Tenåringen min.

[Gjest Tenker mye på dette]

Kan en tenåring få fremtidige psykiske vansker av av å se lik (venner) som er hardt kvestet og ødelagt?

Jeg sa hun ikke burde gjøre det, men hun gjorde det likevel.

Jeg hadde ikke greid det og jeg synes hun var alt for ung til å gjøre det.

Hun har virket ganske aggressiv og "utilnærmelig" i det siste.

Det er klart det er en stor sorg og miste venner som hun har kjent helt i fra barnehagetiden i en brå ulykke, men kan det at hun har sett dem gjøre det enda verre?

[Gjest xbellax]

Kan det at hun har sett dem slik gjøre det verre? Ja. Kan hun få fremtidige psykiske vansker av dette? Ikke kun på grunn av å se dette, en depressiv reaksjon kan komme dersom sorgen ikke går over, men la henne være der hun er foreløpig. Døden er en del av livet, det er noe vi må forholde oss til enten vi vil eller ikke. Det er normale reaksjoner hun viser, men hold litt fatt i henne selv om hun skur deg bort. Ikke treng deg på, men vis at du er der. (mao, ikke krev at dere snakker, men gjør noe ok sammen med henne).

[Gjest Tenker mye på dette.]

Kan det at hun har sett dem slik gjøre det verre? Ja. Kan hun få fremtidige psykiske vansker av dette? Ikke kun på grunn av å se dette, en depressiv reaksjon kan komme dersom sorgen ikke går over, men la henne være der hun er foreløpig. Døden er en del av livet, det er noe vi må forholde oss til enten vi vil eller ikke. Det er normale reaksjoner hun viser, men hold litt fatt i henne selv om hun skur deg bort. Ikke treng deg på, men vis at du er der. (mao, ikke krev at dere snakker, men gjør noe ok sammen med henne).

Jeg har forsøkt ikke å trenge meg på. Bare jeg sier litt, får jeg beskjed om at hun ikke vil snakke med meg.

Hun vil ikke være med oss på ferie heller. Hun ville være hjemme da vi dro på hytta og nå er hun på sydenferie. Jeg sender meldinger og forteller henne hvor glad jeg er i henne og gir henne en del formaninger selvsagt.

Vi slet med forholdet mellom oss før hun dro og jeg tenker litt på hvordan jeg skal forsøke nærme meg henne igjen når hun kommer hjem uten at det skal ende med ufred.

[Gjest Pepperti]

Jeg har forsøkt ikke å trenge meg på. Bare jeg sier litt, får jeg beskjed om at hun ikke vil snakke med meg.

Hun vil ikke være med oss på ferie heller. Hun ville være hjemme da vi dro på hytta og nå er hun på sydenferie. Jeg sender meldinger og forteller henne hvor glad jeg er i henne og gir henne en del formaninger selvsagt.

Vi slet med forholdet mellom oss før hun dro og jeg tenker litt på hvordan jeg skal forsøke nærme meg henne igjen når hun kommer hjem uten at det skal ende med ufred.

Hvor gammel er hun? Tenåring er jo så mangt. Stor forskjell på om hun er 13 eller 19.

[Gjest Tenker mye på dette]

Hvor gammel er hun? Tenåring er jo så mangt. Stor forskjell på om hun er 13 eller 19.

17,5

[frosken]

Ut i fra hva jeg har blitt fortalt av folk som jobber med dødssyke og sorgarbeide i etterkant, så kan jeg ikke tenke meg at hun har fått større vansker av at hun valgte å se de som døde.

Å oppdage hvor fort noen kan bli borte, kan har satt i gang mange sterke følelser i henne. Jeg har imidlertid ingen tro på at hun vil få varige psykiske vansker av dette.

Hvis du er bekymret for henne, så kan du kanskje si det til henne og minne henne om at hun evt. kan oppsøke helsestasjon for ungdom dersom hun ønsker å snakke med noen om det som skjedde.

Det er mange av oss som ikke ønsket å snakke noe særlig med mødrene våre i slutten av tenårene. Akkurat det synes jeg ikke du skal bekymre deg så mye for i denne sammenhengen.

[Gjest Tenker mye på dette]

Ut i fra hva jeg har blitt fortalt av folk som jobber med dødssyke og sorgarbeide i etterkant, så kan jeg ikke tenke meg at hun har fått større vansker av at hun valgte å se de som døde.

Å oppdage hvor fort noen kan bli borte, kan har satt i gang mange sterke følelser i henne. Jeg har imidlertid ingen tro på at hun vil få varige psykiske vansker av dette.

Hvis du er bekymret for henne, så kan du kanskje si det til henne og minne henne om at hun evt. kan oppsøke helsestasjon for ungdom dersom hun ønsker å snakke med noen om det som skjedde.

Det er mange av oss som ikke ønsket å snakke noe særlig med mødrene våre i slutten av tenårene. Akkurat det synes jeg ikke du skal bekymre deg så mye for i denne sammenhengen.

Takk for svar frosken. Det er betryggende å høre:-)

[Gjest Tenker mye på dette.]

Ut i fra hva jeg har blitt fortalt av folk som jobber med dødssyke og sorgarbeide i etterkant, så kan jeg ikke tenke meg at hun har fått større vansker av at hun valgte å se de som døde.

Å oppdage hvor fort noen kan bli borte, kan har satt i gang mange sterke følelser i henne. Jeg har imidlertid ingen tro på at hun vil få varige psykiske vansker av dette.

Hvis du er bekymret for henne, så kan du kanskje si det til henne og minne henne om at hun evt. kan oppsøke helsestasjon for ungdom dersom hun ønsker å snakke med noen om det som skjedde.

Det er mange av oss som ikke ønsket å snakke noe særlig med mødrene våre i slutten av tenårene. Akkurat det synes jeg ikke du skal bekymre deg så mye for i denne sammenhengen.

Synes det er tøft selv jeg. De gikk inn og ut av huset her. Spesielt den ene. Jeg får låne pc`til datteren min nå når hun er borte og det første jeg ser når jeg slår på pc`en (passordet er navnet på den døde venninna) er et stort bilde av datteren min og den ene jenta kinn mot kinn, som fyller hele skjermen.

To glade venninner. Huff, det er trist. Stakkars foreldre.

[orpah]

Synes det er tøft selv jeg. De gikk inn og ut av huset her. Spesielt den ene. Jeg får låne pc`til datteren min nå når hun er borte og det første jeg ser når jeg slår på pc`en (passordet er navnet på den døde venninna) er et stort bilde av datteren min og den ene jenta kinn mot kinn, som fyller hele skjermen.

To glade venninner. Huff, det er trist. Stakkars foreldre.

Ja klart det er tøft både for deg og dattern din.

Tenker det du beskrives høres ut som en normal reaksjon på en forferdelig ting.

Du er nok litt maktesløs men vise at du er der for henne om hun trenger det og vil strekke en hånd ut.

Så kan det jo hende tenåringer din prater med andre om dette.Med venninner etc og holder på med å bearbeide det.

[frosken]

Takk for svar frosken. Det er betryggende å høre:-)

Jeg diskuterte dette nøye med folk som hadde jobbet mye med barn og unge i forbindelse med min manns begravelse. Deres råd var helt klare; dersom barna selv ønsket det og ble forberedt på hva de ville få se, så anbefalte de det alltid.

[frosken]

Synes det er tøft selv jeg. De gikk inn og ut av huset her. Spesielt den ene. Jeg får låne pc`til datteren min nå når hun er borte og det første jeg ser når jeg slår på pc`en (passordet er navnet på den døde venninna) er et stort bilde av datteren min og den ene jenta kinn mot kinn, som fyller hele skjermen.

To glade venninner. Huff, det er trist. Stakkars foreldre.

Jeg tenker også at dette er tøft for deg på minst to måter. For det første fordi det er vondt med jentene som døde, og i tillegg fordi det kommer så nærme at man til syvende og sist aldri har garantier mht hvordan det går med ens kjære.

Sikkert ikke så enkelt å la være å bekymre seg for at det skal skje henne noe også når hun er såpass langt unna. Heldigvis går det som regel bra :-)

[Gjest Tenker mye på dette]

Jeg diskuterte dette nøye med folk som hadde jobbet mye med barn og unge i forbindelse med min manns begravelse. Deres råd var helt klare; dersom barna selv ønsket det og ble forberedt på hva de ville få se, så anbefalte de det alltid.

Ja jeg skjønner, men dette var nok likevel et spesielt syn.

[Gjest xbellax]

Jeg diskuterte dette nøye med folk som hadde jobbet mye med barn og unge i forbindelse med min manns begravelse. Deres råd var helt klare; dersom barna selv ønsket det og ble forberedt på hva de ville få se, så anbefalte de det alltid.

Nja, enig til en viss grad, det er en forskjell på vanlige lik og de som er hardt skadet i ulykker.

[Gjest Tenker mye på dette]

Jeg tenker også at dette er tøft for deg på minst to måter. For det første fordi det er vondt med jentene som døde, og i tillegg fordi det kommer så nærme at man til syvende og sist aldri har garantier mht hvordan det går med ens kjære.

Sikkert ikke så enkelt å la være å bekymre seg for at det skal skje henne noe også når hun er såpass langt unna. Heldigvis går det som regel bra :-)

Ja, det ble ikke noe lettere å sende henne avgårde etter dette, men hun sier selv at dette har fått henne til å skjønne hvor for ting kan skje.

Man har ingen garantier, må bare håpe at de bruker fornuften sin og hører på formaningene.

[frosken]

Ja jeg skjønner, men dette var nok likevel et spesielt syn.

Hvis hun var helt uforberedt på hva hun kom til å få se, så kan det ha vært tøft. Hvis hun derimot var forberedt, så tror jeg hun valgte riktig. Det er noe med å se at det virkelig har skjedd, da slipper hun i det minste å spekulere på hvordan de så ut.

[frosken]

Nja, enig til en viss grad, det er en forskjell på vanlige lik og de som er hardt skadet i ulykker.

I følge de jeg diskuterte dette med, så var det avgjørende momentet hvorvidt folk ble forberedt på det de kom til å få se eller ikke. Dette praktiserte de også i forhold til barn.

[Gjest Tenker mye på dette.]

Hvis hun var helt uforberedt på hva hun kom til å få se, så kan det ha vært tøft. Hvis hun derimot var forberedt, så tror jeg hun valgte riktig. Det er noe med å se at det virkelig har skjedd, da slipper hun i det minste å spekulere på hvordan de så ut.

Hun hadde hørt rykter, men var nok ganske uforberedt når det gjaldt den ene.

[Gjest xbellax]

I følge de jeg diskuterte dette med, så var det avgjørende momentet hvorvidt folk ble forberedt på det de kom til å få se eller ikke. Dette praktiserte de også i forhold til barn.

Problemet er at man i mange tilfeller, når det gjelder nære venner som har vært utsatt for harde trafikkulykker, ikke kan forberedes på det synet som venter. Man har rett og slett ikke begreper hvor ille det kan være. Og så har vi den vanlige: "vedkommende kan fortsatt kan være i sjokk over tapet og dermed miste denne "du er advart" informasjonen", som også gjelder her.

[Gjest Tenker mye på dette.]

Problemet er at man i mange tilfeller, når det gjelder nære venner som har vært utsatt for harde trafikkulykker, ikke kan forberedes på det synet som venter. Man har rett og slett ikke begreper hvor ille det kan være. Og så har vi den vanlige: "vedkommende kan fortsatt kan være i sjokk over tapet og dermed miste denne "du er advart" informasjonen", som også gjelder her.

Ja, det er godt mulig. Jeg vil tro at det er et syn som vil feste seg på netthinna for alltid.

Jeg synes det hadde vært best om hun kunne huske dem som de var, men jeg er ingen ekspert på dette.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, det er godt mulig. Jeg vil tro at det er et syn som vil feste seg på netthinna for alltid.

Jeg synes det hadde vært best om hun kunne huske dem som de var, men jeg er ingen ekspert på dette.

Jeg tror hun vil nok huske dem som de var.

Og hun vil bearbeide synet over tid.

Det viktigste du kan gjøre er å bare være til stede. Tilgjengelig om hun ønsker det. Hjelpe til å dra henne ut- eller oppmuntre til samvær med venner/kino etc etter hvert.