Jeg er glad i aleneheten foran dataen

[Gjest]

Jeg har vært glad i aleneheten foran dataen siden jeg var tenåring. Jeg har alltid vært nerden som henger på IRC. Jeg har aldri vært typen som er ute og er sosial.

Skjønner ikke hvorfor jeg har følt at jeg må forandre på dette jeg. Det har bare stresset meg.

[Bookworm]

Nå vet jeg at du har mye større problemer enn meg, men selv dyrker jeg ensomheten... Jeg sitter å pusler med mine ting her hjemme (har familie og sånn da) og driver masse med dataen, og mine interesser der. Er sjelden ute sammen med andre mennesker, men jeg skyr det ikke. Likevel trives jeg godt i mitt eget selskap og er mye alene og trives godt med det.

Poenget med å skrive dette, vet jeg nok ikke. Kanskje for å si at man ikke nødvendigvis må passe inn i en oppsatt norm for å ha det bra, så lenge man driver med noe man trives med:-)

[Skogstrollet]

Man velger alltid den letteste utvei på problemer. Jeg er likedan som deg, og det er vanskelig å forandre på dette når det har vedvart i mange år.

[Bookworm]

Nei, enig! =)

Jeg har begynt å lure på om ikke behandlingsopplegget jeg er med på er feil for meg. Det er så mye fokus på å bli normal, og være mye ute blant andre slik de "normale" gjør. Sosionomen min sier at det haster, for ellers vil jeg gro for fast i isolasjonsmønsteret...

Vel, dette er jo noe jeg har drevet med lenge før jeg fikk noen sykdom. Jeg tror personligheten min er såpass tilpasset "aleneheten foran dataen" at det rett og slett er meningsløst å prøve å endre på noe - ikke fordi det ikke er mulig, men fordi det er sånn jeg _er_. Uten at det er noen sykdom.

Nå som det er ferie og jeg har fått behandligen litt unna meg, har jeg fått det mye bedre!

Jeg skal ikke kommentere hva som er rett og galt i forhold til behandling for deg, men jeg er litt enig i det du sier om at man kanskje ikke på død og liv skal kjempe for å bli såkalt normalt.

Det er klart - hvis man lider under ensomheten, så skal man forsøke å gjøre noe med det, men hvis dette er personligheten til en person og man faktisk trives med det, så hvorfor endre noe som fungerer??

Selv er jeg sikker på at jeg ville fått en diagnose hvis jeg snakket med en psykolog om min hverdag (jeg er også ganske sikker på hva denne diagnosen ville bli), men jeg velger å ikke gå til den psykologen, for jeg synes ikke at dette plager meg nevneverdig...

[Bookworm]

Jepp.

Problemet er bare at jeg har lyst til å ut i jobb en gang.

Joda, da er det klart at det hemmer deg, når du må unngå å gjøre noe du egentlig vil. Jeg har bestandig fungert godt i jobbsammenheng jeg da, og jeg har hobbyer som innebærer å omgås andre mennesker.

Det er bare det at når jeg har muligheten til å være alene, så trives jeg med det og den sosiale omgangen på fritiden er veldig begrenset.

[Skogstrollet]

"Man" velger ikke alltid letteste vei nei...

Jeg mener at om man er psyk så velger man alltid den letteste veien om man kan. Det er vondt å se angsten i øynene.

[Gjest hitmaker]

"Man" velger ikke alltid letteste vei nei...

Det ligger i menneskets natur å velge den letteste veien. Det er derfor en må skjerpe tankene litt for å finne andre utveier.

[Gjest hitmaker]

Joda. Det er vel et problem / en sykdom.

Jeg gruer meg _så mye_ til den dagen jeg MÅ ut...

Jeg vet at jeg ikke MÅ. Det er trygdeytelser og sosiale ytelser i Norge. Men jeg syns jeg MÅ. Jeg vil gjøre noe ut av livet mitt!

Det du skriver viser at du egentlig ikke vil ha det sånn. Derfor må du ut å møte det ubehagelige. Hvis du vil det nok, da. Vil du det ikke nok, vil du ikke få det til heller antakeligvis.Men det er en prosess og en balanse du må gjennom. Å begynne i det små kan jo være fornuftig. Tror du ikke gruppe i det hensende egentlig er bra for deg på sikt?

[Gjest Valnøtt]

Altså - du er jo ikke syk bare fordi du er annerledes enn andre. Har du det bra så har du det bra. Det er når annerledesheten gjør vondt og plager deg at den må endres :-)

[Gjest hitmaker]

Neisj, det ligger i menneskets natur å ha håp og drømmer. Psykisk sykdom og enkle veier er bare noe enkelte plages med.

Håp/drømmer er ikke det samme som å ikke velge enkle løsninger. En kan godt ha både håp og drømmer og samtidig prøve oppnå disse ved hjelp av enkle løsninger. Bare se på all korrupsjon som bedrives. Det er lettere for mennesker generelt å svindle penger enn å tjene seg opp kapital langsomt men sikkert. Ikke alle er sånn, men å ville ha lettvinte løsninger, er ikke unaturlig.

[Gjest hitmaker]

Om man har håp og drømmer (i tilstrekkelig mengde selvsagt), så er det automatisk at man ikke velger enkleste veien ut. Da prøver man å realisere det man ønsker.

Om man er psykisk syk kan man miste drømmene og håpet. Miste troen på seg selv. Da faller det mer naturlig å velge det enkle og minst ubehagelige.

Dette er vi tydeligvis litt uenig i, så ikke vits i å diskutere det, tenker jeg

Men sånn generelt så er det klart at jo tyngre en har det, jo vanskeligere er det å face ting. Men det må nok til likevel om en skal bli bedre.

[Gjest hitmaker]

Jeg er ikke uenig i det du sier om kriminelle, men det jeg sier gjelder likevel.

Det er egentlig umulig å si noe om _alle_ (menneskene, medlemmene i samfunnet). Uansett på hvilket plan det måtte være. Med unntak av at _alle_ trenger mat for å overleve. Slike ting.

Jeg sier ikke noe om alle menneskene, men noe om det jeg tror er mennesklig Er en forskjell der. Og eksemplet jeg brukte, var jo bare et eksempel.

[Gjest hitmaker]

Greit nok, men det er vel bedre å snakke om folk flest, enn å snakke om kriminelle og korrupte?

Ja, hva som er best er vel opp til hver enkelt. Det var jo et eksempel jeg mener er lett å lese, selv om flertallet ikke er korrupte. Det er overførbart.

[Gjest profile]

Men du synes du får noe ut av IRC? Da er du jo sosial på en måte da.