Om å se seg selv?

[Gjest Valnøtt]

Satt nettopp og leste i avisen om han drapsmannen i Sverige. Om hvordan han først forklarte at han hadde hatt frivillig sex med det ene offeret sitt. Og etterhvert i utspørringen så innser han at han faktisk har voldtatt henne.

Det fikk meg til å få lyst til å skrive noe om noe jeg har tenkt mye på. Jeg tror mange av de vi kaller overgripere ser det på samme måten. De ser ikke selv hva de gjør. De greier ikke å ta inn over seg at de er akkurat slik som man om en annen ville brukt ordet overgriper.

Min eksmann var alltid veldig opptatt av at han var fri for skyld. Slo han meg var det fordi det var mitt ansvar at jeg var sterkere enn ham retorisk. Når han vekket meg om natten var det fordi han ikke ønsket at jeg skulle sove hvis han ikke sov.

Uten sammenligning forøvrig så er det en kjent klang her et sted. Han voldtok ikke det første offeret - de hadde sex sammen. Han drepte det andre offeret fordi hun ikke var tilstrekkelig høflig. Hele veien er hans handlinger ikke hans ansvar.

Slik tror jeg kanskje overgripere flest tenker - de bortforklarer det de gjør med alle mulige andre vinklinger. De handlingene som ikke kan bortforklares kan forklares med at de ikke har hatt andre valg... slik tror jeg kanskje det sitter folk rundt omkring og mener seg urettmessig behandlet. Feilaktig dømt osv. For de mener selv at de ikke har gjort det de har gjort. Og det er kanskje slik de orker å leve med seg selv - de bare lar være å se seg selv i speilet.

Vi har vel alle et behov for å ha på snille briller når vi ser oss selv iblant. Men for noen er det kanskje sånn at de snille brillene er byttet ut med en sterk synsfeil. Kanskje er det dette som beskytter dem fra den skyldfølelsen som de burde følt, og som jeg tror ville ødelagt et annet, mer normalt menneske å leve med.

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Er kanskje bare enda et forsøk på å prøve å forstå hvorfor noen kan gjøre de verste handlinger, også nekte glatt og ubesværet etterpå. Hvordan noen ser ut til å leve så fint og greit med seg selv uansett hva de har gjort i verden.