Ond sirkel..

[Gjest Tea30]

Hvordan kan man bryte en ond sirkel?

Jeg har kommet inn i en ond sirkel. Med masse angst for alt og ingenting. Jeg kommer meg ikke videre. Tør ikke gå ut av døra.

Jeg vet egentlig ikke hva som har skjedd meg. Det bare plutselig ble sånn. Mulig det ble for mye for meg psykisk.

Nå har jeg havnet i en ond sirkel. Kommer meg liksom ingen vei. Panikken stiger.

Pokker og. Jeg vil ikke ha det sånn.

Jeg trenger å få kontrollen over pusten og kroppen min tilbake.

Men hvordan skal jeg klare det? Å slappe av?..

[Gjest xbellax]

Du bryter sirkelen ved å "gi faen", skjønt det kan være fantastisk vanskelig ved angst. Jeg vil råde deg til å konsentrere deg om å puste; innpust i 3 etapper- munnen, langt ned i halsen, deretter fyller du opp lungene. Samme etappen tilbake, hold den litt på hvert sted. Dype drag som varer i flere sekunder. Du skal forsøke å blokkere alt annet som skjer rundt deg og kun fokusere på innpust og utpust -som om det var det viktigste i dette livet. Kommer du deg ikke ut snart vil du bli helt fanget, forsøk i små etapper, ørsmå steg på utsiden. Ring venner, be dem komme innom deg på veien til feks en cafè slik at du kan bruke dem som krykke i en periode. Deretter trenger du å holde deg i aktivitet, fysisk aktivitet. Reduser sukker og koffein i mat/drikke, dette trigger angst. Med angst kommer som regel grubling ->depresjon, nok en gang -hold deg i aktivitet, inviter noen over, snakk med noen om hvordan du har det, les en bok, kryssord, gjør noe slik at du bruker tankene dine på noe annet enn å gruble.

Kartlegg konkret hva du er redd for, skriv også ned forslag til løsninger. Er problemene konkret er de enklere å løse.

Tvihold på din sunne fornuft; eks -"ingenting kommer til å skje om jeg går ut døren, ubehagelig, helt jævelig - men jeg dør ikke av det. Jo mer jeg øver meg på dette desto mindre vondt vil det bli. Dette skal jeg vinne over". Skulle du føle at du sitter fast i situasjonen så ring legen din og be om henvisning til en behandler. Ingen skam å få hjelp, det kan bli for mye å takle alene for enhver.

[willow]

Jeg kan forstå deg. Kom til å skrive et ond-sirkel-innlegg her selv, før jeg så ditt (depresjon dog, ikke angst). JEg har kommet meg forbi angsten. Heldigvis. "Bare" halve problemet gjenstår (depresjonen).

Jeg liker det som ble skrevet før meg. Det er mye sant der. Det eneste du trenger å passe på når du "pusher" deg selv, er at du ikke tar i for mye. Det er ikke alt du har nødt til å gjøre. For eksempel hadde jeg angst for å snakke på torsdagsmøtene i NRK-redaksjonen jeg jobba i, der det var ca 40 litt vel hippe folk. Da fikk jeg klar beskjed fra psykologen min om at det behøvde jeg da ikke. Men: om trangen ble sterk, og jeg følte jeg ville si noe, skulle jeg ikke la det stoppe meg. Altså ikke gjør noe bare for å gjøre det.

Ta små steg. De blir store tilsammen.

KLEM!