NHD: Sobril og eventuelle langtidsabstinenser

[Gjest sobrilseponering]

Jeg skrev her for litt over tre uker siden om min kommende sobrilseponering. Du sa jeg kunne hoppe i det og slutte rett fra 30 mg, noe jeg gjorde. Uke en var et helvete, uke to var heller ikke noe særlig. Nå har de verste symtomene naturlig nok gitt seg, men jeg sliter med angst og føler meg mer deprimert enn jeg har gjort på lange tider. Jeg er lei meg og bekymret for dette.

1)Kan det være en del abstinenser som sitter igjen, eller er det lett å gli inn i en depresjon etter en slik seponering?

2)Hvor lenge kan en ha ulike former for abstinens etter en seponering? Jeg gikk på sobril i over et halvt år denne gangen.

Jeg er lettet over at jeg har sluttet og rører ikke sobril. Jeg var hundre ganger mer frynsete og ustabil før seponeringen enn nå. Men nå om dagen gråter jeg i ett sett og de siste dagene kjennes det ut som om lyset har sluknet inne i meg.... Det har utviklet seg spesielt raskt de siste dagene. Jeg har hatt langvarig belastning på meg denne våren, og jeg er veldig sliten.

Håper du svarer meg også denne gangen.

(Takk til vanilje.)

Mvh

[Gjest Psyk av alt]

Jeg er ikke nhd, men svarer alikevel.

Synes du er MEGA flink!

Jeg tipper at det du nå kjenner er "savn" etter sobrilen. Uten at jeg med sikkerhet kan si at det er slik.

[Gjest sobrilseponering]

Jeg er ikke nhd, men svarer alikevel.

Synes du er MEGA flink!

Jeg tipper at det du nå kjenner er "savn" etter sobrilen. Uten at jeg med sikkerhet kan si at det er slik.

Tusen takk. Jeg føler meg ikke flink. Men jeg er så langt nede og snakker bare stygt til meg selv. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg ikke greier la være.

Jeg gikk gjennom seponering helt alene i denne leiligheten min, og soebrilen lå i skapet. Abstinensene var fæle. Akkurat det er vel bra gjort, men jeg er så ulykkelig. Jeg kjenner på alt som har vært så vondt og traumatisk de siste par årene og er hudløs og mangler filter mot smerten. Men jeg har mye å sørge over og kanskje er dette en stor porsjon sorg. Problemet er at jeg har nok sorgfulle ting til å sørge resten av livet og det kan jeg jo ikke. Jeg vil ha det bra men tror ikke på det denne uken..

Takk for dine oppmuntrende ord.

[Gjest lillibeth]

Tusen takk. Jeg føler meg ikke flink. Men jeg er så langt nede og snakker bare stygt til meg selv. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg ikke greier la være.

Jeg gikk gjennom seponering helt alene i denne leiligheten min, og soebrilen lå i skapet. Abstinensene var fæle. Akkurat det er vel bra gjort, men jeg er så ulykkelig. Jeg kjenner på alt som har vært så vondt og traumatisk de siste par årene og er hudløs og mangler filter mot smerten. Men jeg har mye å sørge over og kanskje er dette en stor porsjon sorg. Problemet er at jeg har nok sorgfulle ting til å sørge resten av livet og det kan jeg jo ikke. Jeg vil ha det bra men tror ikke på det denne uken..

Takk for dine oppmuntrende ord.

Jeg har også seponert sobril fra 30-40 mg pr dag, til 0

Hadde ingen abstinenser overhode.

[Gjest Psyk av alt]

Tusen takk. Jeg føler meg ikke flink. Men jeg er så langt nede og snakker bare stygt til meg selv. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg ikke greier la være.

Jeg gikk gjennom seponering helt alene i denne leiligheten min, og soebrilen lå i skapet. Abstinensene var fæle. Akkurat det er vel bra gjort, men jeg er så ulykkelig. Jeg kjenner på alt som har vært så vondt og traumatisk de siste par årene og er hudløs og mangler filter mot smerten. Men jeg har mye å sørge over og kanskje er dette en stor porsjon sorg. Problemet er at jeg har nok sorgfulle ting til å sørge resten av livet og det kan jeg jo ikke. Jeg vil ha det bra men tror ikke på det denne uken..

Takk for dine oppmuntrende ord.

Stå på! Du vil greie det!

[Gjest sobrilseponering]

Jeg har også seponert sobril fra 30-40 mg pr dag, til 0

Hadde ingen abstinenser overhode.

Hvor lenge hadde du gått på sobril da? Jeg hadde vært oppe i høyere doser, og hadde gått på 30 mg i bare en ukes tid.

Fint at det gikk greit for deg.

[frosken]

Jeg kan ikke svare på det du spør om, men fikk lyst til å si at jeg håper du har noen du kan snakke med om tankene dine for tiden. Den stadige nedvurderingen og degraderingen av deg selv, vil kunne bli mindre fremtredende hvis du får drøftet tankene med noen.

[Gjest sobrilseponering]

Jeg kan ikke svare på det du spør om, men fikk lyst til å si at jeg håper du har noen du kan snakke med om tankene dine for tiden. Den stadige nedvurderingen og degraderingen av deg selv, vil kunne bli mindre fremtredende hvis du får drøftet tankene med noen.

Jeg har noen å snakke med. Men det er nok temmelig vanskelig for dem, for jeg er nok ikke lett å ha med å gjøre. Jeg føler at ting sitter så dypt i meg og er så befestet, og selv om jeg ikke vil se mørkt på livet, tar jeg ikke inn så bra det andre prøver å formidle til meg. Og så føler jeg meg håpløs på det området også..

Takk for svar.

[frosken]

Jeg har noen å snakke med. Men det er nok temmelig vanskelig for dem, for jeg er nok ikke lett å ha med å gjøre. Jeg føler at ting sitter så dypt i meg og er så befestet, og selv om jeg ikke vil se mørkt på livet, tar jeg ikke inn så bra det andre prøver å formidle til meg. Og så føler jeg meg håpløs på det området også..

Takk for svar.

Jeg synes noen ganger det kan være greit å tenke at man er inne i en labyrint, og at sett ovenfra så virker det opplagt at det finnes en vei ut av labyrinten, men når man står i labyrinten virker det umulig.

Slik jeg leser det du skriver, så formidler du en dyp tristhet som gjennomsyrer det meste akkurat nå. Sett utenifra så tenker jeg at det er slik du har det _akkurat nå_, og at det ikke betyr at du nødvendigvis har det slik om tre måneder. Kanskje ingen trøst for deg når hver dag er så tung.

[Gjest sobrilseponering]

Jeg synes noen ganger det kan være greit å tenke at man er inne i en labyrint, og at sett ovenfra så virker det opplagt at det finnes en vei ut av labyrinten, men når man står i labyrinten virker det umulig.

Slik jeg leser det du skriver, så formidler du en dyp tristhet som gjennomsyrer det meste akkurat nå. Sett utenifra så tenker jeg at det er slik du har det _akkurat nå_, og at det ikke betyr at du nødvendigvis har det slik om tre måneder. Kanskje ingen trøst for deg når hver dag er så tung.

Det er greit å lese. Jeg vet at å ikke føle håp ikke betyr at det ikke finnes håp. Men det forandre ikke på den følesesmessige tilstanden min. Jeg prøver å leve på tvers av følelsene mine i den grad jeg klarer det. Det er ubeskrivelig rotete og fælt rundt meg. Jeg rydder hvert tyvende minutt eller noe slikt... Det går ufattelig tregt men det er bedre enn ingenting. Jeg prøver å få i meg litt mat. Jeg prøver å snakke med folk på telefonen i ny og ne. Men venner kan jo bli trøtt av en når en er så dårlig selskap som jeg er. Så da skriver jeg her litt. Prøver å holde borte tankene om at jeg egentlig ikke ville betalt mye for livet mitt akkurat nå.

Man kan ikke sørge resten av livet selv om man forsåvidt har grunn for det. Men jeg har vært utsatt for belastninger så lenge nå og har ikke kunnet være svak eller falle sammen. Jeg har ikke bare meg selv å tenke på. Akkurat nå er jeg alene og da blir det verre. Jeg finner ikke veien ut, som du skriver. Og har mer angst enn på lenge. Jeg ville gjerne høre og lest svart på hvitt at det sannsynligvis er verre av seponeringen..At det er mulig, antagelig eller også sannsynlig forstår jeg med hodet. Trenger likevel å klamre meg til alle de halmstrå jeg kan.

Utrolig at det går an å samle opp så mye støv. For ikke å snakke om alle ting som ikke ligger på plassen sin. Og plassen den skulle lagt på er igjen okkupert av noe som slett ikke hører til på den plassen.Vet da søren hvor jeg skal begynne. Prosjekt husrengjøring. Et og et rom av ganger kanskje.

[Gjest klarakloke]

Mitt spørsmål er hvordan du kunne være hundre ganger mer frynsete før sobril seponering enn det h. du synes å befinne det i nå. det rimer ikke.

[Gjest sobrilseponering]

Mitt spørsmål er hvordan du kunne være hundre ganger mer frynsete før sobril seponering enn det h. du synes å befinne det i nå. det rimer ikke.

Det rimer absolutt. Jeg er langt nede nå, men å ha en evig abstinens i kroppen slik det var de tre siste månedene er mange ganger verre. Angsten kjennes annerledes ut. Jeg var aggressiv, mer ustabil i personligheten, mer høyt og lavt. Det kjennes annerledes ut etter seponeringen. Jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke seponerte, og vissheten om det hjalp meg gjennom de første dagene.

Sobrilseponering er forskjellig fra person til person, og jeg ble et vrak på slutten. Det er ikke helt lett å beskrive. Dette er tyngre og angsten er knugende, men jeg er ikke så ustabil. Jeg har ikke noen personlighetsforstyrrelse, men etter en stund på sobril pådrar jeg meg en midlertidig..

[Gjest no more pills]

Det rimer absolutt. Jeg er langt nede nå, men å ha en evig abstinens i kroppen slik det var de tre siste månedene er mange ganger verre. Angsten kjennes annerledes ut. Jeg var aggressiv, mer ustabil i personligheten, mer høyt og lavt. Det kjennes annerledes ut etter seponeringen. Jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke seponerte, og vissheten om det hjalp meg gjennom de første dagene.

Sobrilseponering er forskjellig fra person til person, og jeg ble et vrak på slutten. Det er ikke helt lett å beskrive. Dette er tyngre og angsten er knugende, men jeg er ikke så ustabil. Jeg har ikke noen personlighetsforstyrrelse, men etter en stund på sobril pådrar jeg meg en midlertidig..

Den skriver jeg under på. Slutta på en haug med benzo i vår jeg og. Lurer på om pfen har flatet ut for er ikke så ustabil lenger.

Kjenner også igjen reaksjonene etter å ha sluttet. Noe blir bedre, men noe blir verre på en måte? I det store og hele har jeg det nok bedre.

Har abstinenser ennå, det er tre måneder siden jeg slutta. Gått gjennom ulike faser. Først hadde jeg influensa og infeksjoner, så hadde jeg dårlig mage med diare og oppkast. Denne fasen er jeg rett og slett altfor skvetten. Skvetter av alt. Legene sier det er fordi jeg har sluttet å bedøve meg selv og det vil vare enda en stund.

Håper det går fortere for deg.

[Gjest sobrilseponering]

Den skriver jeg under på. Slutta på en haug med benzo i vår jeg og. Lurer på om pfen har flatet ut for er ikke så ustabil lenger.

Kjenner også igjen reaksjonene etter å ha sluttet. Noe blir bedre, men noe blir verre på en måte? I det store og hele har jeg det nok bedre.

Har abstinenser ennå, det er tre måneder siden jeg slutta. Gått gjennom ulike faser. Først hadde jeg influensa og infeksjoner, så hadde jeg dårlig mage med diare og oppkast. Denne fasen er jeg rett og slett altfor skvetten. Skvetter av alt. Legene sier det er fordi jeg har sluttet å bedøve meg selv og det vil vare enda en stund.

Håper det går fortere for deg.

Takk for at du svarte meg. Godt å ikke føle seg så totalt alene om opplevelser. Jeg tror nok jeg er ekstra filterløs disse dagene fordi jeg møter hele det bedritne livet mitt med sammenhengende flashbacks uten noe som helst av bedøvelse, selv om jeg slett ikke gikk rundt i en bedagelig lykkerus på sobril heller. Jeg hadde ikke klart å fungere i forhold til de utfordringene jeg hadde i livet uten sobril. Være mor, andre forpliktelser, få ting til å gå rundt osv. Det er jeg helt sikker på, for utfordringene ble igjen så ekstreme.

Det er trist at du sliter så mye enda, men det vil nok bli mye bedre etter hvert for deg. Du er klar over at det er sobrilen som plager deg i faser og det hjelper litt kanskje?

Jeg er så redd for at jeg har opplevd for mye vondt i livet til at det er håp for meg. Jeg samler ufrivillig på traumer og traumatiske perioder. Det meste av livet mitt har vært et traume. Og når jeg har trengt å bearbeide ting, har det kommet nye traumatiske perioder i stedet. Jeg har nok ikke spesielt gode odds. Jeg kan være sterk. Men jeg ville gjerne hatt det bra en gang.

[Gjest no more pills]

Takk for at du svarte meg. Godt å ikke føle seg så totalt alene om opplevelser. Jeg tror nok jeg er ekstra filterløs disse dagene fordi jeg møter hele det bedritne livet mitt med sammenhengende flashbacks uten noe som helst av bedøvelse, selv om jeg slett ikke gikk rundt i en bedagelig lykkerus på sobril heller. Jeg hadde ikke klart å fungere i forhold til de utfordringene jeg hadde i livet uten sobril. Være mor, andre forpliktelser, få ting til å gå rundt osv. Det er jeg helt sikker på, for utfordringene ble igjen så ekstreme.

Det er trist at du sliter så mye enda, men det vil nok bli mye bedre etter hvert for deg. Du er klar over at det er sobrilen som plager deg i faser og det hjelper litt kanskje?

Jeg er så redd for at jeg har opplevd for mye vondt i livet til at det er håp for meg. Jeg samler ufrivillig på traumer og traumatiske perioder. Det meste av livet mitt har vært et traume. Og når jeg har trengt å bearbeide ting, har det kommet nye traumatiske perioder i stedet. Jeg har nok ikke spesielt gode odds. Jeg kan være sterk. Men jeg ville gjerne hatt det bra en gang.

Jeg kan også skrive under på at hele livet mitt har bestått av mange traumer. Men på en måte så følte jeg at de ble forsterket etter seponeringen også.

''Jeg tror nok jeg er ekstra filterløs disse dagene fordi jeg møter hele det bedritne livet mitt med sammenhengende flashbacks uten noe som helst av bedøvelse''

Dette kan jeg også skrive under på. Gått gjennom mange faser etter at jeg sluttet og det du beskriver nå er en av dem. Men det er bedre nå. En periode var jeg så skvetten og så skygger ved høylys dag. Jeg skalv av små ting, som feks at jeg fant noen ekle insekter på altanen min (som var lett å fjerne).

Det har også vært en sorgfase hvor jeg måtte bearbeide tapet av pillene, men også tapene og traumene jeg har opplevd i livet. Jeg sov dårlig, spiste minimalt og hadde et elendig immunforsvar.

Så jeg tok mot en innleggelse på to uker fordi jeg var så nedslitt. Det hjalp meg mye og nå er disse tingene blitt mye svakere.

Tror nok det går over for deg også etterhvert, men vil råde deg til å ta i mot den hjelpen du kan få nå, inkl innleggelse hvis du har mulighet til det. Kanskje du trenger å roe hele systemet ditt og det er viktig med søvn og regelmessige måltider. Nå vet jeg ikke hvordan dette fungerer for deg men hos meg så ble det skakkkjørt.

Så jeg kan bare si: Hold ut, for det vil bedre seg, litt etter litt! Og jeg angrer ikke på at jeg sluttet, er myye roligere nå, selv om jeg fortsatt har en god del angst. Og jeg er ikke nevneverdig ustabil lenger heller, så lurer på om pfen har begynt å forlate meg nå.

Vær så snill med deg selv som du kan. Spis godt og næringsrikt, få nok søvn, gå små turer i frisk luft, hold deg aktiv så mye du klarer, vær sammen med noen du føler deg vel med, dull med deg selv så mye du kan. Da forteller du deg selv at du er verdt mye.

Kjenner til tanken om at ting aldri vil gå over, har opplevd for mange traumer. Men tror kanskje at slike tanker blir veldig forsterket etter avgiftning. En kan bli veldig skjør, lettskremt, skvetten. Men det går over sa legene til meg.

Det er nå 2,5 mnd siden jeg var ferdig med nedtrapping og det begynner å bedre seg litt nå. Og jeg gikk på disse pillene i sikkert 1,5 år. Så det er håp, hold ut, det blir bedre ;o)

[Gjest klarakloke]

Det rimer absolutt. Jeg er langt nede nå, men å ha en evig abstinens i kroppen slik det var de tre siste månedene er mange ganger verre. Angsten kjennes annerledes ut. Jeg var aggressiv, mer ustabil i personligheten, mer høyt og lavt. Det kjennes annerledes ut etter seponeringen. Jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke seponerte, og vissheten om det hjalp meg gjennom de første dagene.

Sobrilseponering er forskjellig fra person til person, og jeg ble et vrak på slutten. Det er ikke helt lett å beskrive. Dette er tyngre og angsten er knugende, men jeg er ikke så ustabil. Jeg har ikke noen personlighetsforstyrrelse, men etter en stund på sobril pådrar jeg meg en midlertidig..

Bruker selv benzo mot angst, men det du beskriver kjenner jeg ikke til. De hjelper meg mot angsten, og hadde jeg ikke brukt dem hadde det blitt enda mer angst og livet enda mer begrenset enn det allerede er.

Håper du finner deg selv igjen:=))

[Gjest klarakloke]

Takk for at du svarte meg. Godt å ikke føle seg så totalt alene om opplevelser. Jeg tror nok jeg er ekstra filterløs disse dagene fordi jeg møter hele det bedritne livet mitt med sammenhengende flashbacks uten noe som helst av bedøvelse, selv om jeg slett ikke gikk rundt i en bedagelig lykkerus på sobril heller. Jeg hadde ikke klart å fungere i forhold til de utfordringene jeg hadde i livet uten sobril. Være mor, andre forpliktelser, få ting til å gå rundt osv. Det er jeg helt sikker på, for utfordringene ble igjen så ekstreme.

Det er trist at du sliter så mye enda, men det vil nok bli mye bedre etter hvert for deg. Du er klar over at det er sobrilen som plager deg i faser og det hjelper litt kanskje?

Jeg er så redd for at jeg har opplevd for mye vondt i livet til at det er håp for meg. Jeg samler ufrivillig på traumer og traumatiske perioder. Det meste av livet mitt har vært et traume. Og når jeg har trengt å bearbeide ting, har det kommet nye traumatiske perioder i stedet. Jeg har nok ikke spesielt gode odds. Jeg kan være sterk. Men jeg ville gjerne hatt det bra en gang.

Men du- du skriver at du hadde så mye angst at du ikke hadde noe valg annet enn å begynne på sobril for noen måneder siden hvis jeg forstår deg rett. Hvor er blitt av denne angsten?

Vi vet jo alle at benzo og (og heller ikke AD) heler oss, de døyver angsten og symptomene. Da vil jeg se det som soleklart at angsten vender tilbake når man seponerer, med mindre man kun har perioder med angst da. ?? Hvis det går an?? Meg er det kronisk på iallefall.

har snakket med folk som har brukt benzo og seponert før, og de kunne fortelle at angsten vendte tilbake som den var før etter seponering. Ellers ville jo benzo vært vidundermiddel nr,1. ikke bivirkninger og man er frisk etter noen måneder.

rotete skrevet, men håper du forstår hva jeg mener?

Hvor mye sobril brukte du?

Kjenner forøvrig oppegående folk på over sytti som har brukt benzo siden den kom på 60 tallet. Og de sier den har hjulpet dem gjennom livet - til å leve et tilnærmet normalt liv. En psykiater bekreftet også dette for meg.

men vi er vel forskjellige. men jeg er så lei denne benzo hetsen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1)Kan det være en del abstinenser som sitter igjen, eller er det lett å gli inn i en depresjon etter en slik seponering?

S: Det kan fortsatt være abstinenslignende symptomer som sitter igjen. Dette er ikke i motsetning til at også det du tok Sobril mot, kan ha kommet tilbake i noen grad. Langvarig bruk av benzo kan også gi en asteni/kraft-/energiløshet som ligner på depresjon.

2)Hvor lenge kan en ha ulike former for abstinens etter en seponering? Jeg gikk på sobril i over et halvt år denne gangen.

S: Etter 3-4 mnd bør det være helt over.

[Gjest sobrilseponering]

1)Kan det være en del abstinenser som sitter igjen, eller er det lett å gli inn i en depresjon etter en slik seponering?

S: Det kan fortsatt være abstinenslignende symptomer som sitter igjen. Dette er ikke i motsetning til at også det du tok Sobril mot, kan ha kommet tilbake i noen grad. Langvarig bruk av benzo kan også gi en asteni/kraft-/energiløshet som ligner på depresjon.

2)Hvor lenge kan en ha ulike former for abstinens etter en seponering? Jeg gikk på sobril i over et halvt år denne gangen.

S: Etter 3-4 mnd bør det være helt over.

Tusen takk for svar.

[vanilje]

Åå, så glad jeg ble for å lese at du har klart dette!! Gratulerer med en innsats som burde belønnes med flere gullmedaljer!

Ellers har jeg ikke så mange glupe svar på det du sliter med nå, men jeg tenker at nå må du face det du opprinnelig tok sobril for å dempe. Men du må finne andre måter å takle dette på, og jeg er veldig glad for at du skriver at du ikke vil ta sobril igjen.

For meg hjelper nozinan, men vet at mange har liten effekt av den.

Tenker masse på deg og krysser alt av fingre for deg i tiden fremover

hilsen