alkoholproblemer

[Gjest vingla]

broren min er alkoholiker. kanskje han bruker dop også,det vet jeg ikke sikkert,men jeg har mistanke om det.jeg skriver fordi jeg er fortvilet over hvordan jeg kan hjelpe han.mine foreldre også.han er jo over 18 år,så er vel ikke så mye vi kan gjøre men det er grusomt å se sin egen bror forsvinne lengre og lengre ned i dritten.han har hatt gode muligheter,hadde en veldig bra jobb,tjente bra.har altid vært den jeg har sett opp til som den orntligste personen jeg kjenner.men nå er alt forandret.nå har han ikke kontroll over noe lengre.drikker 20 øl om dagen ca.har mistet jobben pga full på jobben flere ganger.han åpner ikke brev,foreldrene må betale alle regninger og utgiftene hans.møter ikke til lege,psykolog og andre viktige avtaler.lyver hele tiden om at han er opptatt for å skjule at han drikker,innrømmer ikke at han har noe problem.han har prøvd å ta livet sitt flere ganger.vi aner aldri hvor han er.han tar ikke telefonen lengre.jeg er jo utrolig glad i han,men aner ikke hvordan vi kan hjelpe?han kommer aldri til å innrømme sine problemer,men han kan jo ikke tvangsinnlegges på en rusklinikk heller vel?

[Gjest hjwfdw]

''han åpner ikke brev,foreldrene må betale alle regninger og utgiftene hans.''

Det er i allefall noe av det dummeste de kan gjøre. Om de skal betale alt for ham, får jo ikke drikkingen hans konsekvenser.

[Gjest vingla]

''han åpner ikke brev,foreldrene må betale alle regninger og utgiftene hans.''

Det er i allefall noe av det dummeste de kan gjøre. Om de skal betale alt for ham, får jo ikke drikkingen hans konsekvenser.

jo jeg vet at det kanskje er dumt.men tingen er det at jeg tror desverre ikke han ville tatt noen konsekvenser uansett.han ville bare levet i sus og dus til det ble så ille at han kanskje ville tatt livet sitt til slutt..

[Skogstrollet]

jo jeg vet at det kanskje er dumt.men tingen er det at jeg tror desverre ikke han ville tatt noen konsekvenser uansett.han ville bare levet i sus og dus til det ble så ille at han kanskje ville tatt livet sitt til slutt..

Det er foreldrene dine som setter han i stand til å være en alkoholiker. Han har det ganske greit nå synes han selv. Han har ikke møtt bunnen ennå. Det vil han ikke før dine foreldre slutter å gi han penger. Det er dine foreldre som tar livet av ham når de muliggjør den livsstilen han har nå.

[rose23]

Dere kommer desverre ingen vei så lenge han selv ikke er interesert. Jeg har levd med en narkoman i familien. Jeg har i årevis letet etter de magiske ordene som kunne snu situasjonen, blitt lurt og skuffet uendelig mange ganger.

Det har vært grusomt å se at søsteren min har ødelagt så mye av livet sitt og det som opprinnelig var en lykkelig familie. Jeg har gjort alt jeg kan, men innså til slutt at jeg ikke ville la henne ødelegge for meg lengre. Fikk senest i stad telefon om at hun var havnet i fengsel igjen. For to år siden brøt jeg fullstendig sammen av slike meldinger. Men i dag var jeg forberedt på det.

Tenk på deg selv. Si du kan være med han til legen om han ønsker det. Mer ikke slit deg ut med å gjete på broren din.

[Gjest vingla]

Dere kommer desverre ingen vei så lenge han selv ikke er interesert. Jeg har levd med en narkoman i familien. Jeg har i årevis letet etter de magiske ordene som kunne snu situasjonen, blitt lurt og skuffet uendelig mange ganger.

Det har vært grusomt å se at søsteren min har ødelagt så mye av livet sitt og det som opprinnelig var en lykkelig familie. Jeg har gjort alt jeg kan, men innså til slutt at jeg ikke ville la henne ødelegge for meg lengre. Fikk senest i stad telefon om at hun var havnet i fengsel igjen. For to år siden brøt jeg fullstendig sammen av slike meldinger. Men i dag var jeg forberedt på det.

Tenk på deg selv. Si du kan være med han til legen om han ønsker det. Mer ikke slit deg ut med å gjete på broren din.

takk for at det er noe som skjønner hva jeg mener..

ja vi har vel begynt å innse at vi ikke kommer noen vei så lenge han ikke innrømmer problemene.men vi har likevell ikke klart å godta at det er sånn.er sint,såret men samtidig er jeg jo utrolig glad i han og synes selvsagt synd på han..

[rose23]

takk for at det er noe som skjønner hva jeg mener..

ja vi har vel begynt å innse at vi ikke kommer noen vei så lenge han ikke innrømmer problemene.men vi har likevell ikke klart å godta at det er sånn.er sint,såret men samtidig er jeg jo utrolig glad i han og synes selvsagt synd på han..

Det er forferdelig å se dine nærmeste ødelegge seg selv. Jeg skulle glatt ha gått Norge på kryss med to bøtter vann eller gitt vekk alt jeg eier om det hadde berget søsteren min, men vi er maktesløse. Jeg kan ikke annet enn å håpe... men innser også at det ikke er sikkert tantungene mine vil ha en mamma når de blir tenåringer eller at søsteren min vil fylle 30. Hun vet godt at både ungene og vi er redd hun skal drepe seg selv. Men selv ikke et "Værsåsnill-brev" fra hennes 8 årige datter hjelper hgenne til å slutte å ruse seg. Vær glad ikke broren din har synket så dypt. Han er kun 18 år. Håper det beste for deg og familien din. Men som andre sier her. Ikke gjør han bjørnetjenester. Min far har selv havnet i inkassohelvete etter å ha vært kausjonist for min søster. Jeg har lånt vekk vel 20.000 kr som jeg aldri vil se igjen.