NHD: Anoreksi og tvangsbehandling

[bama85]

NHD, når mener du at man skal/kan igangsette tvangsbehandling av en person med anoreksi?

Skal pasienten være så dårlig at det nærmest oppstår organsvikt eller bør det sette i gang før?

Hvilket syn har du på tvangsbehandling av anorektikere?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Anoreksien må være av en slik alvorlighetsgrad (symptomer og funksjonssvikt) at kravet til "alvorlig sinnslidelse" er oppfylt.

Farlighetskriteriet må være oppfylt i forhold til egen alvorlig helseskade/død.

Behandlingskriteriet må være oppfylt.

Frivillig behandling må ha vært forsøkt lenge nok og alvorlig nok uten at en har oppnådd særlig fremgang.

Vi behanldler de alvorligste tilfellene i landet på tvang. I alle disse tilfellene har jeg vært helt klar på at tvang var riktig og nødvendig. Inngrepet er alvorlig, men konsekvensene av å ikke tvangsbehandle er langt alvorligere.

Behandlingstiden på tvang har vært 6-9 mnd. Deretter har frivillig behandlingi en spesialavdeling vært mulig.

[bama85]

Anoreksien må være av en slik alvorlighetsgrad (symptomer og funksjonssvikt) at kravet til "alvorlig sinnslidelse" er oppfylt.

Farlighetskriteriet må være oppfylt i forhold til egen alvorlig helseskade/død.

Behandlingskriteriet må være oppfylt.

Frivillig behandling må ha vært forsøkt lenge nok og alvorlig nok uten at en har oppnådd særlig fremgang.

Vi behanldler de alvorligste tilfellene i landet på tvang. I alle disse tilfellene har jeg vært helt klar på at tvang var riktig og nødvendig. Inngrepet er alvorlig, men konsekvensene av å ikke tvangsbehandle er langt alvorligere.

Behandlingstiden på tvang har vært 6-9 mnd. Deretter har frivillig behandlingi en spesialavdeling vært mulig.

Jeg er selv blitt behandlet med tvang flere ganger. Sist varte det i 12 måneder.

Etter å ha lest i journal, opplever jeg at det var "krangling" mellom psykiatrisk og medisinsk om når det skulle startes med tvangsernæring. Medisinsk mente det måtte være organsvikt tilstede, men psykiatrisk mente det var mange andre farlige symptomer tilstede og ville at det skulle startes. Jeg ble en kasteball mellom akuttavdeling på medisinsk og lukket avdeling på psykiatrisk. Ingen ville ha meg og BMI-en min gikk under 10. RKT i Bodø, der spesialavdelingen for spiseforstyrrelser i Nord-Norge er, ville heller ikke ha meg, fordi jeg var på tvang. Tilslutt ble jeg likevel behandlet med tvang på medisinsk i halv annen måned før jeg ble overført til psykatrisk, der de fortsatte med tvangsbehandling i nesten ett år til.

Jeg ble bedre, og fikk etterhvert også behandling i Sverige og jeg er nå blitt veldig bra. Anoreksi i remisjon, som psykologen sier:-)

Jeg glemte å nevne at jeg var 20 år i denne tiden.

Jeg bare stusser litt over hvorfor det nesten gikk prestisje i saken om en alvorlig syk anorektiker (noe jeg leste i journalen min at det gjorde).

Og hvorfor behandlingen av alvorlig syke anorektikere ikke er bedre i Norge enn den er. Hva mener du om behandlingstilbudet til anorektikere i landet vårt, mener du det er adekvat?

Det er bare ettertanker som kommer nå rundt tiden før. Spesielt denne situasjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er selv blitt behandlet med tvang flere ganger. Sist varte det i 12 måneder.

Etter å ha lest i journal, opplever jeg at det var "krangling" mellom psykiatrisk og medisinsk om når det skulle startes med tvangsernæring. Medisinsk mente det måtte være organsvikt tilstede, men psykiatrisk mente det var mange andre farlige symptomer tilstede og ville at det skulle startes. Jeg ble en kasteball mellom akuttavdeling på medisinsk og lukket avdeling på psykiatrisk. Ingen ville ha meg og BMI-en min gikk under 10. RKT i Bodø, der spesialavdelingen for spiseforstyrrelser i Nord-Norge er, ville heller ikke ha meg, fordi jeg var på tvang. Tilslutt ble jeg likevel behandlet med tvang på medisinsk i halv annen måned før jeg ble overført til psykatrisk, der de fortsatte med tvangsbehandling i nesten ett år til.

Jeg ble bedre, og fikk etterhvert også behandling i Sverige og jeg er nå blitt veldig bra. Anoreksi i remisjon, som psykologen sier:-)

Jeg glemte å nevne at jeg var 20 år i denne tiden.

Jeg bare stusser litt over hvorfor det nesten gikk prestisje i saken om en alvorlig syk anorektiker (noe jeg leste i journalen min at det gjorde).

Og hvorfor behandlingen av alvorlig syke anorektikere ikke er bedre i Norge enn den er. Hva mener du om behandlingstilbudet til anorektikere i landet vårt, mener du det er adekvat?

Det er bare ettertanker som kommer nå rundt tiden før. Spesielt denne situasjonen.

Siden søknadene er så mange til vår avdeling, antar jeg at behandlingstilbudet ikke er tilstrekkelig utbygd. I hvert fall ikke til de aller dårligste.

[bama85]

Siden søknadene er så mange til vår avdeling, antar jeg at behandlingstilbudet ikke er tilstrekkelig utbygd. I hvert fall ikke til de aller dårligste.

Nettopp. Jeg ble søkt flere plasser, blant annet RASP, men det er ikke bare å få plass når man trenger den med en eneste gang.