Forbanna på leger som "legaliserer" misbruk!!!

[Gjest ikke ordentlig nick nå]

Jeg er eitrende forbanna på leger som i åresvis bare skriver ut mer og mer B-preparater. Og flere og flere typer som skal kombineres i lag. Og iallefall når en tydelig kan se at det ikke finnes spor av bedring hos pasienten.

Jeg har en venninne i midten av 20 årene som "kun" har tre år bak seg med B-preparater. Først fikk hun ikke. Nå har hun fått leger og psykiatere som skrives ut i bøtter og spann.

Det begynte med små doser Sobril og har utviklet seg til store doser Sobril (50mg på vanlige dager)+ fire paralgin forte hver dag + Apodorm for å sove + Tromadol i perioder- og attpåtil et antipsykotikum i små doser som øker sederingen. I tillegg er ikke venninnen min tyngre enn 45kg, normalt høy. Jeg synes det er helt syyykt at leger bare fortsetter med dette i stedet for å bare sette foten ned og si NEI.

Medisinene brukes om en annen. Ved smerter brukes ikke bare Paralgin Forte, men også Sobril for det øker effekten. Og ved angst kan en bare ta Paralgin forte om en ikke har Sobril tilgjengelig.

Og alt er en grunn til å ta medisiner. At en er bittelitt urolig eller at man kjenner på at man kanskje kan komme til å bli i dårlig humør.

Enkelte dager kan en se at personen er "droget" på medisiner for å si det sånn...

Har så lyst til å ringe de legene og spørre hva i H... de tenker på eller med. Ønsker de at det skal bli fra psykiatrisk til rusklinikk???

Venninnen min er typisk nevrotiker. Usosial. redd for alt. Anorektisk. Barnslig og umoden. I oppførsel mer som 16 enn 25.

Nesten så jeg får lyst til å skrive til fylkeslegen: Arg!

[guttas]

Jeg skjønner hva du mener. Ei venninne av meg hadde det på samme måten. Jeg ringte til legen og forklarte at hun var avhengig og at hennes tre barn gikk for lut og kaldt vann. Men jeg ble brutalt avvist. Hun selv var så langt inn i det at hun lurte og sjarmerte legen. Jeg prøvde å snakke med henne, men nådde overhodet ikke inn. Til slutt måtte jeg kontakte barnevernet, jeg kunne ikke se på at barna ikke ble tatt hånd om, og at venninnen min gikk til grunne. Selv på BV møtet satt legen og forsvarte medisinbruken, og påstod at barna som han aldri hadde sett ble tatt godt hånd om. Heldigvis reagerte BV, og de plasserte barna hos oss for en periode. Selv da reagerte ikke mor, hun syns bare det var snilt at jeg tok meg av barna siden hun ikke var helt i form. Først da hun mistet barnetrygd, bidrag osv begynte hun å reagere. Vi hadde ikke anledning til å ta oss av tre barn ekstra permanent. Og da BV sa klart i fra at barna måtte flytte i ukjente fosterhjem eller på institusjon, hvis hun ikke sluttet med medisinmisbruket og la seg inn til avvenning, da forstod hun endelig alvoret. Heldigvis ble hun frisk, og etter 1 1/2 år kunne barna flytte fra oss og hjem til mor igjen. Det går fortsatt bra med henne nå 2 år etter avvenninga, barna har fått tilbake sin gode mor, og jeg har fått igjen min gode venninne. Selv er hun overlykkelig over å være frisk og velfungerende igjen. Men jeg er skikkelig forbanna på legen som lot det skje!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt enig med deg i at dette er kritikkverdig legepraksis.

Om du søker litt her på DOL, vil du se at det innimellom er brukere som argumenterer for det motsatte: At benzo er løsningen på det meste og at leger er alt for restriktive i sin forskrivning.

[Gjest ikke ordentlig nick]

Jeg er helt enig med deg i at dette er kritikkverdig legepraksis.

Om du søker litt her på DOL, vil du se at det innimellom er brukere som argumenterer for det motsatte: At benzo er løsningen på det meste og at leger er alt for restriktive i sin forskrivning.

Joda, har sett det. Men det må da finnes noe som man kan kalle den gyldne middelvei her også?

Hadde min gode venninne brukt dem periodesvis og ikke i "cocktail", så hadde det ikke vært et problem. Nå er det ikke slik, og det ser legene, og da budre de satt stopp.

Bruker selv B-preparater, og har gjort det over de seks siste årene. Men jeg bruker mindre og mindre for hvert år og har aldri drevet og mikset medisiner. Jeg har hatt nok problemer om jeg ikke skulle sette meg selv i et misbruk i tillegg.

[mariex]

Det er ikke bra at leger ukritisk skriver ut B preparater i øst og vest.

Skjønner ikke at de tør, i disse tider som de kan risikere å få straff/ eller miste legebevilningen.

Selv har jeg brukt Valium i mange år uten å øke dosen.

Syns at vi som bruker disse preparatene har et stort ansvar selv.

Det er vel ingen i disse tider som ikke vet at de er vanedannende.

[Gjest skjerpings]

Jeg er helt enig med deg i at dette er kritikkverdig legepraksis.

Om du søker litt her på DOL, vil du se at det innimellom er brukere som argumenterer for det motsatte: At benzo er løsningen på det meste og at leger er alt for restriktive i sin forskrivning.

Jeg har aldri sett noen skrive her inne at Benzo er løsningen på det "meste". En flåsete uttalelse. Det er ikke til og komme vekk fra at Benzo er en av de mest virkningsfulle medikamentene som finnes når det kommer til behandling av en angstlidelse. Er det unaturlig at vi som sliter med en angstlidelse da ønsker og få bruke det mest virkningsfulle i stedet for noe som "kanskje" kan virke?

Og at vi som bruker/har brukt disse medikamentene argumenterer for at det fungerer er ikke noe annerledes enn at de som benytter et SSRI-preparat som fungerer foreslår det for andre brukere! Jeg ser aldri at du flåser med det!

De fleste av oss kjenner til avhengighetsfaren ved bruk av Benzo og det hviler derfor et ansvar på våre skuldre i forhold til bruken. Jeg er drittlei av at jeg skal ses på som "mindreverdig" og "misbruker" fordi jeg har valgt Benzo som en støtte underveis og ikke SSRI.

Benzo er ikke en problemløser - det er heller ikke SSRI-preparater som du raust foreslår til behandling av de fleste lidelser. Løser de det meste?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg har aldri sett noen skrive her inne at Benzo er løsningen på det "meste". En flåsete uttalelse. Det er ikke til og komme vekk fra at Benzo er en av de mest virkningsfulle medikamentene som finnes når det kommer til behandling av en angstlidelse. Er det unaturlig at vi som sliter med en angstlidelse da ønsker og få bruke det mest virkningsfulle i stedet for noe som "kanskje" kan virke?

Og at vi som bruker/har brukt disse medikamentene argumenterer for at det fungerer er ikke noe annerledes enn at de som benytter et SSRI-preparat som fungerer foreslår det for andre brukere! Jeg ser aldri at du flåser med det!

De fleste av oss kjenner til avhengighetsfaren ved bruk av Benzo og det hviler derfor et ansvar på våre skuldre i forhold til bruken. Jeg er drittlei av at jeg skal ses på som "mindreverdig" og "misbruker" fordi jeg har valgt Benzo som en støtte underveis og ikke SSRI.

Benzo er ikke en problemløser - det er heller ikke SSRI-preparater som du raust foreslår til behandling av de fleste lidelser. Løser de det meste?

Det er en forskjell på Benzo og AD. Det spørs selvsagt på hvordan man bruker dem. De kan være farlige mtp misbruksfare & avhengighet.

For angst er vel det beste eksponering? Mener det forholder seg ganske annerledes enn bipolar f.eks.

[Gjest skjerpings]

Det er en forskjell på Benzo og AD. Det spørs selvsagt på hvordan man bruker dem. De kan være farlige mtp misbruksfare & avhengighet.

For angst er vel det beste eksponering? Mener det forholder seg ganske annerledes enn bipolar f.eks.

Dette er sikkert en diskusjon vi kan ha gående i evigheter, men i bunn og grunn synes jeg det handler om en ting, hva er hver enkelt pasient best tjent med og best kan nyttiggjøre seg.

Disse tingene ser jeg på som viktige både i forhold til depresjoner og angstproblematikk: Frisk luft, trening, nok søvn, sunn mat, aktiviteter i form av gåturer eller andre ting som gir deg glede, sosialisering, en god terapeut eller et annet type støtteapparat som fungerer godt i startfasen og en lege som "ser deg" (og ikke bare gir deg en resept på Benzo eller AD.

Benzo har best effekt på en del ulike angstlidelser. Medisinen har færre bivirkninger enn AD, sett bort fra avhengighetsfaren. Men min oppfatning er at AD'ene også er avhengighetsskapende både fysisk og psykisk. Både AD og Benzo må seponeres ved bruk over tid - det er definisjonen på l avhengighet.

Jeg forstår problematikken rundt misbruk - men og sette alle som ønsker og forsøke benzo som et alternativ i en potensiell "misbrukergruppe" er faktisk i mine øyne å "nedvurdere" pasientens egen vurderingsevne og er med på å skape et "dårlig" inntrykk av oss som har god hjelp av denne medisinen i perioder hvor man kanskje ikke takler sin angst. Alternativiet til da og ta en Vival er og unngå alle situasjoner som trigger angst.

Så i hovedtrekk vil jeg frem til at benzo oftere bør vurderes som en god medisin ved en del angstplager. AD må brukes fast hver dag over lang tid for mulig og gi effekt på angstplager. Benzoer fungerer der og da og kan taes ved behov. Resten bør være opp til en pasients ønske og legens vurdering av hva som kan være mest nyttig i hver enkelt situasjon.

[ink1365380698]

Jeg er helt enig med deg i at dette er kritikkverdig legepraksis.

Om du søker litt her på DOL, vil du se at det innimellom er brukere som argumenterer for det motsatte: At benzo er løsningen på det meste og at leger er alt for restriktive i sin forskrivning.

Ikke alle som tåler ssri NHD. Og da har vi faktisk ikke noe alternativ mot angsten. Man skal jo leve og. Ja det måtte jo være daglige doser alkohol da hvis det er bedre.Det er jo helt legalisert??? Alkohol ødelegge for hele familien. Vårt største solsiale problem . Benzo anhengighet går i det minste bare ut over en selv.

Jeg bruker benzo preparater som medisin med god samvittighet.

Jeg har faktisk ikke noe valg. Det måtte i så fall blir et liv på sofaen. Men der er jeg nok når jeg har depresjoner. Men bruker ikke mer enn jeg blir foreskrevet.

Det var forøvrig ssri som fikk meg i denne situasjonen.