Nå orker jeg ikke mere smerte.

[Gjest orker ikke mere]

Hjelpes meg. Jeg er så innmari forvirra og forskrudd i hjernen min. Jeg er spenna gæren. Jeg klarer ikke å få til riktig døgnrytme. Nå er jeg våken hele natta og legger meg ca. klokken åtte om morran. klokken 08.00 og sover til ca klokken 20.00 om kvelden. Jeg kan godt sove i tolv timer jeg. Jeg vil ikke sette på vekkeklokke fordi jeg vil bare sove mest mulig. Jeg vil sove hele tiden. Orker ikke å begynne på et nytt helvete dag. Orker ikke å begynne på en nå jævla møkka dag jeg. Så da bare ligger jeg under dyna da. Og noen ganger så er jeg våken fra klokken åtte 20.00 til klokken 22.00 neste morran. Altså våken i 26 timer. Bare for å bli trøtt og sove neste natt. Ja, så sover jeg da klokken 22.00 og våkner ikke før klokken ti om morran kanskje. Men klokken ti om morran 10.00 så orker jeg ikke å stå opp og legger meg ned å sover enda mere helt til klokken 16.00 igjen da. Så da er jeg like langt. Og når kvelden kommer så er jeg like våken fordi jeg har ligget under dyna til klokken 16.00 om kvelden. Jeg mangler helt vilje og pågang. Alt er et stort ork. Og når jeg ligger under dyna så utsetter jeg å stå opp hele tiden. Sove bare en time til og den timen blir jeg sovende til fire timer. Også sier jeg meg til selv at nå må jeg stå opp. Men jeg gidder ikke. Orker ikke å stå opp. Orker ikke å stå opp fordi da må jeg ta på meg klær. Og det er så kjedelig. Også finner jeg aldri noe å ha på meg. Alle klærne mine ligger i en haug i skapet og på gulvet. Bare masse rot. Og ikke gidder jeg å rydde heller. Det er så kjedelig og et stort ork. Også er det kjedelig å lage frokost. Et stort ork å smøre seg noe mat. Og brødskiver smaker heller ikke noe godt. Og det eneste som frister er yoghurt og sjokolade. Og jeg spiser youghurt og sjokolade til frokost. Også til lunch så blir det også youghurt og sjokolade. Og til middag så er det frossen pizza til nesten hver eneste middag. Orker bare ikke å lage mat. Er så kjedelig. Også spiser jeg kveldsmat som også består av sjokolade og youghurt. Og siden jeg er åppe midt på natta så blir det til at jeg liksom spiser mat på natta og ikke om dagen sånn når andre spiser mat. Jeg er fryktelig depremert. Alt er et stort ork. Også må jeg dusje og det er også kjedelig og et kjempeork så jeg utsetter hele tiden å dusje. Også må jeg vaske klær og det er et stort ork. Og støvsuge leiligheten min er kjedelig. Jeg synes alt er pyton. Jeg er kjempelat, men jeg gidder liksom ikke å gjøre noe. Jeg har ikke tæl. Jeg eier ikke tæl i livet. Jeg er lei av alt sammen. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Og terapi har jeg prøvd masse men det hjelper ikke, og masse medisiner, men det hjelper heller ingenting. Og jeg har gitt opp på å bli frisk. Når hver eneste grusomme jævla dag er et mareritt å komme gjennom. Jeg synes livet er håpløst og meningsløst. Også har det vært sånn i årevis jo. Helt siden jeg var barn. Men det var lettere å være barn. Jeg synes livet bare blir tyngre for hvert eneste år. Og vennligst ikke skriv at livet blir bedre med årene. For for meg er det motsatt. Livet mitt blir bare værre. Og jeg er snart 30 år nå og jeg savner sånn å ha kjæreste og barn og hus eller leilighet og jeg har så lyst på, men jeg vet innerst inne at jeg ikke kan få barn eller kjæreste fordi jeg er altfor syk til det. Og ikke klarer jeg å stole på andre mennesker heller. Jeg er livredd for andre mennesker. Også er jeg lei meg fordi den biologiske klokka mi tikker fordi mamma min kom kjempetidlig i overgangsalderen. Og hvis jeg ikke blir frisk til jeg fyller 30 år så henger jeg meg. Eller tar masse tabletter eller gjør noe annet. Fordi jeg orker ikke å leve sånn som jeg har det nå mere. Jeg lever ikke, jeg føler meg død innvendig. Jeg orker bare ikke mere. Og jeg får ikke lov til å gå i terapi mere heller fordi psykiateren sa at de ikke kan hjelpe meg mere. At jeg ikke hadde nytte av samtaleterapi stod det i epikrisen min. Og dps sa det samme. At jeg opptar plass til andre fordi jeg er visst så innmari ressurssvak og ikke klarer å ta imot hjelp. Også et annet stort problem er at jeg ikke tør å sove om natten heller fordi jeg er livredd det skal bli innbrudd eller om det skal komme noen å ta meg om natten når jeg sover. Også bor jeg i et bokollektiv for mennesker med psykiske problemer og det er dessverre bare personalet her om dagen og ikke om natta. Så da tør jeg ikke å sove om natta fordi det ikke er noen persoanlet her. Håpløst at det ikke kan være døgnbemanning her. Og jeg har spurt om døgnbemmanning og flere andre som bor her, men vi får det ikke. Også har jeg fått høre at det er et annet bofelleskap her i kommunen som har døgnbemanning, men de har så få plasser sa hun psykiatriske sykepleieren. Men hvorfor kan de ikke få flere plasser da? Når det er behov for det? Men det koster visst penger. Så istedenfor så ligger jeg om natta og gråter fordi jeg er livredd og gråter under dyna sånn at det blir vått på hele dyna. Og jeg klarer liksom ikke å sove når jeg gråter. Også har jeg sånn skrekkslagen angst. Grusom angst inne i magen min. Det gjør så vondt i magen min. jeg har så lyst til å skjære bort hele magen. Kutte den bort fordi alle vonde følelser ligger nede i magen min. Kanskje jeg skal søke om operasjon av magen min fordi uten mage så hadde jeg heller ikke hatt de vonde følelsene inne i magen min og da hadde jeg heller ikke hatt angst. Uff. Dette er håpløst. Og nå har jeg tatt masse sobril også om natta fordi jeg har sånn innmari angst og er livredd jo. Jeg synes ikke sobril hjelper på angsten min men jeg blir trøtt av den. Så kanskje jeg får til å sove. Men jeg må jo liksom ta åtte sobril for å få sove og det er jo veldig dumt da. Jeg hater hele angsten min. Jeg hater hele magen min. Det er akkurat som en svømmende fisk i magen som slår og sparker og stikker inne i magen min konstant. Eller en knyttneve som bokser inne i magen min. Eller en bolledeig som gjærer. Det gjør så vondt. Jeg orker bare ikke mere. Holder ikke ut. Klarer ikke mere dette livet. Også har jeg holdt ut å ha sånn smerte i snart 30 år og jeg orker ikke en dag til. Orker ikke en time til. Ikke et sekund til.

[Gjest imzedimze]

Dette er kanskje grunnen til at du ikke fikk sykemelding da du jobbet i barnehagen, som du skrev om tidligere.

Døgnrytmen blir helt ødelagt og en sover for mye og på bare på dagen osv, når en ikke har noe å gå til om dagene.

[Gjest togli]

Dette er sikkert lett for meg å si, men jeg tenker at du må gjøre noe drastisk for å få livet ditt på fote igjen!

Kan du klare å følge denne oppskriften?:

Spis en sunn kveldsmat ved 20-tida hver kveld (grovt brød med sunt og godt pålegg du liker). Rett før leggetid tar du en god, varm dusj eller et bad. Legg deg mellom klokka 22 og 23 hver eneste kveld. Hvis du ikke får sove kan du ligge i senga og lese til du sovner. Ikke irriter deg over at du ikke får sove. Får du ikke sove, så får du ikke sove. Kjenn at du slapper godt av i kroppen og koser deg med boka/bladet du leser (lån evt bøker på biblioteket).

Sett på vekkerklokka slik at du står opp senest klokka 08.00 på morgenen uansett om du har sovet på natta eller ikke!

Ta deg en oppfriskende morgendusj og kle deg i helt rene klær.

Spis en god frokost (gjerne sammen med lesning av avisen).

Sett opp en plan for hvert rom i huset. Planen er at du skal rydde og vaske et rom hver dag, evt.annenhver dag hvis du føler du må ha pause imellom.

Gi deg selv en belønning hver kveld. Belønningen kan være en sjokolade, en varm kopp med te, kjøpe et nytt ukeblad, gå en tur i skogen etc...

Sørg for at du får frisk luft hver eneste dag. Spaserturer gjør underverker for kroppen, men det kan føles veldig tungt i starten. Gi bare ikke opp! Hvis du går hver dag i en uke, så tar det ikke lang tid før du blir avhengig av gåturene dine.

Hvis du klarer å følge denne planen i en-to uker, så vil du få orden på søvnmønsteret ditt og du vil få "hodet over vannet" mht rot i huset osv.

Har man psykiske plager kan det føles uoverkommelig å følge en slik plan og man skal være sterk. Jeg mener allikevel at man kan klare ALT bare man vil det nok!!

Skriv gjerne inn her hver kveld for å fortelle hvordan det går...

Dette må du bare klare!!

[meedina]

Hvorfor tror du at du er sånn som du er?

Jeg kan også velge å ligge og sove fra 8 om morningen til 22 om kvelden, eller sove 2 døgn og våkne med en heftig hodepine. Kan holde meg til kun youghurt, frossenpizza, brus og sjokolade. Gi faen i å vaske opp, rydde, støvsuge, og bare se skitten bli eklere og eklere, droppe dusj og bli kvalm av min egen ekle kroppslukt, få tørr ekkel hud, ikke pusse tennene, fett hår og alt det som følger med en uhygenisk kropp.

Kan godt ligge i senga mi uten noen form for mosjon og få vondt i kroppen av å ligge. Uten noe særlig hjernestimulanse fra folk rundt meg.

Da skal jeg love deg at jeg blir akkurat like lat, likegyldig og deprimert som deg, med store magesmerter.

[Gjest Skriver under på den]

Hvorfor tror du at du er sånn som du er?

Jeg kan også velge å ligge og sove fra 8 om morningen til 22 om kvelden, eller sove 2 døgn og våkne med en heftig hodepine. Kan holde meg til kun youghurt, frossenpizza, brus og sjokolade. Gi faen i å vaske opp, rydde, støvsuge, og bare se skitten bli eklere og eklere, droppe dusj og bli kvalm av min egen ekle kroppslukt, få tørr ekkel hud, ikke pusse tennene, fett hår og alt det som følger med en uhygenisk kropp.

Kan godt ligge i senga mi uten noen form for mosjon og få vondt i kroppen av å ligge. Uten noe særlig hjernestimulanse fra folk rundt meg.

Da skal jeg love deg at jeg blir akkurat like lat, likegyldig og deprimert som deg, med store magesmerter.

Veldig enig!