Jeg trenger råd..

[Gjest Jente31]

Jeg tenker meg rett og slett syk. Jeg grubler mye igjen, og jeg gjør det ubevisst. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å snu det, skulle nesten tro det var mer en tvang i det. Har liksom ingen som kan være der og sparke meg i baken og si at jeg må ta meg sammen heller. Jeg prøver selv men..det er ikke enkelt.

Jeg har pause fra terapien og det hele, og treffer ikke min behandler før etter skoleferien. Grublinga gjør meg dårlig, det tapper meg for energi i tillegg til at jeg blir fjern og negativ.

Har kjørt meg helt fast, samtidig som jeg vet at jeg må gjøre noe. Men hva?

[Gjest Jente31]

Jeg vil bare legge til at jeg finner ut at den grublinga fører til at jeg spinner i alle retninger; både nord, sør, øst og vest. Til slutt baller det bare så mye på seg at jeg blir stående midt i mellom alle retningene og spinne, og opplever et kaos uten like av alle mulige følelser og ditt og datt.

Håper noen kan hjelpe en som begynner å bli sliten igjen

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg vil bare legge til at jeg finner ut at den grublinga fører til at jeg spinner i alle retninger; både nord, sør, øst og vest. Til slutt baller det bare så mye på seg at jeg blir stående midt i mellom alle retningene og spinne, og opplever et kaos uten like av alle mulige følelser og ditt og datt.

Håper noen kan hjelpe en som begynner å bli sliten igjen

Tvangsgrubling - huff ja, har hatt mye av det i perioder. En ting som virkelig fikk tankene vekk for en stund for meg, var å gå på smale skogsstier. Rådet kom fra en fagperson. Når stiene er smale og litt ulendte, må du konsentrere deg om å ta deg frem. Litt steiner, kvist på bakken osv.

Noe annet jeg også har brukt, er å visualisere. Å se for seg at en river alle tankene ut av hodet, putter dem i ei kiste med hengelås og kaster den langt vekk i havet så bølgene tar den. Høres sikkert litt smårart ut, men var en kjent psykiater (kognitiv) som skrev øvelsen på nettet.

Håper du får bukt med det. For det der er sliiiiitsomt!

[frosken]

Har ikke du fått det såkalte grublerådet tidligere? Hvorfor tar du ikke den teknikken i bruk igjen?

[Gjest Grublesara]

Tvangsgrubling - huff ja, har hatt mye av det i perioder. En ting som virkelig fikk tankene vekk for en stund for meg, var å gå på smale skogsstier. Rådet kom fra en fagperson. Når stiene er smale og litt ulendte, må du konsentrere deg om å ta deg frem. Litt steiner, kvist på bakken osv.

Noe annet jeg også har brukt, er å visualisere. Å se for seg at en river alle tankene ut av hodet, putter dem i ei kiste med hengelås og kaster den langt vekk i havet så bølgene tar den. Høres sikkert litt smårart ut, men var en kjent psykiater (kognitiv) som skrev øvelsen på nettet.

Håper du får bukt med det. For det der er sliiiiitsomt!

Når jeg har mest lyst til å skru av tankene fordi jeg grubler for mye så har jeg i det siste tatt frem en bok. Trudde aldri det skulle hjelpe men da duller jeg meg inn i historien å slipper å tenke så mye.

[Gjest Jente31]

Har ikke du fått det såkalte grublerådet tidligere? Hvorfor tar du ikke den teknikken i bruk igjen?

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

[frosken]

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

''Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

''

Nei, du trenger ikke hjelp til å "snu alt dette", du trenger bare å fortsette med hverdagslivet ditt og akseptere at sånn er ditt liv akkurat nå. Endring av personlighetsmessige vansker tar tid, og du vil få mulighet til å drøfte ting du er opptatt av når du har time hos behandler igjen til høsten.

Utfordringen er å akseptere de følelsene du har og ikke gjøre fullt så mye ut av det.

[Gjest kvinne 46]

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

Det går bra! Det er heilt naturleg å oppleve kaos når man går inn i nye ting. Det er derfor det er så fristande å bli verande i det gamle, kjente.

Det tar litt tid før det nye blir ein del av deg, så hald ut...

Ps. Eg har tenkt ut ein "søt" hevn på min eks, som "øydela" bursdagsplanane mine ;-) Skal invitere mi voksne datter og stemora på god mat og drikke, om kvelden. Og så kan han vere heime og passe barna.

[orpah]

Jeg er veldig flink til å bruke metoden avledning.Såpass flink at det til tider kan være negativt.

Musikk og tv og internett og bestemme seg for å bare skyve tankene vekk når de kommer.For det gjør de.Men når en er obs på det går det ann å si til hjernen og bestemme seg for å ikke tenke på det.Grubling kan ofte være så negativt for det bare vokser.Feks når en har gjort en tabbe så kan det å gruble og fokusere og tenke på dette frembringe masse negative følelser og mer grubling og mer angst og en graver seg rett og slett enda mer ned.Av og til tenker jeg også hva tjener dette meg.Hva er hensikten.Endeløs grubling blir ofte bare destruktivt og en får det bare verre.Å være reflekter og tenke over egen adferd og å forsøke å lære av sine feil er viktig.Men når denne grublingen blir vanskelig og skadelig og et problem må en forsøke å gjøre noe med det.

Det er viktig å forsøke å lære av sine feil.Derfor kan en viss grubling være lurt.Men så er det det skille når det bare blir skadelig og selvdestruktivt.Grublerådet du har fåt av NHD er faktisk veldig bra.Jeg har det slik at jeg skriver dagbok og får ut endel av grublingen min der.

[Gjest kvinne 46]

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

Når det gjeld det der med skamfølelse (tidlegare var eg veldig sjølvkritisk), så har det hjelpt på meg å stille meg open for følelsane som kom. Eg sa til dei; "kom igjen med alt dokke har, men dokke kan ikkje rokke på det eg er verdt likevel!"

Eg hadde ein tendens til å stikke av frå/unngå følelsane. Men dei innhenta meg stadig, og eg blei ikkje kvitt dei. Når eg lærte å møte dei, så miste dei si kraft.

Følelser er ikkje farlig, berre pyton.

[Gjest 5 dager på dovrefjell]

Huff!

Kjenner meg igjen og det der er ikke gøy..

Har skrevet det før en gang, men gjenntar gjerne:

Kom deg ut! Ikke vent til i morgen, men mobliser all kreft på å ta på sko og komme deg ut, NÅ!

Bevegelse løsner både indre og ytre spenninger og som en annen tipser om er skogssti å annbefale!

Vet det ikke er lett, men NÅ kan du gjøre det!

Lykke til!

[Gjest owje]

Det eneste som hjelper meg imot grubling er å gå/springe så langt jeg bare orker, være opptatt med noe hele tiden. Bli så fysisk sliten at jeg bare ikke orker mere. Det hjelper imot grubling.

I tillegg fikk jeg AP en periode, det er meget effektivt. Er du bipolar? Da kan du forsøke å kutte ut AD om du bruker dette. Jeg ble helt "rar" av denne medisinen, verden gikk i tredobbelt tempo og det satte ihvertfall full fart på grublingen.

Ellers hjelper det å snakke med mennesker i RL, skrive kan også være nyttig, da får du ut mye gørr.

[Gjest Jente31]

''Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

''

Nei, du trenger ikke hjelp til å "snu alt dette", du trenger bare å fortsette med hverdagslivet ditt og akseptere at sånn er ditt liv akkurat nå. Endring av personlighetsmessige vansker tar tid, og du vil få mulighet til å drøfte ting du er opptatt av når du har time hos behandler igjen til høsten.

Utfordringen er å akseptere de følelsene du har og ikke gjøre fullt så mye ut av det.

Du får det til å høres fryktelig enkelt ut :-)

Jeg bare takler ikke tanken på at noen evnt er "sint" på meg. Min eneste måte å takle dette på, er å ta meg sammen, rette opp ryggen, ta avstand og lukke meg fullstendig.

[frosken]

Du får det til å høres fryktelig enkelt ut :-)

Jeg bare takler ikke tanken på at noen evnt er "sint" på meg. Min eneste måte å takle dette på, er å ta meg sammen, rette opp ryggen, ta avstand og lukke meg fullstendig.

Det blir bare tull ut av at du forsøker å få bekreftet at nhd og andre ikke ser på deg som "håpløs". Du må romme følelsene dine selv, og så gjøre det du skal gjøre i hverdagslivet ditt.

Her jeg bor er det flott vær i dag. Ta med deg ungene og gå en tur i skogen kanskje?

[Gjest SjokkRosa]

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

Hva slags følelser er det du har oppdaget?

Og hva kommer det av at du tror du ikke har hatt dem fra før?

[Gjest Jente31]

Det blir bare tull ut av at du forsøker å få bekreftet at nhd og andre ikke ser på deg som "håpløs". Du må romme følelsene dine selv, og så gjøre det du skal gjøre i hverdagslivet ditt.

Her jeg bor er det flott vær i dag. Ta med deg ungene og gå en tur i skogen kanskje?

Jeg forstår.. og jeg er enig med deg. Det blir for dumt og destruktivt. Men det handler om mye annet enn dette også.. Men tusen takk for hjelpen, både til deg og de andre :-)

Ps.

Har gjort mye hyggelig med barna i dag, jeg greier ikke å være sittende uansett hvordan ståa er.

Ds.

[Gjest hitmaker]

Det du må gjøre er å ta deg litt sammen for å komme gjennom skoleferien på en eller annen måte. Snakk strengt til deg selv og si: Hør her jente, nå tenker jeg bare tull, grubler på masse meningsløse ting og gjør det bare verre for meg selv.

Du gjør visst ting veldig komplisert nå og det vil bare ete på seg om du ikke setter en stopper for det. Dvs at du må prøve å holde deg til grublerådet du fikk med NHD og så må du satse på å holde ut ferien. Noe stort mer kan du ikke gjøre.

Dessuten kan avledning funke, feks som frosken sier, ta deg en tur ut. Hva med feks gå turer? Du kan takle mye ved fysisk aktivitet.

Du sier der er ingen som kan sparke deg bak nå. Vel, da må du gjøre det selv for din og barnas skyld. Det er ikke så veldig lenge til skoleferien er over. Kanskje du kunne skrive ned grublingen din 1 time hver dag og så bestemme deg for å fokusere på andre ting utenom det. Resten av tida må du bestemme deg for å bruke på andre ting

Dette er det bare du og din viljestyrke som kan få til nå i ferien. Du er uten støtte og må gjøre det beste ut av det.

[Gjest Jente31]

Det du må gjøre er å ta deg litt sammen for å komme gjennom skoleferien på en eller annen måte. Snakk strengt til deg selv og si: Hør her jente, nå tenker jeg bare tull, grubler på masse meningsløse ting og gjør det bare verre for meg selv.

Du gjør visst ting veldig komplisert nå og det vil bare ete på seg om du ikke setter en stopper for det. Dvs at du må prøve å holde deg til grublerådet du fikk med NHD og så må du satse på å holde ut ferien. Noe stort mer kan du ikke gjøre.

Dessuten kan avledning funke, feks som frosken sier, ta deg en tur ut. Hva med feks gå turer? Du kan takle mye ved fysisk aktivitet.

Du sier der er ingen som kan sparke deg bak nå. Vel, da må du gjøre det selv for din og barnas skyld. Det er ikke så veldig lenge til skoleferien er over. Kanskje du kunne skrive ned grublingen din 1 time hver dag og så bestemme deg for å fokusere på andre ting utenom det. Resten av tida må du bestemme deg for å bruke på andre ting

Dette er det bare du og din viljestyrke som kan få til nå i ferien. Du er uten støtte og må gjøre det beste ut av det.

Tusen takk for svar til deg og de andre.

[Gjest hitmaker]

Jo, og jeg prøver. Vikelig. Men det er vanskelig fordi det er så mye som surrer, spesielt etter at jeg oppdaget det der med følelser; både mtp RL og her inne.

Det river og sliter i meg, og jeg skammer meg bl.a fordi jeg har mast og dumma meg ut ovenfor andre brukere. Jeg støter hjelpere bort fra meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når noen kommer for nær.. Jeg støter t.o.m andre i RL bort fra meg pga dette. Et klapp på skulderen er nok..

Jeg føler også at jeg har gått så langt at t.o.m nhd har mista troen på fremgang - fordi jeg maser og gjør de samme feilene om og om igjen, - og jeg greier ikke å se at jeg kan hjelpes i en terapi når jeg mislykkes slik som dette.

Skulle ønske jeg ikke hadde oppdaga det der med følelser akkurat nå, for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Det var forferdelig vanskelig å sette ord på dette, og jeg skammer meg for at jeg har slike tanker, så ikke skyt meg for min ærlighet.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu alt dette. Jeg trenger hjelp til det.

Etter å ha oppdaget en ny ting, er det ikke sjelden en går inn i en ny "krise" en må gjennom; for hvordan takle det nye og ukjente? Spm er hvordan du takler denne krisen, hva du gjør for å komme gjennom den på en bra måte hvor du kan si i ettertid at du lærte noe nytt som har ført deg videre. kanskje skrive det opp og ta med til behandler over ferien?

Håper du har en bedre dag i dag

[Gjest Valnøtt]

Ut på tur! Løp. Gå. Slit deg ut. Få luft på huden, og masse lys. Få kroppen full av alle de deilige kjemikaliene den gir deg i belønning for å ha fått bevege seg. Jeg vet at det høres for lett ut, at det umulig kan stemme osv osv. Men det virker.