Gjest xo.ce Skrevet 18. juli 2008 Skrevet 18. juli 2008 Jeg mener, har jeg min kjære papegøye, mine serier på tv, tilgang på cola og besøker min far to ganger i uken, så går det greit. Prøver jeg meg på noe mere, feks ta en bytur til oslo, virker det forlokkende i teorien, når jeg endelig får somla meg til det så kommer den store sjelven. Ubehagelig og slett ikke spennende.Kan ikke få fortet meg hjem raskt nok. Bør jeg prøve å forbedre meg? Er det greit å være en uføretrygdet slask (schizofreni), eller er det moralsk forkastelig å ikke prøve å bli ett vellykket individ? 0 Siter
Gjest hitmaker Skrevet 18. juli 2008 Skrevet 18. juli 2008 Du har vel bare deg selv å stå til rette for? Så da får du ta det valget som passer deg og som er riktig for deg med de konsekvenser det innebærer. 0 Siter
willow Skrevet 19. juli 2008 Skrevet 19. juli 2008 Bør du forbedre deg? Bare om du er ulykkelig eller selv vil at noe skal bli bedre ved deg. Ikke pga hva andre synes, men pga hva du synes. Uføretrygdet slask..... er det dine ord, eller andres? Vellykket individ....i hvem sine øyne, og etter hvem sin moral? Det er ditt liv. Du bestemmer hvordan du har lyst til å leve det, og om du føler du burde gjøre noe annet bør du finne ut om det er du som ønsker det, eller om du føler det pga press. Først da vil du finne svarene dine. Ble forresten nysgjerrig på hva du ser på. Og om du vil til Oslo uten å få den store skjelven; dra på en måte som gjør deg lykkelig (med en tv-serie på mp3-spillern), og til et sted du virkelig vil. Bør jeg prøve å forbedre meg? Er det greit å være en uføretrygdet slask (schizofreni), eller er det moralsk forkastelig å ikke prøve å bli ett vellykket individ? 0 Siter
Gjest profile Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Jeg kjenner meg igjen i det at når jeg har bestemt meg for å gjøre noe, f.eks. dra på byen og når jeg skal til å gjøre det så blir jeg usikker, engstelig og tenker veldig negativt, f.eks. at det ikke kommer til å bli noe gøy, at det er best å være hjemme, slike ting. Men så har jeg oppdaget at dersom jeg blir hjemme så angrer jeg kansje på at jeg ikke dro ut. Jeg tror det er bra å gjøre det en har bestemt seg for selv om det kan være skummelt akuratt i det en skal til å gjøre det. Jeg forsøker å si til megselv at det bare er engstelse fordi jeg har bestemt meg for å gjøre noe og at det kommer til å gå over snart. At det ikke er noe å bry seg om. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.