stryking av diagnoservaer

19. juli 2008

En ser sjelden mennesker som ville stryke lungebetennelse diagnose etc. Men mange vil stryke psykatriske diagnoser.Det irriterer meg litt.

Hvorfor er det en skam å ha slitt psykisk?

Noe av det jeg hater er at det jeg gjorde for 4 år siden liksom definerer meg.De "idiotene" på dps tolker meg utifra det jeg har gjort for lenge siden. For jeg er jo min diagnose.Jeg skal passe inn i den malen. Det irriterer meg.Jeg er meg.Jeg gjør så godt jeg kan og jeg er ingen borderliner etc. Jeg er ustabil og jobber med det.

Idiotpsykiatriene tenker at personlighet er noe som er fiksert.Jeg har forandret meg så utrolig de siste 4 år siden.Og når jeg svarte på SCID test om hva som skjedde for 4 år siden klart jeg slo dårlig ut. Masse selvmordsforsøk ,selvskading etc. Men jeg har ikke vært innlagt på 4 år. Jeg klarer meg stort sett selv.Jeg har ikke skadet meg selv eller gjort noe tull.

Likevel så er de skjema der og stempler meg

19. juli 2008

Jeg var engang så dum, eller naiv, at jeg ikke trodde det fantes så mye fordommer lenger imot psykisk sykdom. Men den har jeg måttet svelge for lenge siden.

Det som skremmer meg mest er pleiere jeg har møtt på somatiske sykehus. Blir behandlet som en som er mindre begavet i mange tilfeller.

Så min konklusjon er: Innrøm aldri at du er psykisk syk. Den dagen du får dette inn i journalen din vil det følge deg resten av livet. Du vil ikke bli tatt på alvor, spesielt hvis du har drevet med selvskading, og/eller forsøkt å ta livet av deg.

De fleste går rundt og tror at har du vært psyk engang så blir du aldri mere frisk. Det virker ikke som en lungebetennelse, folk er så uvitende og dømmende.

På psykiatrisk avd har jeg aldri opplevd dette da, har bare positivt å si om den biten. Men føles ikke bra å bli behandlet som om jeg er "tett" mellom ørenene. Jeg er jo den samme som jeg var før jeg ble syk, mener og tenker det samme nå som før. Kunne skrevet bok om alle rare episoder jeg har opplevd, kanskje vi skulle gjøre det .