Orker ikke møte meg selv i døra

[tjohei]

Jeg lever ganske isolert for tiden. Jeg jobber ikke. Jeg har for det meste kun kontakt med mine gamle foreldre. Jeg har noen nye bekjente jeg kan kontakte som jeg ble kjent med gjennom nettet, men jeg kjenner på dette at jeg sliter, at jeg har falt utenfor. Det er ikke lett å knytte vennskap når man føler seg annerledes og ikke har samme interesse for ting som andre, samtidig føler jeg at jeg må være så blid og underholdende og den biten greier jeg ikke så bra føler jeg. Jeg kan lytte til andre og stille spørsmål, men jeg har ikke så mye spennende å fortelle fordi jeg har det ikke bra og er ganske interesseløs for tiden. Så nå føler jeg at valget står mellom ensomhet med kontakt med foreldre eller oppsøke psykiatrimiljø som jeg har flyktet unna fordi jeg synes det er deprimerende å se andre som er verre enn meg. Hva synes dere jeg skal gjøre? Flykter jeg bare fra meg selv og orker ikke møte meg selv i døra?

[orpah]

Selv om det ikke er noe hyggelig valg og av og til velge isolasjon og ensomhet så er det av og til et riktig valg.Hvis alte

[orpah]

Selv om det ikke er noe hyggelig valg og av og til velge isolasjon og ensomhet så er det av og til et riktig valg.Hvis alte

oops.Hvis alternative er dårlige venner som drar en ned etc.Fremfor å være alene så ville jeg heller valgt det å være for meg selv.

Så kommer det vel også ann på hvor fremtrende ensomhetsfølelsen er.Det trenger ikke være så forferdelig å være alene.Det er stor forskjell på å være dønn alene fremfor å være dypt ensom tenker jeg.

De fleste har vel behov for noe kontakt men det er vanskelig å bygge nettverk.Så tror jeg det er viktig å ikke være så isolert for en kan lett føle at en mister evnen og selvtilliten i sosiale sammenhenger om en aldri er med på noe.

[Gjest vingla]

jeg skjønner veldig godt hva du mener.det beste vil være om du kunne funnet en eller to venner som du stoler på,føler du kan slappe mere av i selskapet med..meld deg på noen hobbyer?mennesker som forsterker angsten veldig,er det kanskje ikke så lurt å henge så mye med.men det kan jo gå begge veier.jeg kan bli mye dårligere av å være med folk,andre ganger merker jeg at det blir litt bedre på sikt.i perioder hvor jeg isolerer meg over lengre tid merker jeg at det blir vanskeligere å vanskaligere å gå ut.

[mariex]

Kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. Kunne skrevet det selv.

Her jeg bor er det også treffsteder for mennesker som sliter psykisk, men personlig har jeg vært litt redd for å begynne å gå dit. Redd for at det skal bli mye psykdomsprat, og at jeg kommer til å bruke stedet som en krykke, men dette er jo bare mine tanker.

Men kanskje det hadde vært lurt å gå dit, så jeg kunne bli litt mer sosial, og kanskje finne noen likesinnede venner.

Tror faktisk jeg vil prøve det

Det er jo ingenting å tape.