Til NHD: Angående smerter og depresjon

[Gjest Kaja 20]

Takker for svar på tidligere innlegg Hva kan jeg eventuelt forvente meg at de vil gjøre på psykosomatisk avdeling,Rikshospitalet? Var nemlig en psykiater som nevnte den avdelingen en gang, men jeg forstod ikke helt hva en henvisning til den avdelingen går ut på. Hva kan eventuelt de gjøre, som en psykiater på poliklinikken min ikke kan gjøre? Er det for å kartlegge hvorvidt mitt problem er psykisk eller fysisk? Eller er det for å prøve ut flere medisiner? I så tilfelle; hvorfor må jeg helt til Rikshospitalet for å prøve ut nye medisiner? Kan de vurdere ECT-behandling,eller vil ikke det ha noe for seg i mitt tilfelle tror du? Trodde liksom at den psyk.poliklinikken på sykehuset mitt kunne ta seg av alt dette. Beklager at det blir så mange spørsmål, men jeg er så desperat etter å få livet mitt tilbake. Var så fint fungerende før jeg ble syk, og nå er alt bare et eneste rot. Savner sånn å kunne føle at ting faller på plass og ordner seg. Jeg savner rett og slett å kunne føle skikkelig glede igjen. Sukk...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Av ditt første innlegg leste jeg at en fortsatt ikke har noen sikker forklaring på smertene. Derfor mener jeg diagnostikk er det viktigste. Det er ingen ulempe å overlate det til de beste.

[Gjest Grågrønn]

Hei.

Ville bare tilføye litt, kanskje du vet dette allerede men.... :-)

Jeg tror at uansett om det er fysisk, så henger psyken og fysikken sammen.

Irritabel tarm er jo en sårbarhet som vil trigges hvis man er veldig stressett/redd/deprimert.

Når du har stress på deg, av ymse slag vil nervesystemet sette i gang det som er "alarm" beredskapen vi har. Det betyr at blodet går fra mage tarmsystemet og til hodet, armer, ben og hjertet slik at vi mobiliserer for "kamp" eller flukt. Dette gjør igjen at en evt sårbarhet i fh til magen vil forværres når dette systemet trigges.

Slik sett er det absolutt nyttig å jobbe med psyken også, for å om mulig dempe/minimere det som setter i gang dette alarmssystemet i kroppen. Enten ved å minimere stress, eller ved å endre hva du blir stresset av. Så uansett er det ikke meningsløst å jobbe med det psykiske hvis man plages med magen. Jeg har selv ulcerøs colitt, og har vært bra nå i lang lang tid. Jeg er mer "avslappet" nå enn jeg var tidligere, da jeg var veldig på vakt, og redd for veldig mye. Nå er jeg ikke det, og magen er mye bedre.

Du kan lese mer om det hvis du søker på det autonome nervesystemet.