Å ta ut sinne

[tjohei]

Er det egentlig sosialt akseptert å ta ut sinne? Det er jo mange som gjør det, noen kun hjemme, andre også i offentligheten (jobb og andre offentlige plasser). Selv mener jeg det ikke er riktig og er ikke typen som liker å ta ut sinne, men har fått inntrykk av at det skal være sunt å ta ut følelsene sine der og da istedenfor at det bygger seg opp innvendig. Hva synes dere/NHD?

[orpah]

Tenker at det er lov og bli sint og frustrert.Men det å ta ut sinne blir på en måte noe annet.Hvis jeg eksploderer og er ufin feks fordi jeg er sint vil jeg bare angre og ha det forferdelig.Men å si ifra på en ok måte at en er sur for noe.

Forsøke å telle til ti .Om en aldri viser at en er sint eller såret mener jeg at en ikke viser hele seg selv som menneske og isåmåte er uærlig.En kan også lett bli en dørmatte om en ikke lærer seg å si ordentlig ifra.

Å ta ut sinne er dessuten noe totalt annerledes enn å vise at en er sint tenker jeg.

[willow]

Tenker at det er lov og bli sint og frustrert.Men det å ta ut sinne blir på en måte noe annet.Hvis jeg eksploderer og er ufin feks fordi jeg er sint vil jeg bare angre og ha det forferdelig.Men å si ifra på en ok måte at en er sur for noe.

Forsøke å telle til ti .Om en aldri viser at en er sint eller såret mener jeg at en ikke viser hele seg selv som menneske og isåmåte er uærlig.En kan også lett bli en dørmatte om en ikke lærer seg å si ordentlig ifra.

Å ta ut sinne er dessuten noe totalt annerledes enn å vise at en er sint tenker jeg.

Dette får meg til å tenke på mannen, i buisnesskoffert og dress, som gikk helt rolig foran meg i fjor høst. Plutselig stoppet han opp, rett ved kirkeristen og storgata, satt kofferten ned og begynte å brøle utover hele krysset. Han brølte og brølte av hele sitt hjerte, om masse politisk som slettes ikke hørtes dumt ut i det hele tatt. Vi gikk selvfølgelig videre, latet som ingenting, men merket jo at han så "tok seg sammen", og gikk videre. Artig. Sånn kan man jo ta ut sinne. Jeg tar det ut ved å skrive, og å trene.

[Gjest målllløs!!!!]

Jeg sier ifra når det er noe jeg ikke liker. Prøver ikke å brøle, bare markere hva jeg mener, bestemt liksom. Det mener jeg må være akseptabelt.

Det som ikke er akseptabelt er å virke truende slik at barn og voksne blir redde, da er det bedre å løpe i skogen og sparke, slå i noen trær ))

[Gjest Jente31]

Godt spørsmål. Har lurt på dette selv.

[Gjest hitmaker]

Hva mener du med å vise sinne? Jeg mener det er helt i orden hvis en klarer å oppføre seg saklig og forklare hvorfor en er sint. Da kan en vise sinne på en konstruktiv måte. Å slamre med dører og kjefte, er som regel ikke særlig lurt.

[tjohei]

Tenker at det er lov og bli sint og frustrert.Men det å ta ut sinne blir på en måte noe annet.Hvis jeg eksploderer og er ufin feks fordi jeg er sint vil jeg bare angre og ha det forferdelig.Men å si ifra på en ok måte at en er sur for noe.

Forsøke å telle til ti .Om en aldri viser at en er sint eller såret mener jeg at en ikke viser hele seg selv som menneske og isåmåte er uærlig.En kan også lett bli en dørmatte om en ikke lærer seg å si ordentlig ifra.

Å ta ut sinne er dessuten noe totalt annerledes enn å vise at en er sint tenker jeg.

Jeg er enig at det ikke er riktig å eksplodere, men noen ganger bygger det seg opp, særlig hvis man irritererer seg over en person. Jeg får dårlig følelse etterpå, men føler også lettelse. Jeg tar aldri ut sinne ute.

[Gjest rope]

Det er ikke noe som helst galt i å ta ut sinne så lenge du ikke skader andre psykisk eller fysisk. Du skader ingen med å vise følelser. Det som er viktig er at du sier hva du opplever uten å kritisere andre.

Jeg skriker høyt for full hals i bilen en gnag i blant når jeg ikke tror noen hører meg. Det hjelper godt på vonde følelser. Skulle ønske jeg vågde å vise mere hva jeg følte.

[Gjest rope]

Jeg er enig at det ikke er riktig å eksplodere, men noen ganger bygger det seg opp, særlig hvis man irritererer seg over en person. Jeg får dårlig følelse etterpå, men føler også lettelse. Jeg tar aldri ut sinne ute.

Å le, gråte eller det å bli sint ser jeg på som en renselse for kropp og sjel. Det er ikke noe galt i å slå med dører eller brøle så lenge man bare sier selv hva man opplever. Det som er veldig viktig er og ikke snakke om den eller de andre man viser sitt sinne for.

[Gjest sinnataggen_25]

Dette får meg til å tenke på mannen, i buisnesskoffert og dress, som gikk helt rolig foran meg i fjor høst. Plutselig stoppet han opp, rett ved kirkeristen og storgata, satt kofferten ned og begynte å brøle utover hele krysset. Han brølte og brølte av hele sitt hjerte, om masse politisk som slettes ikke hørtes dumt ut i det hele tatt. Vi gikk selvfølgelig videre, latet som ingenting, men merket jo at han så "tok seg sammen", og gikk videre. Artig. Sånn kan man jo ta ut sinne. Jeg tar det ut ved å skrive, og å trene.

trene,skrive og musikk funker for meg,stort sett.men har en bokseball hjemme som brukes når jeg er fly forbanna.funker flott det og:)

[Gjest Valnøtt]

Det er viktig å kunne ta ut sinne en gang iblant. Men ikke med å kjefte og skrike og hyle på andre. Den beste måten jeg vet om å ta ut sinne på er på tråsykkel, Gudbedre som den sykkelen får gjennomgå når verden går meg tilstrekkelig imot. Og etterpå er jeg rolig og fornøyd igjen. Og sterkere i beina :-)