Nhd, noen...jeg trenger input nå

[Gjest kanskje ikke har livets rett]

Er så ekstremt sårbar..har aldri hatt noe filter. Vært sånn siden jeg var helt lita, bare et par år gammel..

Samtidig synes legene jeg skal gå minst mulig på medisiner. Hvorfor skjønner jeg ikke. Jeg tåler så og si ingenting av påkjenninger, kroppen er overfølsom for mat, alkohol, piller, osv..og jeg gråter hvis noen sier noe som bare har litt kritikk i seg.

Jeg ER bare sånn. Jobbet aktivit i terapi lenge, men jeg kan ikke forandre at jeg er så ekstremt følsom. Kan jeg? I dag er det ekstra ille, hva til psykomotorisk behandling. Kan jeg være blant de som bare ikke tåler det? Vært utsatt for overgrep og tidligere ustabile foreldre som brukte meg som skyllebøtte.

VIl jeg noen gang bli bra? Er jeg i ferd med å gi opp?

Hvordan lever en med en sånn ekstremt sårbarhet? Jeg er ikke av slaget som blir bitter, sint og hatefull...jeg tilgir alt og alle og er mer snill med andre enn meg selv..Har prøvd å forandre dette. Var inne i en god stim, men behandler er borte så altfor lenge, så nå har jeg falt ned i et hull..og aner ikke hvordan komme meg opp igjen. Er redd for å ta en overdose pga intens indre smerte.

Nettopp vært innlagt, så ikke noe alternativ det igjen..

Jeg lurer på om jeg noen gang kan få et ok liv. Hva vet egentlig legene. De vil ikke sette meg på medisiner, selv om jeg har det som jeg har det...hva gjør man da? Tenk om smerten blir så intens at jeg tar meg selv av dage? Det er ikke en fremmed tanke..

Jeg er også ekstremt unnvikende og engstelig..og hvorfor skulle jeg ikke være engstelig..har vel stort sett bare vonde erfaringer...

Noen som vil hjelpe meg å tenke..

hilsen en sart sjel som