Angst/Depresjon - hva trigger hva.. ?

[Gjest Erikz]

Hei

Er en mann på 24 år som har slitt med panikklidelse/depressive symptomer i over 3 år. Alt startet med et panikkanfall påsken 2005. Går nå på cipralex 20 mg som stort sett fungerer bra for meg. Er i full jobb og har et god sosialt liv.

MEN; 3-4 ganger i året opplever jeg tilbakefall hvor de depressive symptomene kommer, samtidig med angsten. Det utarter seg gjerne etter litt småstressende perioder og hvor jeg merker jeg føler meg urolig. Tankene blir brått vendt til negative og jeg gruer meg til alle mulige situasjoner og hendelser. Veldig vondt å våkne opp med en klump i halsen. Jeg har hver gang klart å komme over disse kneikene med å komme meg ut og fortsette som før. men det er beinhardt. Litt av angsten min går på at jeg er veldig redd for å bli like dårlige som jeg var, og at jeg f.eks lider av en bipolar sykdom ( jeg har aldri vært hverken manisk eller hypoman) Disse tilbakevendene symptomene gjør meg veldig engstelig.

Har i over 9 mnd stått på venteliste til psykiater, for jeg ønsker å begynne med kognitiv terapi...

Er bare blitt veldig usikker om diagnose min panikklidelse er den riktige, eller om det er depresjonene som fører til angsten.

[Gjest blablablabla1]

Dette tror jeg det blir vanskelig og finne noe svar på - men mulig du og behandler sammen kan finne mer ut av det. Det må vel nærme seg mulighet for behandling nå når du har stått på venteliste så lenge.

I mellomtiden vil jeg anbefale deg aktivitet/trening som er god "medisin" i forhold til begge tilstandene. Det fungerer!

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det er veldig vanlig at depresjon og angst kommer samtidig også, så det er ikke så godt å si om de er der begge med en gang eller om det ene trigger det andre, om A fører til B, men om også - i tilfelle når - B også kan føre til A.

Du har vært veldig flink som har klart å utsette deg for det du blir redd for selv når angsten velter over deg. Det sies å være beste medisin. Mot depresjon er kognitiv terapi veldig smart (ifølge NHD i hvert fall).

For meg virker medisinering veldig bra. Kjente meg veldig igjen i det du beskriver med sånne perioder pr år. Egentlig tror jeg ikke du skal være så redd for hva slags type depresjon du lider av. Selv ble jeg diagnostisert bipolar etter og hatt det sånn i flere år. Utenom deppa-periodene var ting for meg helt normalt ellers, og i de fasene jeg var ekstra høytfungerende tenkte jeg også på det som ikke noe psyklig.

Ved "bare" tilbakevendende depresjoner, heter dette unipolar depresjon. Da tenker man dette er mer genetisk betinget. Har vist seg at Lamictal (eller andre stabilisatorer) skal hjelpe godt mot det.

[Gjest Erikz]

Det er veldig vanlig at depresjon og angst kommer samtidig også, så det er ikke så godt å si om de er der begge med en gang eller om det ene trigger det andre, om A fører til B, men om også - i tilfelle når - B også kan føre til A.

Du har vært veldig flink som har klart å utsette deg for det du blir redd for selv når angsten velter over deg. Det sies å være beste medisin. Mot depresjon er kognitiv terapi veldig smart (ifølge NHD i hvert fall).

For meg virker medisinering veldig bra. Kjente meg veldig igjen i det du beskriver med sånne perioder pr år. Egentlig tror jeg ikke du skal være så redd for hva slags type depresjon du lider av. Selv ble jeg diagnostisert bipolar etter og hatt det sånn i flere år. Utenom deppa-periodene var ting for meg helt normalt ellers, og i de fasene jeg var ekstra høytfungerende tenkte jeg også på det som ikke noe psyklig.

Ved "bare" tilbakevendende depresjoner, heter dette unipolar depresjon. Da tenker man dette er mer genetisk betinget. Har vist seg at Lamictal (eller andre stabilisatorer) skal hjelpe godt mot det.

Tusen takk for et godt svar.

Du har rett; jeg skal ikke henge meg opp i hva slags depresjon jeg har. Allikevel er angsten sterk for at jeg skal lide av bipolar 2 - merkelig da dette ikke er noe som helst verre enn en unipolare depresjoner, jeg er kjent for å være en rolig og avbalansert gutt uten noen sprøe ideer eller handling/tankekaos av noen som helst art, i alle fall ikke utenom det "normale"

Som alle andre ønsker jeg jo uvikling i arbeidslivet, ny leilighet og komme med kreative ideer, men ser ikke på dette som noe psykt - eller over normalen.

Skal komme meg til psykiater med det første. Det som jeg vet er at uten angsten hadde ikke depresjonen vært der. Det er redselen for å ha det vondt - og de vonde tankene - som holder dette gående...

[Gjest beentheresa]

jeg syns det er virker ganske typisk at personer med unipolare depresjoner og angst er redd for å ha mer alvorlige lidelser, alt fra bipolar til shizofreni osv...

har sett det hos flere venner.

Vet ikke hva det kommer av.

[Gjest Erikz]

jeg syns det er virker ganske typisk at personer med unipolare depresjoner og angst er redd for å ha mer alvorlige lidelser, alt fra bipolar til shizofreni osv...

har sett det hos flere venner.

Vet ikke hva det kommer av.

jeg har hatt veldig angst for alle mulige psykiske lidelser. I starten var jeg sikker på at jeg kom til å bli schizofren - manisk depressiv og alle mulige andre psykiske sykdommer.

Er vel det er for oss med angst. Vi tenker alltid det verste...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Komorbid (samtidig tilstedeværelse av flere sykdommer) panikklidelse og depresjon er svært vanlig. Det trenger således ikke å være den ene som trigger den andre.

Angst for nye panikkanfall er nesten alltid et symptom ved panikklidelse (meget forståelig synes jeg).

[Gjest Erikz]

Komorbid (samtidig tilstedeværelse av flere sykdommer) panikklidelse og depresjon er svært vanlig. Det trenger således ikke å være den ene som trigger den andre.

Angst for nye panikkanfall er nesten alltid et symptom ved panikklidelse (meget forståelig synes jeg).

Takk for svar, NHD.

Det er ikke selve anfallene som skremmer meg, de varer jo ikke lenge, og jeg ser ikke på de som farlige.

Det er de vedvarende symptomene jeg har angst for.

Å føle at man ikke har kontroll, følelsen av at alt blir tungt og ekkelt osv... Dette er symptomer som innehar både depresjon og angst, synes jeg.

Mulig at alle disse symptomene i seg selv klassifiserer til panikklidelse - jeg blir bare litt usikker :-)