Teit å skrive brev? + behandling av depresjon

[Arden]

Jeg sliter veldig for tiden. Har omtrent alle symptomer på depresjon, og nå har det vedvart mer eller mindre helt siden april (med et opphold på to-tre uker før sommeren). Graden av symptomene har variert, men den siste uka har jeg merket at jeg er blitt verre. Hukommelsen og konsentrasjonen er helt på bærtur, noe jeg synes er flaut. Dessuten sover jeg dårlig, trøstespiser (og kaster opp av og til), har en veldig følelse av nedstemthet og maktesløshet, og jeg har mistet all evne til å se framover. Alt ser svart ut når jeg tenker på framtida.

Jeg har i tillegg (udiagnositert og ubehandlet) bulimi, og jeg er i en veldig vanskelig livssituasjon som sannsynligvis er årsaken til depresjonen.

Var regelmessig hos fastlegen min fra april, men pga. ferie er det nå to mnd siden jeg har vært der. Sist jeg snakket med ham var jeg i en god periode, men etter dette har det bare gått nedover. Nå skal jeg snart tilbake til ham, og jeg gruer meg enormt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal formidle hvordan jeg har hatt det den siste tiden, men jeg MÅ få hjelp nå av en eller annen slag. Holder ikke ut dette mer. Jeg er ganske dårlig til å ordlegge meg muntlig, men skriftlig er det noe bedre. Derfor lurer jeg på om det er teit å skrive et brev som jeg kan gi til legen mens jeg er der? Er dette noe som er vanlig, eller vil legen synes det er helt høl i hue? Er så livredd for å ikke bli tatt på alvor, og at jeg går ut derifra igjen uten at noe har skjedd.

En annen ting (sorry om dette blir langt). Hva er best behandling av det som sannsynligvis er mine diagnoser (depresjon + bulimi). Jeg vil helst ikke ta antidepressiva.

[Imelis]

Jeg har skrevet flere brev til legen min og har fått ros fra han for det. Så skriv et brev du, anbefales veldig da jeg også har vanskelig for å ordlegge meg muntlig.

[Arden]

Jeg har skrevet flere brev til legen min og har fått ros fra han for det. Så skriv et brev du, anbefales veldig da jeg også har vanskelig for å ordlegge meg muntlig.

Takk for svar. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at vi sitter der i total stillhet mens han leser brevet mitt. Kommer til å føle meg så liten og svak liksom. Fy, som jeg gruer meg.

[Imelis]

Takk for svar. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at vi sitter der i total stillhet mens han leser brevet mitt. Kommer til å føle meg så liten og svak liksom. Fy, som jeg gruer meg.

Ja det er ikke noe særlig god følelse å se legen lese brevet. Det har jeg også erfart. Men jeg overlevde, og det var en lettelse etterpå, det å vite at jeg hadde fått fortalt alt jeg hadde på hjertet.

Men jeg har også ved et par anledninger levert brevet (i lukket konvolutt) i resepsjonen noen dager før, og da var det ferdig lest til jeg kom til timen. Det var en veldig grei løsning.

Lykke til!

[Gjest Jente31]

Takk for svar. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at vi sitter der i total stillhet mens han leser brevet mitt. Kommer til å føle meg så liten og svak liksom. Fy, som jeg gruer meg.

Jeg vil anbefale deg å skrive et brev og sende legen din på forhånd, slik at han får lest det og forberedt seg til du kommer. Min erfaring er god når det gjelder dette. Evt kan du merke konvolutten med "bør leses før neste time" el.l.

Når du kommer til timen, kan du feks si; "har du lest brevet jeg sendte deg"?

Legger ved et utdrag av et brev jeg sendte inn til Lommelegen og som jeg hadde svært god nytte av og ønsker deg lykke til videre;

(Svart av dr. B.Barexstein)

''Mye av ditt spørsmål går ut på akkurat dette med møtet med legen, din legeskrekk, legens håndtering av dette m.v.

Det er ikke så rart du spør om dette, for det er jo en ny situasjon du skal inn i, som du ikke har opplevd før. Men det er der du skal være klar over at legen din med sikkerhet har håndtert tilsvarende problemstillinger svært mange ganger tidligere, og således møter deg profesjonelt og imøtekommende.

Det at du har sendt et "forhåndsbrev" til legen din, hvor du forbereder legen på deg og bl.a. din "legeskrekk", er helt ualminnelig smart gjort.

Hadde ikke du allerede gjort dette, var vel det noe av det første jeg hadde anbefalt deg !

Jeg har mottatt slike brev flere ganger, og jeg går også ut fra at det har de fleste leger. Som lege oppleves et slikt brev som svært nyttig, av mange årsaker. Man forbereder seg mentalt, faglig, følelesmessig osv., slik at den første konsultasjonen med pasienten på den måten glir greiere, enn om pasienten bare skulle ha steget inn døren, og så begynt "på scratch" å fortelle om seg selv og sine plager. Med dette brevet er "tonen" og problemstillingen slått an, og man er umiddelbart på bølgelengde og legen vet hva det dreier seg om, og ikke minst vil både legen og du finne det mye enklere å håndtere din legeskrekk, når du allerede har "stukket hull på byllen" på den måten.

Jeg er aldeles sikker på at din legeangst vil oppleves betydelig mindre plagsom enn du tenker at den vil gjøre, bare pga dette brevet alene, da du nå "vet at legen vet" at du har legeskrekk, og du derfor ikke trenger å sitte og forestille deg, prøve å ta deg sammen, skjule det eller hva som helst annet som ville vært et hinder for en fruktbar samtale med legen.

Du spør om hvor stor sjanse det er for at legen leser brevet. Jeg kan egentlig ikke tenke meg at en seriøs lege ikke ville lese et slikt viktig brev, og at enhver lege vil sette pris på slik informasjon før en konsultasjon, kan jeg bare bekrefte. Du vet, leger er som folk flest, vi liker å gjøre en jobb så bra som mulig, og da er det å bli forhåndsorientert slik, særdeles nyttig.''

[Arden]

Jeg vil anbefale deg å skrive et brev og sende legen din på forhånd, slik at han får lest det og forberedt seg til du kommer. Min erfaring er god når det gjelder dette. Evt kan du merke konvolutten med "bør leses før neste time" el.l.

Når du kommer til timen, kan du feks si; "har du lest brevet jeg sendte deg"?

Legger ved et utdrag av et brev jeg sendte inn til Lommelegen og som jeg hadde svært god nytte av og ønsker deg lykke til videre;

(Svart av dr. B.Barexstein)

''Mye av ditt spørsmål går ut på akkurat dette med møtet med legen, din legeskrekk, legens håndtering av dette m.v.

Det er ikke så rart du spør om dette, for det er jo en ny situasjon du skal inn i, som du ikke har opplevd før. Men det er der du skal være klar over at legen din med sikkerhet har håndtert tilsvarende problemstillinger svært mange ganger tidligere, og således møter deg profesjonelt og imøtekommende.

Det at du har sendt et "forhåndsbrev" til legen din, hvor du forbereder legen på deg og bl.a. din "legeskrekk", er helt ualminnelig smart gjort.

Hadde ikke du allerede gjort dette, var vel det noe av det første jeg hadde anbefalt deg !

Jeg har mottatt slike brev flere ganger, og jeg går også ut fra at det har de fleste leger. Som lege oppleves et slikt brev som svært nyttig, av mange årsaker. Man forbereder seg mentalt, faglig, følelesmessig osv., slik at den første konsultasjonen med pasienten på den måten glir greiere, enn om pasienten bare skulle ha steget inn døren, og så begynt "på scratch" å fortelle om seg selv og sine plager. Med dette brevet er "tonen" og problemstillingen slått an, og man er umiddelbart på bølgelengde og legen vet hva det dreier seg om, og ikke minst vil både legen og du finne det mye enklere å håndtere din legeskrekk, når du allerede har "stukket hull på byllen" på den måten.

Jeg er aldeles sikker på at din legeangst vil oppleves betydelig mindre plagsom enn du tenker at den vil gjøre, bare pga dette brevet alene, da du nå "vet at legen vet" at du har legeskrekk, og du derfor ikke trenger å sitte og forestille deg, prøve å ta deg sammen, skjule det eller hva som helst annet som ville vært et hinder for en fruktbar samtale med legen.

Du spør om hvor stor sjanse det er for at legen leser brevet. Jeg kan egentlig ikke tenke meg at en seriøs lege ikke ville lese et slikt viktig brev, og at enhver lege vil sette pris på slik informasjon før en konsultasjon, kan jeg bare bekrefte. Du vet, leger er som folk flest, vi liker å gjøre en jobb så bra som mulig, og da er det å bli forhåndsorientert slik, særdeles nyttig.''

Tusen takk for svar!! Dette var litt betryggende å lese. Da er dette kanskje ikke så unormalt og rart som jeg trodde? Må rett og slett tenke litt på dette tror jeg, men jeg må si jeg ble litt mer positivt innstilt til brevskriving etter dette innlegget ditt. :-)

[Arden]

Ja det er ikke noe særlig god følelse å se legen lese brevet. Det har jeg også erfart. Men jeg overlevde, og det var en lettelse etterpå, det å vite at jeg hadde fått fortalt alt jeg hadde på hjertet.

Men jeg har også ved et par anledninger levert brevet (i lukket konvolutt) i resepsjonen noen dager før, og da var det ferdig lest til jeg kom til timen. Det var en veldig grei løsning.

Lykke til!

Man overlever nok ja, det virker bare så uutholdelig skummelt. Tusen takk for svaret og erfaringene dine, Imelis! :-)

[Gjest Jente31]

Tusen takk for svar!! Dette var litt betryggende å lese. Da er dette kanskje ikke så unormalt og rart som jeg trodde? Må rett og slett tenke litt på dette tror jeg, men jeg må si jeg ble litt mer positivt innstilt til brevskriving etter dette innlegget ditt. :-)

Tror det er mer vanlig enn vi vet, jeg :-)

Hyggelig å høre at jeg kunne hjelpe :-)