Gjest Villniss Skrevet 31. juli 2008 Skrevet 31. juli 2008 Jeg føler meg så veldig sliten igjen. Så nedfor og tung til sinns, liksom. Får tanker om at verden ville hatt det bedre uten meg, at barna mine ville hatt det bedre... Hvor psyk er jeg, på en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er det meste), når jeg i dag til og med fortalte barna mine at jeg tror de må få en ny mamma...? At ikke jeg klarer å være mamma lengre... På en måte håper jeg du svarer 5, fordi det da blir det "sparket i ræva" som jeg trenger for å oppsøke hjelpeapparatet igjen. Vil på INGEN MÅTE skade barna mine!!! De er det kjæreste jeg har, men det ER så vanskelig.... Til helga har jeg barnefri. Hvorfor dras jeg mot tankene om å gjøre slutt på alt, da...? Hjelp..... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 31. juli 2008 Skrevet 31. juli 2008 Når en mor får slike tanker, er det en klar femmer. Har du urimelige krav til deg? Alt for mange oppgaver som du må utføre? Hvis det er slik, må du skaffe deg avlastning/hjelp. Det kan du få hos de kommunale tjenestene. Er kravene rimelige/vanlige, og du tross dette har det slik, bør du gå til fastlegen for å få behandling for depresjonen din. 0 Siter
Gjest Villniss Skrevet 1. august 2008 Skrevet 1. august 2008 Når en mor får slike tanker, er det en klar femmer. Har du urimelige krav til deg? Alt for mange oppgaver som du må utføre? Hvis det er slik, må du skaffe deg avlastning/hjelp. Det kan du få hos de kommunale tjenestene. Er kravene rimelige/vanlige, og du tross dette har det slik, bør du gå til fastlegen for å få behandling for depresjonen din. Tusen takk for svar. :-) Kravene til meg er nok for tida rimelige, så i dag tok jeg kontakt med legen. Fikk time til uka. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.