg så lei meg fordi andre mennesker skal ødelegge meg. Siden at tyver gjør meg livredd liksom. Også tror jeg at tyvene er ute etter meg og ikke etter bilen.

Jeg er livredd de skal komme igjen. Og hver gang når jeg låser opp bildøra så ser jeg i nøkkelhullet at det har vært tyver der og da blir jeg påminnet gang på gang. Også er jeg livredd noen skal kræsje i bilen min. Når jeg kjører bil så sitter jeg der som den forskremte tullingen bak rattet. Jeg er livredd og har fryktelig masse angst sånn at jeg dør. Jeg er livredd for å kjøre på noen mennesker eller biler eller barn eller hus eller trær og sånn. Jeg parkerer nesten aldri på kjøpesenter fordi jeg er livredd noen skal bulke inn i bilen min mens jeg er inne på kjøpesentret.

Også er jeg livredd og har masse angst på kjøpesenter. Jeg er livredd for alle menneskene der. Også føler jeg at alle ser på meg og at folk tenker stygge tanker om meg. Også er jeg redd noen skal gjøre meg noe vondt. Og de ansatte i butikkene føler jeg at de bare ser på meg. Og at de ansatte tanker at jeg er en tyv og følger med meg. Og med en gang de ansatte spør om jeg trenger noe hjelp i butikken så sier jeg nei og løper ut av butikken fordi jeg er livredd og har kolosal angst.

Jeg er så lei av å være redd og gå rundt med den konstante vonde redselen og angsten min. Jeg ligger under dyna og er livredd jo. Jeg er livredd og har angst uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Angsten sitter nede i magen min konstant. Jeg har så lyst til å skjære og operere bort hele magen min fordi da slipper jeg også angsten. Angst vondt er grusomt.

Hjelpes meg. Jeg orker ikke å ha angst mere. Klarer ikke mere. Og jeg har jo fortalt det til haugevis av behandlere, men ingen kan jo hjelpe meg. Jeg vet at jeg selv må gjøre det beste ut av situasjonen min, men jeg klarer bare ikke mere angst. Jeg har jo hatt det sånn i hele livet mitt jo. Helt grusomt. Og haugevis av medisiner har jeg også prøvd uten virkning. Hjelpes meg.

Angst gjør sånn vondt.

Hjelpes meg.....

[frosken]

Det er åpenbart at du har det vondt, kathrina. Av hensyn til deg selv, må du allikevel forsøke å handle mer ut i fra fornuft enn følelser. Hvis jeg ikke har misforstått, så har du tilgang til en del bistand på dagtid. Synes derfor du skal snakke med de som er på jobb om at de hjelper deg med å få snudd døgnet igjen. Ved å sove på dagtid og være oppe om natten, mister du enhver mulighet til et annet fokus enn din omfattende angst.