Borderline og selvmordstrusler/tanker

[Gjest seriøse svar ønskes]

Om en borderliner i all sin fortvilelse og smerte pga samvlivsbrudd og ensomhet kommer med stadige selvmordstrusler fordi h*n ikke holder ut etc - hvordan takler man som eks best slike situasjoner når avvisning og hardhet ikke hjelper?

Hva kan man si?

Kan en si "ja, bare gjør det"? Og om så skjønt - hva om dette fører til at vedkommede faktsik gjør alvor utav det - har man da et ansvar (vet at alle voksne har ansvar for eget liv etc.men..)?

Statistisk sett: hvor ofte gjør en borderliner, som forøvrig også er impulsiv, alvor utav en slik trussel?

Ps. Jeg skjærer ikke med dette alle borderlinere under en kam, da jeg vet det finnes grader av denne pf.

[Gjest D*lilith]

Jeg tror ikke det finnes noen korrekte svar på dette!

Selvsakt er alle ansvarlige for sitt eget liv,men hvis noen kan gjøre noe for å unngå at noen tar selvmord,må man jo gjøre det.

Husker bror min truet med selvmord,da sa samboeren min "Ja bare gjør det".

Han prøvde flere ganger og klarte det til slutt.

[Gjest seriøse svar ønskes]

"Statistisk sett: hvor ofte gjør en borderliner, som forøvrig også er impulsiv, alvor utav en slik trussel?"

Her kom ikke med at vedkommede i tillegg er agressiv og oppleves som manipulerende.

[Gjest xbellax]

"Statistisk sett: hvor ofte gjør en borderliner, som forøvrig også er impulsiv, alvor utav en slik trussel?"

Her kom ikke med at vedkommede i tillegg er agressiv og oppleves som manipulerende.

Vis bestemthet og "velkommenhet". Mao; fortell vedkommende at du mer enn gjerne støtter ham/henne i denne krisen og det å finne tilbake til et stødig liv, men at det faktisk blir for tungt for deg/dere å forholde dere til selvmordstruslene og at dette bør vedkommende søke profesjonell hjelp for. La deg ikke rive med dersom vedkommende stadig kommer med slike trusler, vedkommende har et eget ansvar for sitt liv. Man kan støtte, holde et menneske i hånden til stormen gir seg, man kan lytte og snakke med, men man kan ikke holde et annet menneske i live. Jeg råder deg til å være mer ærlig med vedkommende, si at det faktisk gjør vondt og at du ikke vet hvordan du skal forholde deg til truslene, og at du heller ikke kan gjøre annet enn å være vedk`s venn. Oppmuntr vedk til å søke hjelp, dersom han/hun ikke ønsker dette, - vel, det er deres valg og deres liv.

[serenity777]

Vanskelig da det vel dreier seg om både ekte følelser og manipulasjon. Jeg tror jeg ville ringt noen som har autoritet over vedkommende (foreldre, politiet (hvis det er veldig grovt), psykiater, el)). Vedkommende må jo se at det ikke "nytter" og at vedkommende vinner noe på å true.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ville sagt at jeg stiller opp som venn. Det forutsetter at selvmordtrusler opphører da jeg ikke kan gjøre noe med dette.

Selvmordstanker må en ta opp med det profesjonelle helsevesenet.

[Gjest hitmaker]

''Kan en si "ja, bare gjør det"? Og om så skjønt - hva om dette fører til at vedkommede faktsik gjør alvor utav det - har man da et ansvar (vet at alle voksne har ansvar for eget liv etc.men..)?''

Hvorfor må du si "bare gjør det"? Er det ikke litt arrogant å si noe sånt?

Hva med feks å heller si: "Det må du ta ansvaret for selv, hva med å oppsøke hjelp når du får det sånn"?

Eller "Jeg har ikke kompetanse til å hjelpe deg med selvmordstanker, kan du ringe behandleren din"?

etc

[Gjest hitmaker]

"Statistisk sett: hvor ofte gjør en borderliner, som forøvrig også er impulsiv, alvor utav en slik trussel?"

Her kom ikke med at vedkommede i tillegg er agressiv og oppleves som manipulerende.

''Statistisk sett: hvor ofte gjør en borderliner, som forøvrig også er impulsiv, alvor utav en slik trussel?"

Jeg er ikke NHD, men tror at statistikken er litt høyere enn for andre psykiske lidelser. En del borderlinere tar seg selv av dage ved et uhell i ren fortvilelse og desperasjon. Etter det jeg har forstått er det oftere feilberegning/impulsivitet enn planlagt selvmord.