min mors død

[Gjest Smurfi1970]

Min mor døde for noen ukers siden - brått - falt død om hjemme. Min far fant henne, men livet stod ikke til å redde. Hun ble bare 65 år. Døden hennes takler jeg forsåvidt greit, selv om det er en del tunge dager. Heldigvis har jeg mann og barn så jeg slipper å være alene. Alene må derimot min far være - og det takler han veldig dårlig. Han bor ca 3 timers reise fra oss, på et veldig øde sted. Ikke kjører han bil og ikke går det busser der han bor. Ingen naboer har han heller. (nermeste bor ca 15 min spasertur unna). Mitt problem nå er at jeg sliter med skyldfølelse fordi han er blitt alene. Føler jeg må være der hele tiden. De første 14 dagene delte min bror og jeg på å være der. (min bror bor i en større by, ca 6 timers reise unna). Er utrolig hardt å se hvordan han lider og ikke minst sliter med å være alene. Jeg føler jeg må reise ut der hver helg, men vil det egentlig ikke. Min far er veldig negativ og har lite positivt å si - så det er ikke så greit å være der. Føler jeg blir deprimert av å være der, samtidig som det vel er min plikt å stille opp for han. Han er veldig hjemmekjære av seg og vil ikke være her hos meg (ei heller hos min bror). Så hva gjør jeg, hvordan kan jeg la være å reise ut der uten å føle meg neddynget i skyldfølese? Jeg forstår selvsagt at han har det tøft og at han trenger tid til å tilpasse seg. Men det er ille å sitte her hjemme og vite at han er helt alene der ute. Han er forøvrig ikke i jobb, ble uføretrygdet etter et hjerteinfarkt.(jobbet som sjømann). Tidligere pleide jeg (vi) å reise ut der et par ganger i halvåret (utenom sommerferie og jul).

[frosken]

Kondolerer med tapet av din mor.

Å miste sin ektefelle er tøft, og din far kan komme til å slite i mange måneder før det letner litt for ham. Vi reagerer alle forskjellig, og han må få finne ut av sin vei videre.

Slik jeg ser det, så er det rimelig å stille opp en del i forhold til den av sine foreldre som har blitt sittende igjen alene. Hver og en må finne ut av hvor mye de vil og kan stille opp, men det er vel kanskje nettopp i en slik situasjon det kan være greit å strekke seg litt.

Bestem deg for hvor mye tid du vil tilbringe hos din far, og la ham forøvrig finne sin egen vei videre i livet.

[rose23]

Hva med å snakke med faren din? Hør hva han har behov for. Spill med åpne kort. Noen foretrekker å væree alene, men de fleste ønsker å dele sorgen med andre.

[AnnaSara]

Hva om du og din bror har faste dager hvor dere ringer til han..??